Svangerskapets utvikling - tanker og spørsmål

[mira76]

Jeg har ønsket meg et emne/ei skravleside der vi kan utveksle litt erfaringer etterhvert som svangerskapet skrider fram. Vi er jo omtrent likt i løypa, og det kan være nyttig/interessant å høre hvordan andre har det med kropp og sjel. Derfor oppretter jeg nå dette emnet, og så får vi se om flere har samme behov

[mira76]

Jeg kan jo starte litt selv, da

Har nå begynt på 7. uke med en eskimo i magen (altså blitt gravid med assistert befruktning, frysforsøk).

Vi har jo prøvd lenge å bli gravid, og da jeg endelig så plusstegnet på testen, skalv jeg av glede! Nå snegler ukene seg avgårde, og jeg sliter litt med humøret. Jeg går på utrogestan, som har som mulig bivirkning lett depresjon, så det kan jo være der det ligger. I tillegg har vi ikke fortalt det til folk enda, så jeg tror rett og slett jeg begynner å bli litt sliten av å holde det hemmelig, av å ikke plumpe ut med en feil setning.

Vi har bestemt oss for å si det om et par uker, når jeg begynner på uke 10. Litt før anbefalt, men da har vi ventet lenge nok. Går det galt etter det, så kan det være greit at folk vet, tenker vi. Men, uansett; føles litt feil å ikke bare være glad! Har lest andre steder på forumet at det gjerne tar litt tid at babylykken melder seg, så det er vel ikke uvanlig, men ..

 

Det var litt om hva som skjer oppi hodet ... Hvordan er det så med kroppen? Jo, nesten som normalt, vil jeg si. Er bare trøtt. Har vært meget spent på om jeg ville bli kvalm, men så langt ingen tegn. Har noen av dere kjent noen store forandringer enda? Har kvalmen meldt seg? Vekten økt, eller har dere fått noen rare matlyster?

 

Og til sist: hva med forholdet til den kommende pappaen? Jeg har lest mange steder at pappaer gjerne begynner å interessere seg først når ungen er ute, omtrent. Det er klart at det finnes mange forskjellige typer mannfolk, så det er ingen fasit - men jeg prøver å ha i bakhodet at det er normalt når jeg synes det skorter litt på interessen hos pappaen. Har noen noe tips til "håndtering" av dette? Jeg har prøvd både det å være åpen og fortelle en god del om hvordan jeg har det (uten å overlesse), og det å si minst mulig i håp om at han da faktisk viser interesse og spør, men ingen av variantene har hatt noen stor suksess … Nå høres det ut som om jeg har en helt håpløs mann, men det har jeg ikke, altså Men han er litt som mannfolk flest at han konsentrerer seg om én ting av gangen, og nå er det tydeligvis oppussinga som har vunnet den konkurransen (og det er jo positivt på den måten at vi bl.a. pusser opp pga kommende baby ). En annen side av saken er at han har tre barn fra før, så selv om det er noen år siden sistemann ble født, så er jo ikke dette like nytt og spennende for han som for meg ... Men sukk, jeg skulle nok ønske at han var litt mer opptatt av hva som skjer. Om ei uke skal vi på tidlig ultralyd, kanskje det «vekker» han litt?

Vel, dette får være nok som en intro. Få høre hvordan dere har det, januar2013-mammaer

Endret 15. mai 2012 av mira76

[mira76]

Nå har jeg oppdaget Skravletråden, http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/143932867-skravletraden/, som igrunnen ivaretar alt det jeg etterspør her Så dere som vurderer å svare på innlegget mitt, kan jo godt gå over til skravletråden istedet.