Jeg er så fortvila, trenger litt oppmuntring.

[Gidder ikke!]

Kjenner at jeg ikke har lyst til å klage sånn til venner og familie, derfor skriver jeg heller her. Så får den som gidder lese det!

 

Jeg har så mye smerter, i dag er det ekstra ille og jeg orker egentlig ingenting:(

Litt vanskelig når man har ei jente på 10 mnd å ta seg av, så jeg biter tennene sammen og gjør det jeg skal. Helt til hun skal sove og jeg setter meg ned og bare gråter.

Skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut dette i kanskje 10 uker, mens £$#%¥£$% NAV behandler klagen min. Er så frustrert, sint, lei og trist, over å ikke fungere i det hele tatt, ikke bli trodd og daglig ha så mye vondt, at alt bare føles meningsløst til tider.

 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, litt hjelp til å holde ut kanskje, en liten oppmuntring eller to... Takk for at du leste ihvertfall!

[2 hjertegull :)]

Sender deg en klem og min dypeste medfølelse!

 

Hvor er pappan? Er dere sammen? Kan du sykemeldes slik at han kan overta permisjonen (hvis ikke den er over)?

 

Kan legen hjelpe deg å få fortgang i klagen?

 

Jeg har ikke egentlig så mange tips å komme med, ønsker bare lykke til!

[Gidder ikke!]

Takk:)

 

Mannen har akkurat fått seg ny jobb etter permisjonen, den er over og i normale tilfeller hadde vi enten trikset med ferie/ulønnet permisjon fram til barnehagestart i august, men siden jeg ikke har noe inntekt pga denne situasjonen, må jeg bare holde ut. Tror virkelig ikke vi har noe annet valg:(

 

Jeg hadde AAP før fødselen og søktegjenopptagelse, trodde detville være en enkel sak, så både legen og jeg har nok tatt litt lett på det. Skal til legen igjen neste uke og får mest sannsynlig en bedre legeerklæring da. Heldigvis. Så jeg håper jo at dette ordner seg til slutt, det MÅ jo det.

 

I mellomtiden gjør jeg alt jeg kan for å holde ut, prøver å holde motet og humøret oppe, men kjenner oftere og oftere at depresjonen puster meg i nakken. Dette tar all energi ihverdagen, skulle ønske jeg kunne legge meg ned å sove til saken var avklart!

 

Puh! Godt å få ut litt... Unner ingen å være i denne situasjonen, man må være sterk og frisk for å være syk og jeg vet ikke helt hvor jeg skal hente styrken fra.

[Love my kidz]

Huff dette hørtes utrolig tussi ut!

 

Ingen i familien som kan passe henne av og til da? For skjønner jo at dere mest sannsynlig ikke har råd til dagmamma, eller har dere det? Ikke fulltid, men kanskje noen timer to tre dager i uken, slik at du får LITT avlastning?

[Anonym bruker]

Men vet du hva, hva nå enn NAV kommer fram til så endrer ikke det smertene og situasjonen din. Prøv å legge det NAV-greiene fra deg for en stund, nå er det ute av dine hender uansett. Fokuser på hva som kan få deg til å føle deg bedre. Vet ikke hva slags type smerter du har, men kan et bad lindre litt? Yoga? Andre typer smertestillende?

Din verdi ligger ikke hos nav, og heller ikke i dine fysiske evner, prøv å se den der den virkelig av. Datteren din lider ingen nød av en mamma som er litt redusert for tiden, så legg en eventuell dårlig samvittighet til side. Fokuser heller på det du faktisk kan gjøre, og ikke vær redd for å spørre om hjelp til spesifikke ting i denne perioden.

Klem til deg.

[Gidder ikke!]

Vi bruker opp sparepengene våre, og det er absolutt ikke rom for dagmamma, ellers hadde jeg gjort det glatt.

Min svigerinne er i innspurten med sin bachloroppgave, hun stiller opp en del, men akkurat nå vil jeg ikke be henne for mye.

Jeg vet jeg bare må holde ut, kan ikke tro at det ikke ordner seg til slutt, det var bare det å finne den styrken da!

 

[Gidder ikke!]

Men vet du hva, hva nå enn NAV kommer fram til så endrer ikke det smertene og situasjonen din. Prøv å legge det NAV-greiene fra deg for en stund, nå er det ute av dine hender uansett. Fokuser på hva som kan få deg til å føle deg bedre. Vet ikke hva slags type smerter du har, men kan et bad lindre litt? Yoga? Andre typer smertestillende?

Din verdi ligger ikke hos nav, og heller ikke i dine fysiske evner, prøv å se den der den virkelig av. Datteren din lider ingen nød av en mamma som er litt redusert for tiden, så legg en eventuell dårlig samvittighet til

side. Fokuser heller på det du faktisk kan gjøre, og ikke vær redd for å spørre om hjelp til spesifikke ting i denne perioden.

Klem til deg.

 

Det er så lett å fokusere på de gale tingene, på alt man ikke får til og det man ikke har. Derfor hjelper det at andre minner en på det, takk:)

Jeg skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet, heller ta litt ekstra smertestillende og tenke at det bare er for en periode. Tåle å se at huset flyter, ha lave krav til meg selv.

I morgen skal jeg til en ny fysioterapeut som har bekkenplager som

spesialfelt og det tror jeg blir bra.

Takk igjen, for at du fikk meg litt opp:)

 

 

[Gidder ikke!]

Takk til dere andre også

[Love my kidz]

Uansett så har du det vanskelig nå og du får en klem fra meg nå