Er dere glad i barna deres?

[Anonym bruker]

.

[LillaGorilla♥♥]

Du tuller nå?

[kaklemor]

Snodig spørsmål men kan svare jeg;

 

Ja, jeg er glad i barnet mitt og jeg setter han høyere enn alt annet!

[moota m storebror&lillebror]

Jeg er kjempeglad i begge barna mine. Forteller at jeg er glad i dem og/eller at jeg elsker dem hver dag

 

Jeg kan ikke forstå folk som klarer å ikke være glad i sine barn.

[Odine!]

Ja!

Noen dager er jeg ekstra glad i dem når de har sovnet for kvelden. ;-)

[LillaGorilla♥♥]

For å svare på spørsmålet ditt, så ja, det er jeg. Mer glad i ungen min enn i noe annet som finnes på denne jord.

Elsker henne mer enn livet selv, mister jeg henne kan jeg likegodt takke for meg. Ingen andre mennesker kommer i nærheten av ungen min når det gjelder gode følelser og alt som er fint, og jeg ofrer glatt livet mitt for henne.

 

Noe annet synes jeg er rart.

[Musemorbr /]

Enormt!! Jeg har vanskelig for å tro at det finnes noen som ikke elsker barna sine høyere enn alt annet.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er kjempeglad i de to trollene mine!

Men å ofre livet mitt for dem? Det er jeg neimen ikke sikker på jeg hadde gjort...Og den tanken plager meg. For hvis huset vårt hadde begynt å brenne fks, hadde jeg sikkert blitt så redd at jeg hadde løpt ut for å berge meg selv. Barna har soverom i andre etasje, hadde jeg turt å løpe hele veien opp for å hente dem? Hadde det vært noen vits? Kanskje jeg også hadde omkommet hvis jeg hadde gjort det...

Huff! Håper jeg aldri noensinne kommer opp i en slik situasjon!

[C.L.H85]

Ja, jeg er kjempeglad i de to trollene mine!

Men å ofre livet mitt for dem? Det er jeg neimen ikke sikker på jeg hadde gjort...Og den tanken plager meg. For hvis huset vårt hadde begynt å brenne fks, hadde jeg sikkert blitt så redd at jeg hadde løpt ut for å berge meg selv. Barna har soverom i andre etasje, hadde jeg turt å løpe hele veien opp for å hente dem? Hadde det vært noen vits? Kanskje jeg også hadde omkommet hvis jeg hadde gjort det...

Huff! Håper jeg aldri noensinne kommer opp i en slik situasjon!

 

 

Tror nok du hadde reddet dem automatisk gitt Man bruker ikke fornuft når det gjelder livet til barna sine Jeg ville løpt inn i et brennende hus for mitt barn, selv om jeg visste hun ikke ville overlevd... For jeg skulle vært den siste som holdt henne, om det så tok mitt eget liv

[eliona]

JA jeg ELSKER barna mine, mer enn noe annet. Jeg kunne ofret livet for begge!!!

[Musemorbr /]

Jeg hadde uten tvil dødd for sønnen min. Tatt en kule, byttet mitt liv mot hans i en gisselsituasjon, sultet ihjel for at han skulle få mat, eller hva som helst. Trenger han nytt hjerte og det ikke finnes noe tilgjengelig, kaster jeg meg fra sykehustaket uten å nøle. Brenner huset og jeg tror vi ikke vil komme ut i live, prøver jeg likevel, om så jeg brenner ihjel der jeg løper til døra med han i brannteppe. Uten tvil.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde uten tvil dødd for sønnen min. Tatt en kule, byttet mitt liv mot hans i en gisselsituasjon, sultet ihjel for at han skulle få mat, eller hva som helst. Trenger han nytt hjerte og det ikke finnes noe tilgjengelig, kaster jeg meg fra sykehustaket uten å nøle. Brenner huset og jeg tror vi ikke vil komme ut i live, prøver jeg likevel, om så jeg brenner ihjel der jeg løper til døra med han i brannteppe. Uten tvil.

 

 

Signerer.

Og hadde det at jeg kappet av meg arm eller ben garantert for at ungen min fikk gå gjennom livet uten sykdom eller sorg, og at hun fikk leve evig lykkelig og til hun ble kjempegammel, så hadde jeg gjort det også!

[Anonym bruker]

ja, det er jeg. jeg er mer glad i han en i noe annet i hele verden. tror ikke jeg kunne levd et liv uten han. for han er det vakreste som har hendt meg.

 

men det betyr ikke at han må være hos meg hele tiden. eller at jeg gruer meg til han blir stor, flytter og får sitt eget liv. for jeg har jo mine ting jeg vil gjøre også, men jeg vil at han skal ha det bra og at vi alltid skal ha kontakt og omsorg for hverandre

[Anonym bruker]

Å være glad i dekker ikke en brøkdel av hva jeg føler for barna mine.

 

Jeg/vi elsker dem sÅ høyt at da det ble spørsmÅl om Å operere lille babyen for at h*n muligens kunne fÅ leve noen År, men med et liv i smerter og angst, eller la h*n sovne stille inn trygg og smertefritt valgte vi det siste selv om det knuste hjertene vÅre totalt.

 

Det Å legge mammainstinktet, det som sier at man gjør alt for at barnet ditt skal leve, til side, det Å klare Å se at det var døden og ikke livet som var det beste for vÅr lille baby beviser for meg at en mamma og pappa kan tÅle alt for Å spare barnet sitt for smerter. Selv Å bære babyen sin til graven...

[Musemorbr /]

Kondolerer. Du er en god mamma du, og en liten engel er veldig takknemlig for din kjærlighet og styrke.

[LillaGorilla♥♥]

<3

[Anonym bruker]

Ja, jeg er kjempeglad i de to trollene mine!

Men å ofre livet mitt for dem? Det er jeg neimen ikke sikker på jeg hadde gjort...Og den tanken plager meg. For hvis huset vårt hadde begynt å brenne fks, hadde jeg sikkert blitt så redd at jeg hadde løpt ut for å berge meg selv. Barna har soverom i andre etasje, hadde jeg turt å løpe hele veien opp for å hente dem? Hadde det vært noen vits? Kanskje jeg også hadde omkommet hvis jeg hadde gjort det...

Huff! Håper jeg aldri noensinne kommer opp i en slik situasjon!

 

Seriøst?

"Kanskje jeg også hadde omkommet hvis jeg hadde gjort det..." Uff, ja det ville jo vært helt forferdelig!!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke bare glad i sønnen min. Jeg elsker sønnen min. Over alt på denne jord. Kunne både drept og blitt drept for han. Hva som helst!

MEN- jeg må si jeg faktisk gleder meg til han blir større så jeg kan gjøre "mine ting" igjen, liker frihet og det føler jeg ikke at jeg har pr i dag.

[Anonym bruker]

Jeg elsker barna mine så mye at jeg holder meg i livet for dem.

Høres sikkert bedre ut å si at man er villig til å dø for dem noe jeg også er men jeg sliter med tunge depresjoner og sykdom og har egentlig ikke ønske om å leve, derfor er ikke det et offer i mine øyne når det gjelder meg.

 

Jeg er alenemor for to små jenter og om de ikke hadde meg så hadde de havnet i fosterhjem, minste er funksjonshemmet og ville antageligvis vokse opp på institusjon. Umulig å si om de ville få et godt liv eller utsettes for mennesker som ikke ville dem vel. Eller bli kasteballer i et håpløst system.

Så jeg holder meg i livet for å forsikre meg så godt det går at de ikke skal bli rotløse, eller mishandlet.

(ja det finnes mange flotte fosterfamilier men det finnes også de som ikke er bra og det finnes ingen garantier for hvor de havner.)

[Anonym bruker]

Det med å dø for sine barn.... Husk det at i et fly får man beskjed om å selv ta på seg oksygenmasken om det trengs, før man hjelper barna eller andre med det samme.

 

Og for å være en god forelder, så Må man ta vare på seg selv. Det er et ansvar man har. Så man kan ikke si man vil dø for et barn i fare, dersom man har flere barn som trenger sin mor. Forstår uttalen, men den faller på sin egen urimelighet.

 

Når man ser og vet et barn er i så stor fare, og at å redde det betyr mest sannsynlig døden for forelderen, er å lage en stor sorg for barn som ikke er i samme faren. Og den døde ville nok ikke at du valgte slik for sine søsken.

 

Og for å svare på spørsmålet til HI - JA, man elsker sine barn, de er en del av deg, og du tilbringer så mye tid med dem at noe annet vil jeg tro ikke går an.

 

Jeg har et "barn" i fengsel nå. Og selv det barnet elsker jeg over alt på jorden, slik som alle søskenene. å ikke like alle handlinger til en person, har ikke med følelsene for selve personen å gjøre, vet du

[MammaHåp1]

Ja, jeg er kjempeglad i de to trollene mine!

Men å ofre livet mitt for dem? Det er jeg neimen ikke sikker på jeg hadde gjort...Og den tanken plager meg. For hvis huset vårt hadde begynt å brenne fks, hadde jeg sikkert blitt så redd at jeg hadde løpt ut for å berge meg selv. Barna har soverom i andre etasje, hadde jeg turt å løpe hele veien opp for å hente dem? Hadde det vært noen vits? Kanskje jeg også hadde omkommet hvis jeg hadde gjort det...

Huff! Håper jeg aldri noensinne kommer opp i en slik situasjon!

 

Fy fader!! Så stygt å lese!! Skam deg!! Egoistiske folk som deg burde ikke fått barn !! Hilsen ei som hadde dødd for å få oppleve en dag som mamma......

[Tigerpote]

Selvfølgelig. Jeg elsker jenta mi og lille gutten i magen over alt på denne jord

[Kortslutning]

Ja, jeg er glad i ungen min!! Uten tvil.

 

Må da være noe galt hvis man ikke er glad i ungen sin?