Motivasjon, oppmuntring, råd - alt mottas med stor takk.

[Anonym bruker]

Jeg er nå i uke 33, og har en tilstand, uten å gå nærmere innpå den i dette innlegget, som gjør at fødsel vil bli igangsatt etterhvert. Dette er noe som er relatert til svangerskapet. Fortoner seg i vanvittige smerter, og blir værre jo større barnet blir. Tårene renner av seg selv når det er på det verste, og jeg sovner hver natt av utmattelse. En mulig konsekvens av denne tilstanden var en akutt operasjon hvis det hadde begynt å svekke tilstanden til en nyre. Det ble avklart på sykehuset i går, at tilstanden ikke er svekket, og tvilsomt blir det på den korte tiden som er igjen.

 

Slik som situasjonen er nå, skal det ikke være fare for liv og helse, det er "kun" smertene jeg må forholde meg til. I samråd med lege og sykehus, blir det nå litt opp til meg selv. De har konkludert med forsøk på igangsetting når det blir for uholdbart. Uholdbart var det for en mnd`e siden i min målestokk, men jeg har heldigvis ikke født forde:-) Misforstå meg rett, er sjeleglad for å bli tatt på alvor, men redd jeg ikke skal bite sammen lenge nok, når jeg vet at jeg får hjelp til å starte fødsel hvis nødvendig. Har fra før et barn født i uke 36 og et i 37. Fødslene startet av seg selv.

 

ønsker jo mest av alt å iallefall gå så lenge, i tillegg til at jeg håper å slippe igangsetting. Men når kan jeg egentlig føle meg trygg på at han vil klare seg helt fint om noe skjer?

 

Har laget meg selv små, overkommelige mål, først holde ut mai, så ta uke for uke og håpe at tiden går fortere enn jeg frykter.

[<3 2G <3]

Hei, skjønner ikke så mye hva du snakker om, men ønsker deg masse lykke til:-)

[tn]

Stå på dette klarer du! Ikke sett deg mål så langt frem i tid.. Selv sliter jeg med motivasjon( pga smerter,stress og fødselsangst). Sett et mål om noen dager, og gi deg selv en belønning etter å ha nådd målet.. Trenger ikke være store mål eller store belønninger. Selv har jeg et mål om å fullføre eksamen, som er en drøy uke frem i tid. Men det er for langt frem i tid. Så morgendagens mål er å komme gjennom x-antall kapitler. Og belønninger er en hudkrem jeg skal ha med på sykehuset. Andre belønninger jeg har brukt er; hjemmespa, hjemmelaget ansiktsmaske, hårkur etc. Nyte en film med en kopp te under teppet med huset fullt av stearinlys. Prøv å være kreativ, det trenger ikke koste penger heller. Er selv i uke 31 og har noen uker igjen. Jg tar to-tre dager av gangen og er flink til å rose meg selv..

 

Og fokuser på de små positive tingene i hverdagen. Har du begynt å gjøre ting klart? Ha et mål om å vaske babyklær i morgen, og belønn deg selv for å ha fullført. Klarer du lage middag til mann/ kjæreste en dag? Belønn deg selv med en dessert.

 

Jo lenger h*n er i magen din jo større er sannsynligheten for mindre komplikasjoner...

 

Sender deg varme tanker og Postive vibber!! Lykke lykke til, dette klarer du!

[Mamma i vinden]

Har du utvidet nyrebekken?

[julibebis12]

Lykke til... ikke lenge igjen nå bare å holde ut nå så har du snart en liten søt bebis:)

[Anonym bruker]

Ja til #4. En smule klønete forklart #1, beklager det:)

 

Ellers takk for tips og råd:-) Kanskje prøve å ta mere dag for dag i stedet for to, tre uker i slengen. Klarer aldri å tilgi meg selv om han kommer for tidlig pga meg og han får varige mèn pga det.... Mener heller ikke å kimse av andres plager og smerter, men for meg og hva jeg har opplevd, så er det et daglig helvete, unskyld språkbruken. Smertestillende hjelper ingenting desverre, så det handler kun om å holde ut egentlig.

[lille sprelle]

Min anbefaling er å ikke pine deg selv for langt. Du får et barn du skal ta vare på og så vidt jeg ser av det du skriver så har du ett fra før også.

Etter uke 34 er lungene utviklet og det er ingen grunn til at svangerskapet skal gå mer på din helse løs da.

 

Lykke til!

[Mamma i vinden]

Jeg hadde utvidet nyrebekken fra uke 19. Fant det ut etter ekstreme, konstante smerter i uke 28. Fram til da kom og gikk smertene. Helt fryktelig! Men det finnes løsninger! Hvorfor må du gå med smerter?? Jeg fikk etter mye om og men lagt inn et kateter fra nyrebekkenet og ut ryggen for urinrøret var helt sammenklemt. Måtte ha pose på leggen, men smertene forsvant. Alt går for en periode. Det går også å operere inn en stent, men det funka ikke hos meg.

Det er helt uholdbart at du skal gå med slike smerter!! Hvilket sykehus hører du til?

 

Jeg ble satt i gang 17 dager før termin og har nå en frisk og fin gutt på 12 dager. Han har hatt det helt fint, tross sterke smertestillende og operasjoner. :-)

 

God bedring! Føler veldig med deg!

[Anonym bruker]

Hei #8. såvidt jeg har forstått, så var det årsaken til at jeg skulle på sykehuset i går. Altsa se hvordan tilstanden til nyren var. Og hvis den var svekket eller funksjonen påvirket på noe vis, så hadde de vært nødt til å gjøre de tiltak du snakker om. Men slik jeg har forstått det, gjør de ikke noe uten at det er tvingende nødvendig da jeg tross alt er såpass langt på vei. Nå må jeg presisere at det er slik jeg har forstått det, har koblet noe ut til tider, og gjør det jeg får beskjed om, hehe. Misforstå meg rett, men litt godt å høre at flere vet hvor vondt dette kan være. Det overskygger mye av gleden med å kjenne spark og liv. Alt jeg vil er bare å bli ferdig, motivasjonen jeg har er jo at han får vokse seg stor og sterk:-)

 

HI

[Mamma i vinden]

Men har du vondt hele tida? For da er det jo helt tett! Vet du hvor stor utvidelsen er? Hos meg var det fra 3-6 cm. Det er helt jævlig vondt! Jeg grøsser bare ved tanken. En fødsel er ingenting mot nyresmerter!

Jeg fikk heller ikke med meg alt i begynnelsen på sykehuset pga smertene. Mulig det var fare for nyrefunksjonen. Men de må jo tenke på deg også. Du kan ikke gå sånn du går nå. Spør om pyelostomikateter kan være en løsning? Det er ikke optimalt, men det fjerner smerten og er et lite inngrep.

[Mamma i vinden]

Kom på norn tips jeg fikk:

Ikke ligg på den vonde sida.

Prøv å skift stilling, beveg deg litt når smertene kommer. Det blir ofte verre av å ligge/sitte i ro lenge.

Bløt håndklær og varm i micro. Stapp i en pose og legg der du har smerter. Lindrer litt.

Be om andre smertestillende. Jeg fikk noe som nesten fjerna smertene. Men ble sløv av de.

Ikke lat som om du er bedre enn du er når du snakker med leger. De kan gjøre noe! Nå var jeg bare i uke 28 da det ble virkelig ille, men likevel! 6 uker er lenge! Kom deg under fødeavdelingen, ikke urologisk. På føden ser de deg som gravid, ikke bare nyrene dine. Alt gikk kjappere på føden (obs-posten).

 

 

Huff, føler sånn med deg!! Det første jeg tenkte da jeg fikkut dette barnet var: endelig er det over! Etter fire dager fikk jeg fjerna slangen, og alt funka normalt. Fantastisk følelse!