Inspirert: har noen her blitt "meldt" til barnevernet?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke.. Hvordan var det for deg?

[Anonym bruker]

Det var grusomt :-( Sønnen vår hadde dessverre en hang til å lyve da han var 3,5 år, og dette visste bhg. De tok ikke hensyn til dette da gutten vår sa i bhg at pappa slår mamma. Dette er så langt fra sannheten som du kan komme, men som sagt så fant gutten vår på slike ting ut av det blå.

 

Bhg meldte oss altså til barnevernet, jeg fikk helt sjokk da de ringte. Knakk sammen i gråt og måtte dra hjem fra jobb. Sjokk nr. 2 kom da de sa at det var bhg som hadde meldt oss, vi har alltid hatt et veldig godt og tett forhold til de. (Trodde vi). De 3-4 første ukene var jeg kraftig deprimert, gråt og gråt. Mye fravær på jobb. Tanken på at bv kontaktet politi, fastlegen og hs var helt uutholdelig. De papirene vil alltid være der, og jeg gruer meg til den dagen jeg må fortelle sønnen vår hva som har skjedd. Hadde ikke papirene ligget i legejournalen hans, hadde jeg sluppet å rippe opp i dette igjen.

 

Det er nå 6 måneder siden dette skjedde, saken ble henlagt for 4 mndr siden. Jeg er fortsatt deprimert pga dette, men det begrenser seg til periodevist tungsinn, ferdig med krampegråten. Jeg hater min sønns ped.leder for å ha ødelagt livet vårt på denne måten. Jeg er selv pedagog og synes hun har handlet overilt.

[Anonym bruker]

Det var grusomt :-( Sønnen vår hadde dessverre en hang til å lyve da han var 3,5 år, og dette visste bhg. De tok ikke hensyn til dette da gutten vår sa i bhg at pappa slår mamma. Dette er så langt fra sannheten som du kan komme, men som sagt så fant gutten vår på slike ting ut av det blå.

 

Bhg meldte oss altså til barnevernet, jeg fikk helt sjokk da de ringte. Knakk sammen i gråt og måtte dra hjem fra jobb. Sjokk nr. 2 kom da de sa at det var bhg som hadde meldt oss, vi har alltid hatt et veldig godt og tett forhold til de. (Trodde vi). De 3-4 første ukene var jeg kraftig deprimert, gråt og gråt. Mye fravær på jobb. Tanken på at bv kontaktet politi, fastlegen og hs var helt uutholdelig. De papirene vil alltid være der, og jeg gruer meg til den dagen jeg må fortelle sønnen vår hva som har skjedd. Hadde ikke papirene ligget i legejournalen hans, hadde jeg sluppet å rippe opp i dette igjen.

 

Det er nå 6 måneder siden dette skjedde, saken ble henlagt for 4 mndr siden. Jeg er fortsatt deprimert pga dette, men det begrenser seg til periodevist tungsinn, ferdig med krampegråten. Jeg hater min sønns ped.leder for å ha ødelagt livet vårt på denne måten. Jeg er selv pedagog og synes hun har handlet overilt.

 

Motanmeldelse for trakkasering /krenking av privatlivets fred?

[Anonym bruker]

Motanmeldelse for trakkasering /krenking av privatlivets fred?

 

Samfunnet godtar krenking av privatlivets fred når noen er bekymret for et barn.

[Anonym bruker]

Det var grusomt :-( Sønnen vår hadde dessverre en hang til å lyve da han var 3,5 år, og dette visste bhg. De tok ikke hensyn til dette da gutten vår sa i bhg at pappa slår mamma. Dette er så langt fra sannheten som du kan komme, men som sagt så fant gutten vår på slike ting ut av det blå.

 

Bhg meldte oss altså til barnevernet, jeg fikk helt sjokk da de ringte. Knakk sammen i gråt og måtte dra hjem fra jobb. Sjokk nr. 2 kom da de sa at det var bhg som hadde meldt oss, vi har alltid hatt et veldig godt og tett forhold til de. (Trodde vi). De 3-4 første ukene var jeg kraftig deprimert, gråt og gråt. Mye fravær på jobb. Tanken på at bv kontaktet politi, fastlegen og hs var helt uutholdelig. De papirene vil alltid være der, og jeg gruer meg til den dagen jeg må fortelle sønnen vår hva som har skjedd. Hadde ikke papirene ligget i legejournalen hans, hadde jeg sluppet å rippe opp i dette igjen.

 

Det er nå 6 måneder siden dette skjedde, saken ble henlagt for 4 mndr siden. Jeg er fortsatt deprimert pga dette, men det begrenser seg til periodevist tungsinn, ferdig med krampegråten. Jeg hater min sønns ped.leder for å ha ødelagt livet vårt på denne måten. Jeg er selv pedagog og synes hun har handlet overilt.

 

All sympati til deg!

Men syns du ikke du tillegger dette for stor vekt?

 

Hvorfor "må" sønnen din få vite om dette - har du noensinne kikket i din egen legejournal fra 3-årsalderen? Det har i alle fall ikke jeg.

[Anonym bruker]

Det var grusomt :-( Sønnen vår hadde dessverre en hang til å lyve da han var 3,5 år, og dette visste bhg. De tok ikke hensyn til dette da gutten vår sa i bhg at pappa slår mamma. Dette er så langt fra sannheten som du kan komme, men som sagt så fant gutten vår på slike ting ut av det blå.

 

Bhg meldte oss altså til barnevernet, jeg fikk helt sjokk da de ringte. Knakk sammen i gråt og måtte dra hjem fra jobb. Sjokk nr. 2 kom da de sa at det var bhg som hadde meldt oss, vi har alltid hatt et veldig godt og tett forhold til de. (Trodde vi). De 3-4 første ukene var jeg kraftig deprimert, gråt og gråt. Mye fravær på jobb. Tanken på at bv kontaktet politi, fastlegen og hs var helt uutholdelig. De papirene vil alltid være der, og jeg gruer meg til den dagen jeg må fortelle sønnen vår hva som har skjedd. Hadde ikke papirene ligget i legejournalen hans, hadde jeg sluppet å rippe opp i dette igjen.

 

Det er nå 6 måneder siden dette skjedde, saken ble henlagt for 4 mndr siden. Jeg er fortsatt deprimert pga dette, men det begrenser seg til periodevist tungsinn, ferdig med krampegråten. Jeg hater min sønns ped.leder for å ha ødelagt livet vårt på denne måten. Jeg er selv pedagog og synes hun har handlet overilt.

 

All sympati til deg!

Men syns du ikke du tillegger dette for stor vekt?

 

Hvorfor "må" sønnen din få vite om dette - har du noensinne kikket i din egen legejournal fra 3-årsalderen? Det har i alle fall ikke jeg.

 

Nei, jeg har jo ikke det, og sannsynligheten for at min sønn skal gjøre det er jo liten. Men hva hvis hans framtidige lege av en eller annen idiotisk grunn nevner det, også får sønnen min helt sjokk?

 

Jeg vet ikke, jeg. Kanskje jeg ser anderledes på det om noen år. Foreløpig er alt bare fælt.

 

En annen ting er at jeg kjenner veldig mange helsesøstre pga mitt yrke, og jeg møter stadig vekk en annen helsesøster enn min yngste sønns faste når det er kontroller. Er redd for at en av de jeg kjenner profesjonelt skal måtte overta, og dermed se i journalen hans, for så å se at det har blitt sendt bekymringsmld på han og broren. Hver gang jeg snaker om det, begynner jeg å gråte. Vil ikke måtte sitte å gråte foran henne, for så kanskje 3 uker senere sitte i et jobbrelatert møte med henne .

 

Jeg bekymrer meg for mange if, but and maybes, men jeg klarer ikke la være. Er for ferskt ennå.

 

Takk for sympati :-)