Hvordan skal mamma takle barnehagestarten?

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg sånn til mini skal begynne i barnehage, og jeg ikke får være sammen med ham hver dag. Noen andre skal ta seg av ham. Hvordan kan jeg forberede meg på dette? Fra den dagen er han liksom ikke "min" lengre. Da er det barnehage og skole til han bli voksen, og andre skal oppdra ham og se ham mer enn meg hver dag....

[Anonym bruker]

Jeg jobber i bhg, og ved hver bhg innkjøring er det mammaer og pappaer som det er vondt for.

For barnet sin del, er det godt og trygt å ha dere med.

Dersom du føler du blir overfylt med trang til å gråte.

vent til du har komt ut av porten, og bort til bilen;)

for barnet blir usikkert dersom h'n ser at mamma eller pappa gråte.

hvis du sliter med å bli trygg på bhg, så bli med på frokosten:)

bli med på en samling ( hvis du har tid)

det er alltid kjekt med foreldre som har lyst til å bli med.

og ikke minst synest barna dette er litt kult:)

ofte har jeg hørt " min mamma, så smiler barnet fra øre til øre"

 

foreldre trenger like mye tilvenning som barna.

dersom bhg har hjemmeside, les der:)

besøk barnehage i forkant.

har du anledning bruk god til tilvenning.

 

men husk.. det vil gå bra!!

ofte er det verst for oss foreldre.

barna vil ofte få en reaksjon, om det er etter noen dager eller noen mnder.

så er det normalt.

da er det viktig at du er positiv og trygg.

" dette går så bra, du kommer til å få det kjempe kjekt i bhg i dag!"

[Anonym bruker]

Dette gjelder alle milepæler i barnas liv

 

Man må sette til side sine egne følelser om å "slippe" barnet, slik at barnet får utvikle seg normalt, slik alle barn skal og trenger. Tenk på at om noen år, så må du la barnet prøve å gå til venner alene for første gang, og de skal klare, OG mestre å gå til skolen selv(når muligheten er der), for de trenger den aktiviteten og den selvstendigheten.

 

Jeg er litt motstander at 1-åringer i barnehager, og mine har ikke begynt i vanlig barnehage på fulltid før de var rundt 2 år. Men må man, så må man fra de er 1 år. Yngste jeg selv har sett i barnehage, var en på 9-10 måneder, grunnet mors skolestart(virkelig mange år siden, og lenge før kontantstøtte og pappaperm). Det rev litt i hjertet mitt da.

 

At du vil beholde babyen i barnet til evig, ligger i de fleste mødre Men vi kan ikke, for barna våre skal faktisk lære å bli selvstendige og å klare ting selv.

 

Jeg har en på 10 år, som "kommanderer" meg til å skjære skiver og lage all mat, men jeg nekter som oftest, for dette er noe ungen trenger å lære og da må det øvelse til Dette gjelder enda ikke middag, men ungen kan å lage enkle middager også :)Omelett, nuddler, tomatsuppe. Og kan lage vafler - både røren og å steke dem. Mye av grunnen til denne læringen, er jo at jeg ikk vil, og at barnet har så lyst på dette at da lager ungen det selv Og der ligger lysten til å lære og å mestre selv Jeg kunne gjerne ha gjort dette, men da hadde ikke ungen selv opplevd læringen og mestringen. Derfor nekter jeg