alene mor???

[HF79]

Hei er det flere som føler seg som en alene mor, selv om samboer er i huset. Det gjøre her.

Ja han jobber til litt over 5 hver dag og fri i helgene, men når han er hjemme er han mest på data, sover eller ser på tv, for å si det slik, gjør akkurat slik som han vil. Spør aldri om jeg trenger noe hjelp eller om han skal ta henne litt så jeg får slappet av litt eller gjøre noe annet.

Jeg er ikke den som tør å nevne noe slikt for han for da blir vel helvete løs.

Er flik til å rydde i huset innimellom, for jeg har ikke alltid ork eller tid. Men vil jo at han skal bruke mer tid på datteren sin. Og hvis jeg ber han passe henne litt, himler han med øyne eller tvkontrollen blir slengt i sofaen for han var opptatt med noen annet. aaaaarhhhhhhhh.

Får bare lyst til å skrike innimellom.

Trenger litt inspirasjon her fra dere damer, begynner å bli litt lei nå.

[Silly80]

Jobber du og hvor gammel er barnet?

[mira76]

Du er sikkert ikke den eneste som har det sånn, mange vil nok kjenne seg igjen, men jeg synes ditt "tilfelle" virker litt verre enn "normalt".

Som far til barnet bør han ta ansvar, både for å bygge relasjon til sin datter, og for å avlaste deg!

 

Jeg er ingen ekspert på forhold, akkurat, men synes nesten du bare må si det rett ut og "slippe helvete løs", som du selv sier - for dere har mange år igjen som mamma og pappa, og jeg tror det vil slite deg ut å ha det sånn over lang tid.

Kanskje stiller han seg utenfor fordi han ikke vet helt hva han skal gjøre med babyen (eller husarbeidet, for den saks skyld), så kanskje må du være helt konkret.

"Kan du trille en tur med henne, jeg trenger en halvtime for meg selv?", "Kan du støvsuge gulvene? Jeg må amme og ta kveldsstellet" evt gi han valg så han føler at han har en viss form for kontroll over situasjonen: "Hva vil du helst, rydde barnerommet eller gi jenta mat?"

 

Håper dere finner ut av det, lykke til!!

[hoegbakk76]

Vet ikke hvor gammel deres datter er, men kan det tenkes at han er inne i en liten depresjon og at det har blitt for mye for han? Uansett, du må konfrontere han med dette og si at du ikke kan leve med situasjonen slik den er. At det både er sårende og veldig slitsomt for deg. At du ønsker å ha ham nært både deg og datteren, og at du ønsker hans engasjement.

Lykke til!

[HF79]

Ho er 19mnd no. Har bedt han om han kan ta henne ut på en liten trilletur i ny og ne, ta henne med ut for å handle. men det orker han ikke eller kan ikke med barnestolen. Selv om jeg har vist han hvordan den virker, så viser han lite innteresse for å lære seg det. Er som at jeg blir straffet for at jeg vill ha barn og han ikke. Er vel bare noe en må leve med enn så lenge.

[Tovehvit]

Ja og nei.

Her jobber far 100% nattevakt, og da sover han hele dagen.

Men han tar ungene når han har fri, fader, jeg hadde ikke akseptert annet.

 

Her har vi 3 fra alderen 4-6-9 og en liten spire i magen.

Og han har ikke annet å gjøre enn å hjelpe til:)

 

Og veit du, med den holdningen du har. Spes siste setning. Så er det ikke rart han bare valser over deg.

Krev din rett kvinne, det skal ikke være slik.

[*SommerFrisk*]

Jeg er iikke heller noen ekspert på forhold, men vårt har fungert i mange mange år, kanskje fordi vi bege stiller krav til hverandre? - Det er jo slik man blir ordentlig kjent med hverandre, lærer hvor grenser går, hva man kan sluntre unna og hva man ikke kan det med. Og barna sine sluntrer man ikke unna med!

 

Vi er nok alle flinke til å syte litt over mennene våre, og de syter sikkert over oss.

Det aller viktigste rådet jeg føler jeg kan gi, er å alltid være ærlig med hverandre. Han kommer ikke til å åpne seg for deg, eller situasjonen hvis du ikke gir beskjed om at du ikke tolererer dette!

Vi har en sønn på 3 1/2 og jeg er 6 mnd'er på vei med en liten jente nå, mannen min er ekstremt avhengig av sønnen vår, og har vært det fra dag en. Steller og leker, og sykler og tegner hele tiden. Men det er klart det er ting jeg skulle ønske han gjorde eller ikke gjorde, eller kanskje gjorde annerledes.

-Det essensielle er uansett og dele det man tenker på, iallefall når det involverer en eller fler av dere.

Som du sier, du er sliten og forferdelig lei, og slik skal det da ikke være? Man skal ikke være kronisk lei av familiesituasjonen sin!

 

Du står så og si alene om ansvaret hver dag etter det jeg forstår, og din kjæreste med sine 5 arbeidstimer om dagen har ikke rett til å være så egoistisk! -Gi beskjed, for din egen del, men også for han og deres datters del! - Dette er jo kjempeviktig for henne... At han kan lære seg og vise interesse for henne, og være genuint og 100 % tilstede...Hun kommer til å merke dette, og det vil vi jo ikke :/

 

Håper du finner motet til å få sat deg ned å ha en prat med han jeg, det er til det beste

 

Lykke til! <3

[HF79]

Må si takk for alle råd. Men må innrømme at jeg er redd for å si noe, han kommer til å blåse seg opp og så må jeg vri på ting for å kunne få frem det jeg vil. Jeg hater konflikter å prøver alltid å unngå det. Selv om jeg enkelta ganger har gråte i sengen når jeg skal legge meg .( sover på rommet til jento, for ho griner om nettene og da er det like greit å være der.) Det jeg skulle ha hatt er en som kunne ha snakket for meg. Men det er jo ikke alltid like lett. Jaja. Jeg skal prøve å manne(kvinne) meg opp etterhvert.

Det er jo som sagt ikke bra for psyken å gå å tenke på slikt hver eneste dag i nesten 1 år. Ikke rart jeg alltid har meg litt snop på kveldningen og, er slik jeg koser meg.(heldigvis er da vekten stabil)

Takker igjen damer, får krysse fingrane. Det trengs, med tanke på en slik pyse som jeg er som ikke liker å snakke om slikt.

[ata]

Hvor gamle er dere og jobber begge fult?

 

Høres ut som en vanskelig situasjon....og at du rett og slett må ta deg en kveld med han og snakke sammen. Barne har godt av at begge foreldrene er til stede, fungerer og tar ansvar. Og det høres ut som om at visse ting må han bare sjerpe seg på..."vet ikke hvordan barnesetet fungerer"?!? Hva er det for noe? Har han hatt barn i snart 2 år uten å finne ut av bilstolen?? Enten så er han megaslapp når det kommer til å interessere seg, eller så har ikke du latt han få lov...(ikke kritikk av noen, men må være et av to her...). Ta dere en skikkelig prat, stille og rolig, skriv gjerne ned hva du har tenkt å si/hvilke poenger du har lyst å få frem...og be han om ikke å bli sinna/hisse seg opp. Dere er to om å få barn, resten av livet...så her er det bare å bette opp armene for dere begge to :-)

 

Lykke til

[HF79]

jeg har lyst men tørr ikke. i går etter vi hadde vore på besøk.(litt seint da). Så jeg måtte raske meg inn for å ordne kveldsen henne raskt. Jeg ba han ta henne ut av bilen og inn. Vell da flagret det en cola flaske fra hånden hannes bak ryggen og ned bakken.

Fordi han skulle røyke og se kampen ferdig. Han bare henne til meg og jeg fikset alt.(igjen)

Ho ser på litt barneprogammer når ho spiser for at ho trengs litt distrehering i ny og ne. (tideligfødt og sonde tideligare, ikke alltid lett å mate henne da. Men blitt mye flinkare).

Så da satt jeg på gulvet forran henne og matet(forsøkte, for ho hadde fått litt bolle i besøket). Han satt bak ho og dullet med mobilen. Han sa ikke ett ord om det var noe jeg trengte eller noe. Siden ho ikke spiste det jeg hadde laget så gikk jeg for å hente noe annet, han spurte ikke da heller.

Etter jeg hadde lagt henne(som jeg og måtte gjøre siden han ikke tilbød).Jeg spør han ikke for å teste han, hvor ofte han tilbyr å hjelpe. Da var det middags laging.koke pasta for å lage pasta salat(. det kunne han jo ha laget lett mens jeg matet henne og slik, men neida.) da jeg la ho, så hadde han lagt seg på sofaen. For å si det slik all mat ble ferdig kl.22.15.

Er slitsomt det og ikke bra å legge seg på full mage.(heldigvis ikke mektig mat.).

Det var den dagen, ville takke han så mye for hjelpen. Men da hadde vel noe annet flagret veggimellom og. Kjenner jeg han rett.

[Hannepålandet]

Egoistisk mann du har. Ikke lett for deg dette. Hva med å lage en arbeidsliste som dere deler oppgavene mellom dere fra? Dele litt på det kanskje?

[PintSizedDictator]

Han høres ut som om han kunne trengt et kurs i å stagge agressjonen sin. At ting "flagrer vegg i mellom" når han blir bedt om å gjøre noe, får ham til å høres ut som en småunge. Jeg ville spurt ham hva problemet er. KAnskje kan dere løse det sammen.

 

Lykke til uansett.

[*SommerFrisk*]

Unnskyld meg, men kljære deg. du må komme deg bort fra this sad excuse for a man... jeg hadde tilta!

[HF79]

Jo. han hadde kort lunte før. er blitt litt lengre no da. Men ikke lang nok desverre. Jeg pleier å si etter at han har kastet noe, at det er jo unødvendig å kaste noe, for du må jo plukke det opp igjen etterpå. Jo jeg merker at han tenker mest på seg selv og hannes nødvendigheter. Er blitt sånn at jeg ikke orker å lage så mye middager lengre. Får nok på slutten av dagen siden jeg må tenke mye på hva veslo skal ha til middag, siden ho ble for tidelig født eter ho ikke alt. Så jeg blir litt sliten å tenke på slikt dag ut og dag inn. Og da itillegg vil han at jeg skal finne middag til oss. som pleier å bli i 9-10 tiden på kvelden. Er og lei av forseine middager. Han er ferdig halv 5 i dag.(jeg forstår at han jobber og er sliten og slikt, men han har jo en familie utenom jobben. De fleste fedre hjelper vil til uten å bli spurt heletiden. Når han har fri i helgen , så har jo ikke jeg det). Jeg venter fremdeles på den fridagen han skal tilby å gi meg, jeg hinter innimellom at han kan ta henne litt ut og slikt. men neida.For mye styr) Skal hjem og spise ,sitte på dataen , Tar seg vel et par minutter med veslo og så legge seg. Så er det nok påan igjen med middagen.

Etter min mening så kan jo han lage maten når jeg er opptatt med henne. Men det vil han ikke. (har sagt det før).

Vi får se hva som skjer seinare. Jeg venter i spenning på en liten åpenbaring for han. Tror han vil trenge det etterhvert.

[Squirrel79]

Jeg tror ikke jeg hadde taklet å være i et sånt forhold. Hjemme hos oss er vi veldig likestilte. Vi har begge en 8-4 jobb, og deler på pliktene når det gjelder både barnepass, husarbeid og matlaging. Jeg lager som oftest mat, men så er sambo flinkere til å ta deler av husarbeidet enn meg. Han er og veldig flink til å leke med sønnen, og vi deler på å få "fri" til å gjøre ting for oss selv. I mine øyne er det det som er normalen.

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan du overlever å ha et sånt forhold til din mann/sambo. Han høres ekstremt lite voksen ut i mine øyne, og jeg tror nok du bare må bestemme deg for å si i fra. Koble ut TV'n og krev at han skal ta sin del!

[kaklemor]

Jeg må bare være litt hard mot deg og be deg lukke opp øyene dine! Nå har jeg lest igjennom alt du skriver og det eneste jeg klarer å få ut av dette? Unnskyldninger og at du ikke helt er tøff..

 

Du ber ikke om hjelp for du skal se hvor lenge det går før han tilbyr seg?

 

Du blir valset over og sier at det bare får være sånn..

 

 

Mitt forslag;

 

Når du mater din datter, SI TIL DIN MANN; Sett på en kjele med vann til pastaen.

 

Ikke spør han men be han.

 

 

Hvis dere ikke endrer dette så er det jo ikke noe fremtid lell. For når du føler deg sliten og overkjørt, så burde han se det...

[ata]

Hvor gamle er dere og jobber du?

 

Dette høres helt på trynet ut...kanskje du skal vise han denne linken?!

[Panterjenta85]

Etter å ha lest tråden lurer jeg også på alderen hans. Og din også forsåvidt. Han høres ikke ekstremt moden ut og no offence, men det gjør ikke du heller.

Mener det ikke vondt mot deg på noen måte, men dette er jo en ting du må ta opp med han! Du kan ikke regne med at alle dine problemer løser seg av at du skriver et innlegg på internett?

Og å la være å si noe til han for å se hvor lang tid det kommer til å ta før han reagerer vil nok heller gjøre mye mot deg enn det vil for han. Du vil jo vende deg til hvordan det er og godta det, slik jeg oppfatter det.

Du får ta en ordentlig samtale med han, etter at barnet ditt er lagt, slik at dere er på tomannshånd. Hvis ikke du kan prate med din livsledsager, hvordan kan du da forvente at det skal vare livet ut?

[marsgutt 2013]

Jo. han hadde kort lunte før. er blitt litt lengre no da. Men ikke lang nok desverre. Jeg pleier å si etter at han har kastet noe, at det er jo unødvendig å kaste noe, for du må jo plukke det opp igjen etterpå. Jo jeg merker at han tenker mest på seg selv og hannes nødvendigheter. Er blitt sånn at jeg ikke orker å lage så mye middager lengre. Får nok på slutten av dagen siden jeg må tenke mye på hva veslo skal ha til middag, siden ho ble for tidelig født eter ho ikke alt. Så jeg blir litt sliten å tenke på slikt dag ut og dag inn. Og da itillegg vil han at jeg skal finne middag til oss. som pleier å bli i 9-10 tiden på kvelden. Er og lei av forseine middager. Han er ferdig halv 5 i dag.(jeg forstår at han jobber og er sliten og slikt, men han har jo en familie utenom jobben. De fleste fedre hjelper vil til uten å bli spurt heletiden. Når han har fri i helgen , så har jo ikke jeg det). Jeg venter fremdeles på den fridagen han skal tilby å gi meg, jeg hinter innimellom at han kan ta henne litt ut og slikt. men neida.For mye styr) Skal hjem og spise ,sitte på dataen , Tar seg vel et par minutter med veslo og så legge seg. Så er det nok påan igjen med middagen. Etter min mening så kan jo han lage maten når jeg er opptatt med henne. Men det vil han ikke. (har sagt det før). Vi får se hva som skjer seinare. Jeg venter i spenning på en liten åpenbaring for han. Tror han vil trenge det etterhvert.

var noe kjent med det du skriver, for var i den sitvasjonen for 2 år siden, jeg fikk til slutt nok og pakket sakene mine og flyttet. jeg gadd ikke mer for det sleit meg ut. jeg sa i fra om at jeg trengte hjelp men beskjeden var at han jobbet og jeg gikk hjemme med henne så da var det min jobb. tull mener jeg for det er en jobb i seg selv og gå hjemme også.

etter at jeg tok valget med og flytte ut så forsto han hvor godt han hadde det. jeg bodde for meg selv i 1 år vokste mye på den tiden og det gjorde han også. vi ble til slutt sammen igjen og er nå gift. han er blitt flink til og hjelpe til hjemme og nå er det han som faktisk vasker gulvene mest her i huset. av og til så er det en brutal oppvekking som skal til. mitt råd. flytt fra ham. hvis dere er ment for værandre så finner dere sammen igjen. men og gå slik som du gjør nå sliter deg ut. og når du blir sliten og ikke har det helt bra så merker datteren din det også. jeg bare tok valget pakket sakene mine på en helg og dro. han fikk beskje ja, men nå var det nok for meg, men det hjalp på forholde vårt i lengden:)

[Chelseafan]

La mannen få litt fred da:) Synes det er altfor mange som klager her inne på mannen sin. Han gjør ikke ditt eller datt,han drar på byen,han sitter bare foran tven og datan.

[HF79]

Hei er tilbake her 1 år siden sist jeg skrev dette. Ingeting har forandret seg. Snart blir det enda mer jobbing på han og når han har fri så må han jobbe fordet.

Han har selv sagt at jeg ikke kommer til å se mye av han når de skal starte noe nytt. Er ikke kjekt det. No i disse dager unngår jeg å være hjemme nå jento er i barnehagen og han er på jobb. For nå jeg kommer inn døren selv og det er ingen hjemme, kjenner jeg kun uro og argesivitet. Og det er noe jeg ikke liker.

Uff, merker at det har begynt å tære på meg, har lyst å ta et valg men tørr ikke. Er heller ikke så tiltrukket av han heller etter alt han har sagt siden sist.:...(.eksempel. Jento har slite litt med asmta, så har ho ikke fått rett dosering av medisin. Da sa han rett ut at det er min feil, dette hjelper ikke lysten min på han eda mere. Og at s Han hadde ferie i fjord og jeg sa at han da hadde litt bedre tid for sin datter, siden han ikke skulle jobbe. Han sa rett ut(menst jeg matet henne). Han har ingen planer om å kaste bort ferietiden sin på ho. Vet hva jeg må gjøre men er redd...........

 

Håper dere har noen tips

[Hun med alle ungene]

Jeg har desverre ingen tips,men jeg hadde ALDRI klart og leve med en mann som ikke gjorde noe annet en å sitte på pcen,røyke å se på tv!

 

[jentene på haugen]

Mitt beste tips er å forlate ham. Denne mannen trenger en seriøs oppvekker. Høres utrolig egoistisk ut.

Men med tanke på det jeg har lest her nå og dine svar for et år siden, tror jeg ikke du har guts til å gjøre det, no offens.. men du må tøffe deg opp. Han valser over deg, og du tilater ham det med å godta alt han sier og gjør-

leste et sted i tråden at han var blitt bedre med å roe seg ned og at lunta var lengre...jeg tror ikke at han har fått lengre lunte, jeg tror det er du som går mer på tipp tå rundt ham, redd for at han skal bli sint.

 

Men tenk deg dette: Din datter, vil du at hun skal skal få seg en mann som han, at hun skal godta at en mann skal oppføre seg slik mot henne. At hun skal få et slikt liv som du har? Om du svarer nei på dette, bør du ta henne med deg og enten leve alene, eller finne deg en partner som setter pris på deg. For du vet, barna lærer og ser opp til rollemodeller. Hun ser hvordan hennes far er mot hennes mor.....det har en tendens til å fotfølge generasjoner. SÅ om du ikke tenker på deg selv, tenk på din datter.

[marsgutt 2013]

du må bare ta steget. d er tøft, men du kommer til og merke fort at du får d mye bedere.

[Blomster123]

Har akkurat samme forhold til barnefar som du har! I 2/5 år etter sønnen våres ble født har det egentlig vært et rent helvette. Som du skrev tidligere, man føler seg som alenemor for det om barnefar er til stede. Min barnefar er 24 år, og jeg er 21. Ting har rett og slett gått over kontroll gjentatte ganger, å det har jeg gått meg ufattelig lei på. Det finnes så mange fedre der ute som ikke fortjener tittelen som far. Her hjemme rydder jeg, vasker, støvsuger, lager mat, tar av meg barnet mitt, står opp på natten, står opp tidlig, leverer i barnehage, henter ++. Her er det lite hjelp å få, og det er bestandig jeg som må SPØRRE om hjelp. Slik skal det ikke være.

 

Jeg har sagt hundre millioner ganger i fra, blitt enig at han skal skjerpe seg, men jeg har innsett at slik vil det aldri skje. Jeg gjorde det slutt med barnefar for en stund siden, men ble i lag igjen for jeg trudde han hadde skjerpet seg... og nå nærmer det seg slutten igjen. Jeg har blitt gravid igjen, og vil ikke kaste bort min energi på å være sur, masete og grinete på en person som ikke klarer å være en far engang. Da vil jeg heller bruke all energi på meg selv, barnet og den kommende baby i magen. Jeg anbefaler deg til å si ifra, snakk om problene eller er du rett og slett bare nødt å forlate guttevalpen. Du kommer til å angre hvis du ikke gjør noe med dette, for det er ikke slikt et familieliv skal være.