min familie vs. mannens familie

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til min (litt store) familie. Snakkes ofte og besøkes ofte. En familie der vi er kjempeglad i hverandre, men der vi også har takhøyde nok til å si meningene våre og temperaturen går i taket av og til.

 

Mannen er enebarn med skilte foreldre. Han synes de er masete, og orker ikke å egentlig forholde seg så mye til de. Mannen sier selv han trives bedre med min familie enn sin egen.

 

Så da faller alt av kontakt og oppfølging av svigers på meg. JEG VIL IKKE HA DETTE ANSVARET!!! Hva gjør man da egentlig? Svigermor ringer til ofte til meg, og det er jo forsåvidt hyggelig det, men klager på litt manglende kontakt. (De bor langt borte, mine bor nærme). Men hvorfor må dette være mitt ansvar? Hvordan gjør andre det? (kjenner jeg er litt smålei "familiekrav" om alt mulig.)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Dette er mannens ansvar, enkelt og greit. Si det til han!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du blir lei, men jeg synes likevel du bør ta på deg ansvaret. Ikke alene, selvsagt, men det er tross alt dine barns besteforeldre vi snakker om. Alle vil tjene på et godt forhold på sikt.

Men som sagt, skjønner at du blir lei innimellom.

[Anonym bruker]

Har sagt det til han, men er vel ikke min jobb å "tvinge" han til å ta kontakt? Han gidder ikke, noe jeg forsåvidt skjønner da han er så forskjellig fra sine foreldre at han blir sur og grinete når han må forholde seg til de i lengre perioder som ved besøk o.l. Vi må jo besøke svigermor i sommer, noe mannen virkelig ikke har lyst til pga av maset hennes. Det er jo ikke ondsinnet mas, men evigvarende... "gi mamma en kos" til mannen på over 30 "nå må du ditt, nå må du datt..." hvorfor har ikke du på deg..." I tillegg er han uenig i bortskjemminga av barnebarna. ja, det er lov å skjemme bort, men de overstyrer oss foreldre når vi har bestemt noe, gitt en beskjed o.l. Noe som gir supergrinete unger hele tiden fordi de vet de får viljen sin hos farmor. Mannen sier ifra, men blir bare overhørt av sin mor. Noe som igjen gjør at det er jeg som må stå på krava angående disse tingene. Dette gjelder både når vi er på besøk der og når hun er her. Og i tillegg kan hun begynne å grine hvis man setter hardt mot hardt..

[Anonym bruker]

Da skjønner jeg faktisk veldig godt at mannen ikke ønsker noe særlig kontakt!

 

Her må jo denne dama få beskjed om at dersom hun ikke slutter med dette maset og overstyringen, så kan ikke dere komme på besøk med ungene!

[Anonym bruker]

Men uansett om dere voksne ikke klarer å ha et godt forhold til hans foreldre så bør dere uansett ofre en stor del stolthet og svelge 1000 kameler for at barna deres skal få bygge opp et uavhengig forhold til sine bestforeldre som ikke blir farget av deres følelser overfor dem. så pass skylder dere både deres barn og til dem som besteforeldre. At dem blir skjemt bort der vil dem klare å sette i perspektiv på at bare gjelder der og ikke hjemme.

Dere får samle dere og støtte hverandre for å holde ut masingen da dere er der ;o))Men er enig i at mannen skal ta sin del av ansvaret for å se til at barna har en fin kontakt med sine besteforeldre.Om ikke for sin egen del så for deres.