nattskrekk anfall, hjelp!

[stinemari87]

Har ei jente på 2 år som i den siste tiden har hatt noen helt forferdelige anfall om natten der hun skriker helt hysterisk og ber om det ene og det andre, ber om å bli holdt, gå på kjøkkenet, stua, etc...ble helt skremt da hun gjorde det første gangen, ser helt besatt ut når det står på! Hyler f.eks. at hun vil ha saft, så får hun det, skriker enda høyere, skjelver når hun prøver å holde koppen (Må gjøre det selv), alt søles ut, hyler enda mer, etc etc.. Dunker også hodet sitt mot meg, og tar hendene mine og vil jeg skal holde henne her og der, og det blir liksom aldri riktig...Er umulig å få roet henne ned/avledet henne, og det kan vare opptil en halvtime..

 

Dette skjedde gjentatte ganger her om natten, og jeg frykter at det skal fortsette, da jeg ikke lenger aner hva jeg skal gjøre...

 

Må nevnes at hun nylig fikk en lillesøster, og har vært litt plaget med forkjølelse og omgangssyke i det siste..

 

Men disse anfallene er virkelig skremmende...Noen som har vært borti noe lignende, vet råd??

 

PS: jeg tror det heter nattskrekk, men er ikke helt sikker...

[Igangpånr2]

Jeg kan ikke gi deg noen gode råd, annet enn at jeg har lest at ved nattskrekk er ikke barnet selv klar over hva som skjer. De 'sover' selv gjennom disse anfallene, så der er verst for oss voksne.

 

Jenta mi hadde to slike, to netter på rad også aldri mere, men jeg kan ikke si med 100% sikkerhet at det helle var nattskrekk, altså.

 

Lykke til, håper det går over av seg selv!!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Vår eldste hadde dette mye som liten, men han var litt eldre da det startet. Han hadde sitt siste anfall som 7-åring, men det ble gradvis mindre hele tiden. Noen perioder var verre enn andre, og noen ganger var det måneder uten noen anfall. Han går også i søvne av og til, men sjeldent nå (er 9,5 år nå).

 

Jeg har dessverre ikke så mange råd å komme med, for det er ikke så mye man kan gjøre. Vi erfarte at å la ham være i fred (hvor hjerterått det enn høres ut) faktisk ofte var det beste. Da roet han seg lettere. Man bør ikke vekke barn som drømmer på den måten, og man får jo ikke kontakt med dem heller når det står på. Vår gutt så også ut til å bli hysterisk redde for oss som om vi så ut som noen monstre da det stod på som verst. Dagen etter husket han ikke noe som helst av det. Det hjalp også bitte litt når vi gjennomgikk dagen med ham (snakket igjennom den) rett før leggetid, og så var det verre i perioder der han var trøtt og mye skjedde. Håper det roer seg litt for henne da, er tungt når det står på.

[mammatetogansketette:))]

Har også en pjokk som har nattsrekk innimellom. Som de over skriver- ungen merker ingenting til det- dvs de sover, og husker ingenting dagen etter. En stoor trøst:)

 

Hva som utløser nattskrekk kan ofte være for lite søvn i en periode, og mye som skjer på dagtid som trengs bearbeiding. Også i faser i utviklingen der store steg tas kan gi mere nattskrekk. Nok søvn hjelper kjapt her i huset, og å snakke om ting som har skjedd ila dagen kan også hjelpe noen ganger.

 

Hva som hjelper under "anfallene" er lite- vekking gjør alt værre, da får de dårligere søvn og skrekken kan tilta. Som hun over sier- gjør minst mulig, bare sørge for at barnet ikke skader seg. Når jeg holder sønnen min i fanget under skrekken så er det beste å ikke stryke han eller gjøre eller si noe som helst, bare hold han i fanget og sitte helt i ro -å vente- er best. Lar han også ligge /sitte / stå i sengen noen ganger, vi står eller sitter ved siden av og bare passer på at han ikke faller eller noe. Ser at noen syns det virker best å snakke helt stille og lavt til barnet, mens noen mener det er best å snakke vanlig... vi har i grunn funnet ut at det beste er å ikke si særlig, eventuelt bare nynne en kjent melodi, men kan ikke si at det gjør særlig forskjell heller, roer vel mor ned mere enn barnet den nynningen min;)

[mammatetogansketette:))]

Glemte å nevne sykdom... pjokken vår hadde litt feber og snørrete nese i natt, han våknet et utall ganger og illskrek, er spent på natten nå siden søvnen ble heller dårlig i natt...

 

Glemte også å si at nattskrekk oppstår i overgang fra en søvnfase til en annen (husker ikke om det var i overgangen til eller fra REM- søvn, tror det er til..).

[♣ Christiane ♣]

Gutten min hadde dette ganske ofte rundt 2 års alder ( han er nesten 3 nå)

Jo mer du prøver å gjøre jo værre blir det.

Fant ut at det beste bare var å sette meg ved siden av senga hans og si at mamme er her, da roet han seg fortere.

Gikk vel ca 15 minutter hver gang.

Kan oppstå ved sykdom og i perioder hvor utviklingen går veldig fort eller det skjer mye rundt de.

Hjernens måte å sortere innboksen på.

Ungen din får ikke med seg det som skjer og husker det ikke dagen etterpå dersom det er nattskrekk.

[Gjest amandine]

Nattskrekk kan vi dessverre litt for mye om he he Det er plagsomt (veldig, til tider) men helt ufarlig,og ungene husker ingenting etterpå. Det er vanligere for gutter enn for jenter,og det er vanligst i perioder med mye hormoner i fri flyt, sånn som i puberteten, men også i tannfrembruddsfaser, feks. Dvs i 2årsalderen og i 5-6-7årsalderen.

To av ungene våre har hatt som 1,5-3 åringer, en tredje har hatt mye fra han var 5 til nå når han snart er 9. I perioder hver kveld, gjerne tre kvarter i slengen. Vi har måttet holde ham fast med makt mer eller mindre, da han har sloss mot monstre og har løpt rundt som en villmann. Ellers er han verdens fredeligste gutt!

Nå er det i ferd med å roe seg ned. Vi har vært i kontakt med Nasjonalt senter for søvnsykdommer(Haukeland), du finner en del info på nettsiden der om du googler. Nattskrekk opptrer som oftest i overgangen til REMsøvn,og er vanligere i familier hvor en av foreldrene(hos oss begge)går i søvne..

Hos vår gutt er faste rutiner viktig. Hvis han legger seg sent, ser på tv sent, spiller DS eller den type spill la si etter kl 6, - da er vi garantert anfall.. Så her er det ingen spilling om kvelden!