Er det virkelig mulig å mene noe slik

[Anonym bruker]

som anonym i 17. mai-tråden om at barna som ikke vil gå i tog, lider av psykisk sykdom??? Virkelig? Så alle må like det samme?`Barna som ikke liker fotball, godteri, å gi nattaklem osv osv, er sikkert også psykisk syke`? Snakk om å være sprengdum i huet...

 

Jeg kjenner flere som ikke liker store forsamlinger. De er overhode ikke psykisk syke, de er SJENERTE!!! Det er ikke psykisk sykdom å være sjenert og ikke like store folkemengder.

[Anonym bruker]

Det var et barn som var vettskremt i hele toget da han gikk og som nå to år senere begynte å grue seg i mars fordi det var så skummelt. Det er knapt nok normalt og noe helt annet enn bare ikke å ha lyst.

[Musemorbr /]

Mange barn lider bare av diverse former for latskap. Andre er sjenerte. Noen få igjen lider av sosial angst. Bare en av disse gyldiggjør det å droppe 17.mai toget, synes jeg. At det finnes barn som har det unormalt psykisk tøfft er det ikke tvil om, men ingen har vel påstått at alle sjenerte gjør det.

[Anonym bruker]

Dere har tydeligvis ikke vært sjenert selv... Slik at det ER skummelt med store forsamlinger.... Slik at noen er redde for edderkopper, noen er redde for å fly, noen er redde for store folkesamlinger. Alt det der kvalifiserer ikke til psykisk sykdom. Det kan hende at barnet blir mobbet og gruer seg til å gå i toget fordi mobberne lufter på skolen dagen etter om hvor teit barnet så ut pyntet i toget? Jeg bare synes det er en uting å stemple noen som psykisk syk på grunn av EN handling.

 

Forresten, synes heller ikke noe om tog-tvang. Mange ungdommer og voksne som ikke liker tog og slipper. Det her er ikke snakk om å være sunn, trene, spise ordentlig mat eller gjøre leksene sine som gir deg utdanning og jobb i fremtiden. Det her er tradisjon voksne har funnet på, som mange barn ikke forstår hva innebærer. Mine barn er halvt norske, men de går (frivillig) i 17. mai-tog. Men jeg hadde aldri tvunget dem til å gå. Man kan godt stå ved siden av og se på, slik svært mange gjør.

[optimist77]

Husker fra da jeg var liten, så grudde jeg meg sååååååå til å holde foredrag for klassen. Dette var obligatorisk, og vi fikk vite det ved skolestart i august at dette var noe vi skulle gjøre på våren...Jeg GRUDDE meg i månedsvis, følte jeg ble nesten syk av det, men, jeg er/var ikke psykisk syk av den grunn...Jeg var sjenert. Nå, etter jeg har fått mere livserfaring mm, så er det greit å snakke i forsamling. Om barnet ikke har lyst, så er det ikke dermed sagt at det er psykisk sykt ! Det er å trekke strikken langt !

[Sol Skippertaksdronning]

I år valgte min tiåring å stå over toget, hun vill eheller vær emed en venninne hun sjelden ser. Helt greit foe meg. JEg bryr meg nada om tog, gikk sammen med de to minste som er barnehagebarn-og de koste seg, treåringen ble sliten etterhvert, og da gikk vi heller ut av toget. No biggie. Ser ikke problemet. Men for all del, togmafiaen må få mene hva de vil, så gjør vi andre det samme

[Anonym bruker]

Dere har tydeligvis ikke vært sjenert selv... Slik at det ER skummelt med store forsamlinger.... Slik at noen er redde for edderkopper, noen er redde for å fly, noen er redde for store folkesamlinger. Alt det der kvalifiserer ikke til psykisk sykdom. Det kan hende at barnet blir mobbet og gruer seg til å gå i toget fordi mobberne lufter på skolen dagen etter om hvor teit barnet så ut pyntet i toget? Jeg bare synes det er en uting å stemple noen som psykisk syk på grunn av EN handling.

 

Forresten, synes heller ikke noe om tog-tvang. Mange ungdommer og voksne som ikke liker tog og slipper. Det her er ikke snakk om å være sunn, trene, spise ordentlig mat eller gjøre leksene sine som gir deg utdanning og jobb i fremtiden. Det her er tradisjon voksne har funnet på, som mange barn ikke forstår hva innebærer. Mine barn er halvt norske, men de går (frivillig) i 17. mai-tog. Men jeg hadde aldri tvunget dem til å gå. Man kan godt stå ved siden av og se på, slik svært mange gjør.

 

Det du beskriver øverst her er ikke normal sjenanse, det er faktisk sosial angst. Det har en egen diagnose og det finnes behandling mot det. Det kan blomstre seg stort og mektig om man ikke tar tak i det!

[kaklemor]

Det var et barn som var vettskremt i hele toget da han gikk og som nå to år senere begynte å grue seg i mars fordi det var så skummelt. Det er knapt nok normalt og noe helt annet enn bare ikke å ha lyst.

 

Da burde kanskje det barnet blitt tatt ut av toget når han allerede var vettskremt for to år siden.

[Anonym bruker]

Det var et barn som var vettskremt i hele toget da han gikk og som nå to år senere begynte å grue seg i mars fordi det var så skummelt. Det er knapt nok normalt og noe helt annet enn bare ikke å ha lyst.

 

Da burde kanskje det barnet blitt tatt ut av toget når han allerede var vettskremt for to år siden.

 

Ja, det ser jeg ikke bort fra, men det er jo ikke bestandig så enkelt å få til i praksiss. Det er jo ikke vanlig at barn tar varig skade av noe slikt, men hvis barnet lider av angst eller har endre psykiske problemer kan det selvfølgelig bli vansklig. Det bør man jo ta hensyn til og fortrinnsvis forsøke å gi barnet behandling resten av året, slik at det lærer å takle slike vanlige aktiviteter uten å bli så redd.

[kaklemor]

Det var et barn som var vettskremt i hele toget da han gikk og som nå to år senere begynte å grue seg i mars fordi det var så skummelt. Det er knapt nok normalt og noe helt annet enn bare ikke å ha lyst.

 

Da burde kanskje det barnet blitt tatt ut av toget når han allerede var vettskremt for to år siden.

 

Ja, det ser jeg ikke bort fra, men det er jo ikke bestandig så enkelt å få til i praksiss. Det er jo ikke vanlig at barn tar varig skade av noe slikt, men hvis barnet lider av angst eller har endre psykiske problemer kan det selvfølgelig bli vansklig. Det bør man jo ta hensyn til og fortrinnsvis forsøke å gi barnet behandling resten av året, slik at det lærer å takle slike vanlige aktiviteter uten å bli så redd.

Ja, selvfølgelig.

Huff, alt skal ikke være greit. Trist at barnet fikk varig mên av det.

 

Ja, det er absolutt en fordel med å forberede i god tid og gjøre han/hun klar for slike situasjoner.