Flere som er uenige om barneantallet?

[Anonym bruker]

Andre par som er uenige om hvor mange barn dere skal ha? Jeg tenker en del på dette da vi ikke ser ut til å bli enige. Hos oss er det far som bestemmer at vi ikke skal ha flere enn de 2 vi har vært så heldige å få. Jeg har utrolig lyst på flere og er utrolig lei meg for dette. Hvor mange barn har dere andre som er/har vært uenige og hvem bestemte hos dere?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Her var vi enige om 3-4 barn, vi er unge, så kan fint vente 4-5 år eller mer med barn nr 3-4. Men etter barn nr 2 har samboeren satt seg på bakbena, vil kun ha de to barna vi har.

Det er klart sårt for meg, siden vi var så enige om det første gang jeg var graivd.. Men prøver å legge det bak meg, vi er jo heldige med to barn i livene våre, så jeg burde jo klare å slå meg til ro, håper hvertfall det. Men kommer nok til å bringe det på bane igjen om 4-5 år, tilfelle han mener noe annet da

[Dini]

Vi har 1, jeg ønsker 4, han ønsker 3..

Men om "uhell" skulle skje etter nr 3 er kommet så sier han jo det at han ikke skal tvinge meg til abort. Men etter 4 tror vi en av oss klipper noe. Men vi får se

[Anonym bruker]

Ja, veldig uenige.

Men i mange år var denne uenigheten helt ukjent for meg :-/

Jeg har alltid ønsket meg barn, det var han fullstendig klar over, og han sa aldri noe som tilsa at han ikke ville ha noen. Vi pusset opp huset, det ville jeg gjerne ha unna først. Skjønner ikke hvorfor han giftet seg med meg, for etter 7 år var han fortsatt ikke klar til å begynne å prøve.

Da gjorde jeg til slutt noe som mange mener er utilgivelig, jeg lurte ham. Han ble pappa det året han fyllte 40. Men han viste liten interesse for barnet, så jeg var i praksis alenemor. Det endret seg imidlertid en stund etter at jeg flyttet fra ham, da mente han plutselig at jeg var en dårlig mor og hyrte advokat. Det har vært et helvete siden, han tar ikke hensyn til barnets beste, gjør stort sett motsatt av hva jeg foreslår, ALT blir et kjempeproblem.

Noen mener sikkert at jeg fortjener det, de om det. Jeg ble lurt først! Hvordan kan man si at man elsker en person, for så å nekte henne det hun ønsker seg mest av alt i hele verden? Tiden begynte å renne ut for min del, jeg er bare noen få år yngre enn ham.

Og for ordens skyld, han sa aldri "nei"! Skulle ønske han hadde gjort det, men han ble bare aldri klar. Hadde han sagt nei, hadde jeg gått fra ham. Det var kanskje derfor han ikke sa det. Men naiv som jeg var, trodde jeg han kom til å ombestemme seg i løpet av graviditeten, eller i alle fall etter at barnet ble født. Jeg var jo glad i ham, det var han jeg ville ha barn sammen med. Lite visste jeg at jeg hadde giftet meg med Dr. Jekyll and Mr. Hyde.

Se så, da har jeg lagt hodet mitt klar for hugg...

Vel, ikke helt, dette er en av ytterst få ganger jeg velger å benytte meg av anonym-knappen!

[magica fra tryll]

Uff så trist!

 

Vi er litt uenige om nr 7 eller ikke. Han synes vel egentlig det holder med de 6 vi har;) Men når det gjelder antall barn, er det vel stort sett jeg som har fått bestemme;)