Nedfor og trist

[Anonym bruker]

Jeg er så nedfor og trist om dagen, jeg tror mannen min har en depresjon og jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe han. For han er det helt utelukket å oppsøke ekstern hjelp.

 

Barnet vårt har noen utfordringer som vi jobber aktivt med, vi er begge opptatt av dette, men mannen min takler det veldig pessimistisk. Han ser generelt veldig negativt på ting og klarer etter min mening bare å se problemer og ikke løsninger. Jeg mener vårt barns utfordringer kan løses (av hensyn til anonymitet ønsker jeg ikke å gå i detalj) og det er ikke snakk om noe stort og alvorlig.

 

Selv hevder han at hans nedstemthet har mest å gjøre med utfordringene til barnet vårt, men jeg tror det også det er andre ting som f.eks jobb. Han er ofte bitter og sint på "alle" og tolker det meste i negativ retning, at "alle" er i mot han.

[Gutt i oktober]

De sterkeste oppsøker hjelp, si det til han:) Har hatt det slik selv...

[Anonym bruker]

Har hatt en sånn mann. Hans pessimisme og svartsyn gled over imot det du beskriver hos din, det begynte å minne om paranoia (alle er mot meg!) og det brøt hele familien ned, dessverre.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg har prøvd å si det til han, men det er som å snakke til veggen.

Han har ingen tro på terapeuter eller psykologer. Han har heller ingen tillit til fastlegen sin.

[Anonym bruker]

... Har han tillit til deg, da? For da må du jo bare si det som det er, at det ødelegger for deg og barnet deres at han er sånn og nekter å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Har hatt en sånn mann. Hans pessimisme og svartsyn gled over imot det du beskriver hos din, det begynte å minne om paranoia (alle er mot meg!) og det brøt hele familien ned, dessverre.

 

 

HI her.

 

Siden du skriver "hatt" antar jeg at dere er skilt nå?

 

Hvordan har mannen din det nå og hva slags forhold har han til barna?

 

Jeg synes ikke det er en løsning å gå fra mannen min når han har det sånn,

synes man skal støtte hverandre i tunge stunder, men selvsagt kan man ikke for alltid ha det sånn.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det slik ... jeg ville heller ikke til legen. Mannen min ble så bekymret at han kontaktet legen min og fikk henne til å kalle meg inn til en time. Jeg er nå under behandling og har det myyyye bedre. Det beste en pårørende til en deprimert person kan gjøre er i mine øyne hjelpe vedkommende til å ta det første skrittet. For meg fremstod det som totalt ydmykende å skulle troppe opp hos legen og si at jeg tror kanskje jeg kan være deprimert! Noen ganger kan også store sterke menn trenge litt hjelp!

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Hva slags behandling får du?