Om å ta ansvar for andre sitt sosiale liv......

[Anonym bruker]

Sitter og er sur, fornærma, lei meg her i kveld.

Jeg og min søster bor i samme skolekrets, vi har barn på samme alder. Vi flyttet hjem for noen år tilbake. Hun kjenner bedre alle de andre mødrene rundt her, de finner på mye både sammen, og sammen med barna.

 

Jeg føler jeg ikke får innpass, inviterer på ting, blir invitert tilbake, men dette sporadiske, ikke planlagte det at folk stikker innom, det har uteblitt.

 

Min søster vet jeg ønsker å være med på ting, ikke bare pga meg, men fordi min eldste har slitt sosialt siden han begynte senere enn alle andre i barnehagen. Det har vært både plaging, og ekskludering.

 

Jeg vet min nevø trives godt med min gutt, og min gutt trives godt sammen med min nevø. Vi sitter ofte alene i helgene, min søsters mann har stort nettverk med familie etc. Jeg holder litt avstand da jeg ikke vil trenge meg på.

 

Men i dag ar de flere mødre som var samlet med barna utenfor noen sitt hjem, de var på offentlig lekeplass, og i skogen. Hadde med mat, og bare var ute

hele dagen.

 

Vi var hjemme, uten planer. Fikk vite det i etterkant, fra min mor. Følte det ar sårt. Kan jeg forvente at hun inviterer oss med?

 

Er det litt dårlig gjort. Hver gang jeg snakker om at gutten min sliter, snakker hun om hvor fint guttene leker sammen. De er sammen på fritiden en gang per uke ca. Min nevø er mye mere sammen med andre unger. At vi kan finne på ting sammen med dem, men det skjer jo aldri.

 

Hvorfor kan ikke alle bare være sammen? Blir helt paranoid av dette, at ingen vil være med oss. Kanskje det er pga meg ingen leker med guttungen. At alle

bare er skeptisk til oss.

 

Er skuffa, hun er fadder på vår gutt, og jeg føler vi trenger litt hjelp, har sagt det, hun har sagt hun kab hjelpe, men gjør det ikke. Tror nok han kommer til å bli lei seg når de andre snakker om det på skolen i morgen, at vi ikke var med.

 

Føler meg så stakkarslig, klengete og trengende. Er egentlig ikke sånn, heller tvert i mot. Tenker at det å flytte hit bare ar dumt. Var ikke sånn der vi bodde ør.

[Anonym bruker]

Sorry, man kan det tenkes at hun rett og slett ikke ønsker å ha deg med på alt, men ikke har samvitighet til å si det rett ut.

 

Skjønner at du vil være med, har selv inget nettverk så skjønner det vireklig. Men å føle at jeg er en veldedighetssak er min store skrekk. Hadde derfor aldri forventet at andre skulle ta ansvar for mitt sosiale liv.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg. Holder nok litt avstand fordi jeg ikke ønsker å være en veldedighetssak, noe hun (eller andre for den saksskyld) gjorde av ren plikt.

 

Fremdeles skuffet fordi hun ikke vil være med oss. Det er litt trist.

 

Vel, vel, får bare komme over det, og jobbe for mitt eget nettvetk.