Dårlig barneoppdragelse?

[Anonym bruker]

Kom nettopp hjem fra familietur med min manns bror, hans kone og deres to barn på 3 og 4 år. Og jeg blir så utrolig irritert av måten de barna blir håndtert på. Jeg har ikke barn selv, men har alltid vært veldig glad i barn, hatt mye å gjøre med søskenbarn- og venners barn. Og jeg vet jo selvfølgelig at barn kan være trassige, vrange og lite sjarmerende innimellom. Men det som irriterer meg er måten det blir håndtert på av foreldrene.

 

Jeg kan gi noen eksempler, for å vise hva jeg reagerer på:

 

1. Barna spiser ALDRI opp maten sin. De slår aldri feil. Det var så utrolig mye mat som ble kastet i helga, at jeg ble helt overgitt. Da det ble servert kake, satt barna og pirket av glasuren med pekefingeren. Da de hadde slikket av glasuren, ba de om et nytt kakestykke. Resten av kakestykket de allerede hadde på tallerken ble da lagt bort, og de fikk et nytt kakestykke som de skrapte av glasuren på. Da det var middag slo plutselig minstemann seg vrang og skulle plutselig ha noe helt annet enn det som ble servert. Det utviklet seg til begynnelsen av et raserianfall. Da tar moren ham opp og sier "da skal vi finne noe du har lyst på her i skapet", og han får velge seg loff med sjokoladepålegg.

 

2. Barna "dikterte" hele tiden alle situasjoner. Midt under maten kunne eldstejenta plutselig si at mamma skulle sitte ved siden av henne, selv om moren satt på andre enden av bordet. Hvis hun ikke får viljen sin blir hun helt krakilsk, så det ender alltid opp med at alle må flytte på seg, slik at hun får moren eller den hun måtte ønske ved siden av seg. Barna bestemmer hvem som skal legge dem, hvilke klær de skal ha på seg og hvis de ikke får viljen sin blir det helt krise. Dette har ført til at vi har skikkelig problemer når vi passer dem, for de kan plutselig finne på å kreve at de skal ha finsko på når vi skal ta dem med på lekeplassen, og siden de er vant til å få bestemme, blir det alltid et styr hvis de ikke får viljen sin.

 

3. Det er KONSTANT syting. Ikke direkte gråting, bare sutrete "liksomhulking" for alt mulig. Og det blir aldri tatt tak i, tvert i mot, det gir barna oppmerksomhet.

 

I det store og hele har jeg hatt litt bakoversveis de siste dagene, over manglende disiplinering av barna. Jeg har nevnt det litt forsiktig for mannen min, men det er jo hans bror, og jeg tror han blir litt lei seg når jeg "klager" over dem. Jeg prøver jo å presisere at jeg selvsagt er glad i barna, og mye av tiden er jo alt helt fint, men jeg merker at det gjør at jeg syns barna er mer slitsomme enn greie, hvertfall når vi er sammen med dem over lang tid.

 

Så. Det jeg lurer på er egentlig bare: er det jeg som er "hysterisk", og overreagerer? Kanskje jeg har vært "bortskjemt" med uvanlig greie barn, eller unormalt streng disiplin? Er det noen av dere som ville reagert på noen av disse tingene?

[vaggle]

omg! DU ER IKkE hysterisk hadde døødddd på meg med 1 time med de barna og foreldrene ... dette er da ikke sundt for noen spes ikke barna barn trenger grenser for å bli trygge ,,, huff å huff

[Anonym bruker]

Klart de er bortskjemte, men det verste er at barna ikke finner noen grenser selv om de prøver for harde livet. Det gjør at de blir utrygge... Men du/dere får ikke gjort noe med hvordan svoger og kona (dama) velger å oppdra sine barn.

 

Jeg hadde ikke sagt noe når foreldrene var tilstede, med mindre det medførte ekstra problemer. Men skulle jeg sitte barnevakt for sånne unger, så hadde jeg gjennomført grensesetting. Jeg skal selvfølgelig også trives med å passe dem. Dessuten er de store nok til å forstå din forklaring av at god oppførsel gir flere gode stunder sammen.

 

De får det neppe som de vil hele tiden i barnahagen.

De tilpasser seg det de voksne krever. Om barna hadde begynt å skrike, så fikk de bare gjøre det (det er normalt i den alderen).

Ellers ville jeg forholdt meg rolig, men svært bestemt. Ikke gi de inntrykk av å kunne velge. Skal dere f.eks på lekeplassen så skal dere det, da spør man ikke "vil du gå til lekeplassen?". Jeg ville sagt "nå må dere ta på dere joggeskoene og de jakkene, for nå skal vi gå til lekeplassen" osv. Gi detaljerte oppfordringer. Mat vanene hadde jeg ikke brydd meg så mye om å være streng på, for det er vanskelig å få unger til å spise annet enn det de er vant til eller selv ønsker. Men jeg hadde vært bestemt på at de ikke fikk mer før de hadde spist opp av f.eks kake o.l.

[Appelsinpiken]

Helt enig med deg her. Det er faktisk ikke barnas ansvar å bestemme alt mulig. Selv har jeg en på vei, men har en bonus, og slik oppførsel blir ikke tolerert hverken hjemme og iallefall ikke på besøk borte. Har også.tett og nær kontakt med små fettere og kusiner, og det samme gjelder der. Det er ikke barna som bestemmer!

 

Nå hørtes dette veldig firkanta ut. Barna har mange valg som hva ha på brødskiva, hvilken farge på genseren, hvilken film på tvn osv, men det er de voksne som setter premissene.

 

Og ikke tolerert oppførsel får konsekvenser som barna er fullt klar over. Raserianfall på butikk fører feks til å måtte sitte i bilen. Ved tull med narvirdet er det å måtte gå fra, evt ikke få dessert. Barna er veldig klar over konsekvensene, så.det er sjelden de lager "problem"

[Anonym bruker]

Sånn er ungene til venninna mi og. Minsten der er 4 år, bruker smokk hele dagen, og bruker vogn ute fordi han ikke har lyst å gå.

Vi var på tur med de, og herremin.... Spiste taco til middag, minste tok en lefse og fylte mat i, spiste halvparten og gikk fra bordet. Etter 15 minutter (når det han ville se på tv var over) kom han tilbake fordi han var så sulten. Da kastet de den halvparten som var igjen for å gi han ny. Sånn er de hele tiden.

 

Om de er her og grille f.eks, så kan han spise pølse i brød, men lar halve brødet ligge igjen. Da får han nytt pølsebrød. HVORFOR?? Kjenner jeg blir gal.

 

Men det er det gjengs at far sier nei, og da sier mor ja, bare for å tross far. Som å stå og rive opp blomster fra blomsterbedet. Far sa nei, mor sa "ere noe krise da??" og lot han holde på....

 

Sånt blir jeg gal av.

[nerdybirdy]

Vet du, det med at barna ikke spiser opp maten sin synes jeg faktisk er helt greit. Dersom de ikke har forsynt seg selv, mener jeg at de ikke skal være nødt til å spise opp. Helt enig med deg om at de ikke kan gå fra bordet/se på tv, for så å komme sultne tilbake altså......Jeg praktiserer en "dersom man ikke liker søtsaker - kaker, godter o.l, trenger man ikke spise det" tilnærming, både på kafe og hjemme. Synes det er helt idioti å presse unger til å spise, jeg, og vil at mat skal ha positive assosiasjoner.

 

MEN som sagt, da får man ikke mat før neste måltid, eller nytt kakestykke, fodi man likte bare en liten del av det.....

 

Helt enig med deg at dette med at barna kan herse foreldre rundt er vanvitting, og sikkert skaper masse usikkerhet i og med at de ikke får grenser (som flere over har nevnt).

 

Vet ikke hvor mye du faktisk kan involvere deg.......Kjempevanskelig å være tilskuer til noe slikt, men å blande seg inn er ikke uproblematisk. Ved å gjøre det sier du ganske rett ut at de er dårlige foreldre.....Kanskje bedre å la dem "klage" litt til deg om hvor vanskelig de synes det er med barna, og deretter gi dem råd? Finnes grensesettingskurs for barn man kan gå på.....

 

LYkke, Lykke til

[Anonym bruker]

Tja, enkelt å si hvordan andre skal oppdra sine barn.

For akt du vet kan alt være en kamp, så de velger sine kamper. Jeg gidder heller ikke alltid stå på mitt når vi er på besøk eller har besøk, for det skaper dårlig stemning , halv time krangling grinng osv. Kommer selvfølgelig Ann på hva som krangles om.

 

Noen unger gir seg med første nei,andre kan drage det ut selv om en er konsekvent og aldri gir seg. Barn er forskjellige.

 

En må nok svelge noen kameler når en får barn;)

[lille sprelle]

Ut i fra hva du beskriver, har barna fått lov til å ta fullstendig kontrollen i denne familien. Litt må man regne med, og det er også slik at man skal velge sine kamper. Dette er min meninger ifht det du beskriver: At barnet ikke spiser opp når andre forsyner dem, er helt greit. At barnet får et kakestykke til uten å ha spist opp det første er ugreit. At ungene får bestemme bordplassering midt i måltidet er ugreit, at barnet får godteri i form av loff med sjokoladepålegg som alternativ til middagen er ugreit. Man smaker på maten som blir servert. Liker man den ikke, får man grovbrød med sunt pålegg. At de får bestemme over hvem som skal legge dem er ugreit. De skal få ha litt mening om hva de skal ha på innen rimelighetens grenser, men ikke klær som er helt uhensiktsmessige eller feil i forhold til været...

Sutring må man regne med, men det blir en stygg uvane når det medfører at de får viljen sin.

Puh!

Dersom dere skal passe dem, synes jeg at dere skal være tydelige på hvilke regler som gjelder hjemme hos dere. Kanskje barna vil trives helt topp med klare regler.