er så fryktelig ensom

[Anonym bruker]

Samboer har flyttet ut, ikke vil jeg ha han, men jeg kjenner at det er så stille når han har barna. Jeg vet han har plassert barna hos moren sin og er på date i helgen. Ikke vil jeg ha han, og synes faktisk mer synd på denne unge småbarnsmoren som har falt for falskheten hans. Men når han har skaffet barnevakt, så er det seriøst nok tenker jeg.. Og jeg har lyst til å være alene, for jeg må komme meg over alt jeg har vært gjennom i det siste med psykisk mishandling fra han. Men likevel så savner jeg en mann som kan være her med meg. Og at jeg en gang ønsker å møte en god mann.

 

Kjenner jeg nesten får litt angst av å være alene, får ikke sove, kan ikke spise, prøver å gå noen turer, men det er det samme med en gang jeg kommer hjem igjen. Har ingen venninner her, men ringer de jeg kan, men jeg kan jo ikke ringe hele tiden. Jeg forteller ingen hvordan jeg egentlig har det, fordi det er for sårt. De vet jeg er lei meg for at han har gått videre så fort, men de vet ikke at jeg ikke orker å være alene i huset.

 

Jeg er bare redd jeg aldri vil komme meg i et nytt forhold.

[Anonym bruker]

Du kommer til å møte en god mann. Det vet jeg med sikkerhet, men ikke spør meg hvordan jeg vet det.

[Anonym bruker]

Våkn opp!

Gjør en innsats på å få et par gode venninner og jobb deg igjennom dette.

Siste setningen di viser meg at du er avhengig av å være i et forhold. Hvorfor det?

De fleste har bekymringer de ikke deler med alle, ingen har det rosenrødt hele tiden.

Uansett så er et brudd en sorgprosess du må igjennom der det er 4 faser, sjokk,reksjon, bearbeiding og nytenking. Hvis du stopper opp i en fase så skaper du kun problemer for deg selv.

Husk at bakom skyene er solen ett eller annet sted.

Du bør unne deg selv den friheten og venne seg til å takle ting alene, det vil du bare vokse på. Husk at du også programerer deg selv. Istedet for å si at jeg ikke takler å være alene og får angst så anerkjenn følelsen som at det er en naturlig reaksjon på et brudd og at du skal klare dette. Ikke gjør deg slev en bjørnetjeneste ved å fokusere på det som er vondt, men let etter de små tingene som går bra.

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke avhengig av å være i et forhold. Har vært alene i mange år, prøvde igjen med barnefar for et års tid siden, og det har vært frem og tilbake det siste halvåret. Helt slutt sist mnd, og jeg er egentlig lettet over det, for han har ikke vært noe snill mot meg. Som jeg sier, så vil jeg ikke ha han. Men jeg synes det er vanskelig at han har gått videre allerede med tanke på at han introduserer barna til den nye veldig fort, han har allerede gjort det, men har barnevakt denne helgen.

 

Veninner har jeg som sagt, men jeg kan som sagt ikke ringe de hele tiden. Det er heller ikke så lett å bare "plukke" seg venner her jeg bor. Hadde det vært så enkelt så.. Jeg har nettopp flyttet, men pga bruddet, så tar ting litt tid. Jeg sitter ikke hjemme og sturer hele tiden, men som jeg skrev, så er det vondt å komme hjem igjen, fordi ikke engang barna er her. Nå blir de borte til neste helg.

 

Jeg håper du har rett #1, takk for omtanken Jeg haster ikke med å finne en ny mann. Men etter å ha vært gjennom så mye verbal mishandling, så¨håper jeg at jeg en dag kan møte en som er snill mot meg. Og nå som det er så stille i huset, får jeg ike engang sove fordi jeg føler meg veldig alene.. HI

[solstråle- g09 og ?12]

Nei, jeg er ikke avhengig av å være i et forhold. Har vært alene i mange år, prøvde igjen med barnefar for et års tid siden, og det har vært frem og tilbake det siste halvåret. Helt slutt sist mnd, og jeg er egentlig lettet over det, for han har ikke vært noe snill mot meg. Som jeg sier, så vil jeg ikke ha han. Men jeg synes det er vanskelig at han har gått videre allerede med tanke på at han introduserer barna til den nye veldig fort, han har allerede gjort det, men har barnevakt denne helgen.

 

Veninner har jeg som sagt, men jeg kan som sagt ikke ringe de hele tiden. Det er heller ikke så lett å bare "plukke" seg venner her jeg bor. Hadde det vært så enkelt så.. Jeg har nettopp flyttet, men pga bruddet, så tar ting litt tid. Jeg sitter ikke hjemme og sturer hele tiden, men som jeg skrev, så er det vondt å komme hjem igjen, fordi ikke engang barna er her. Nå blir de borte til neste helg.

 

Jeg håper du har rett #1, takk for omtanken Jeg haster ikke med å finne en ny mann. Men etter å ha vært gjennom så mye verbal mishandling, så¨håper jeg at jeg en dag kan møte en som er snill mot meg. Og nå som det er så stille i huset, får jeg ike engang sove fordi jeg føler meg veldig alene.. HI

 

Ring de venninnenedu har og dra ut på byen, eller bare kos dere sammen hvis du ikkevil si hvordan su har det til dem så trenger du ikke det, men det er terapi i bare å komme segut litt benytt helgene barna er hos far til å gjøre noe gøy for deg så skal du se motet og livsviljen stiger