Å NEEEEEEI :(

[Anonym bruker]

Skrev et innlegg tidligere. Tok første tablett i går ang abort. Den som gjør at fostret slutter å utvikle seg. I morgen skal jeg ta neste tablett som støter ut fostret. Er kommer så langt i graviditeten at det ikke er mulig for hjemmeabort. Fikk beskjed om at jeg nok kom til å ha en del rie-lignende smerter i et døgn. Og at jeg kom til å blø i 2-3 uker. Og det var en utrolig tung dag. Fikk også påvist blodproppen i bekkenet. Har vært på sykehus i 6 dager, sovet to av nettene hjemme. Nå skal jeg tilbake igjen. Siden jeg tar en abort samtidig som jeg har fått blodpropp, så kommer jeg til å blø en del mere, siden jeg går på blodfortynnende sprøyter, og derfor sa legene at jeg mest sannsynlig må avslutte med en liten narkose og utskraping.

 

Aborten er noe av det tyngste jeg har gjort. Det er veldig personlig for meg, og syntes det er vanskelig å ligge på sykehuset på fellesrom, aldri få tid alene og tid til å bare gråte. Alltid folk inn og ut, og de rundt som har besøk.

Det var ikke meningen at jeg skulle ble gravid. Et uhell, rett og slett. Men av div. årsaker som jeg ikke vil gå inn på, så var det beste å ta abort.

 

Følelsen av å være inne i kroppen min, som har svelget tabletten som skal få fostret mitt til å stoppe å leve.. Det gjør meg helt kvalm. Nå går jeg bare å venter på morgendagen så resten kan skje.

 

Må tilbringe 17 mai på sykehuset, sengeliggende for det meste. Klarer så vidt gå på foten og har fått beskjed om å ligge mye, slik at blodproppen ikke kan gå til lungene mine.

 

Jeg savner gutten min på 4 mnd så utrolig mye. Får bare sett han noen timer på dagtid. Han er vant til å være hos mamman sin, men nå er han hos samboer/pappan. Det går helt fint, og de har det bra ilag, men jeg hater å være borte så lenge.

 

Gutten vår døpes søndagen om 12 uker, og jeg er mest sansynlig ikke i stand til å gå opp til altret!

 

Blæh, godt å blåse ut. Jeg har virkelig noen dårlige dager. Etterfulgt at et dårlig år!