Er dere A eller B mennesker?

[Anonym bruker]

Jeg er B- menneske. Ergo, jeg hater å stå opp tidlig. Jeg er uggen, uvel og kvalm når jeg må opp kl 06. Eller generelt før kl 10. Jeg jobber mest effektivt om kvelden eller natten. På dagen bruker jeg lang tid på å våkne tiltross for at jeg la meg kl 22 dagen før. Jeg elsker å sitte oppe sent og sove lenge og heller jobbe kveld eller natt, fremfor dagvakt(7.30-15.30.) Heldigvis jobber jeg turnus så jeg har ikke kun dagvakter. Hadde det før og da gikk jeg rundt som en zombi hele tiden.

Men jeg må opp tidlig hver dag uansett for å levere barnet på skolen, så vinner ikke så mye på det, men hender jeg rekker å ta meg en lur før jobb.

 

Er vi barnefri en helg kan vi fint sove til kl 15 og vi elsker det både jeg og samboer er B-mennesker, desverre. Barnet er midt i mellom. Våkner rundt kl 09 i helgene så jeg skal ikke klage, må hvertfall ikke opp kl 06 slik mange andre sikkert må.

 

Tenker at livet hadde vært mye lettere om jeg hadde vært A-menneske. Nettopp fordi jeg føler meg aldri utvilt med mindre jeg får sove til jeg våkner av meg selv. Noe jeg gjør kun få ganger i året. Skulle egentlig ønske jeg var A-menneske. Drømmen er å våkne hver morgen og ikke orke å ligge i senga, fordi man vil opp. Er det sånn å være A-menneske?

[Gjest Sekretøsa]

B-menneske her og. Hater å våkne av vekkerklokka, kunne kvalt den. Men, sånn er det nå engang å være voksen og ha jobb og barn Desverre!

[Anonym bruker]

Jepp, der beskriver du meg HI. Hater å stå opp tidlig og elsker å legger meg sent. Det er om kvelden jeg blir mest aktiv. Rydder og ordner og fikser ting. En gang var jeg for rastløs til å sove, så vasket like godt kjøleksapet kl. 1 om natten.

[Gjest Siklerotte]

En liten blanding. Jeg er glad i sene kvelder (netter), men jeg er også glad i å stå tidlig opp. Ikke alltid en god kombinasjon. Hopper ikke alltid opp av sengen klar for en ny dag klokken seks, er litt for glad i søvn for det, men jeg ligger aldri og drar meg til senere enn ni (de gangene jeg kan).

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært ett B-menneske, ett skikkelig B-menneske. Men har det siste året begynt å jevne meg litt ut mellom A og B. Jeg har ingen unger som har stått opp veldig tidlig om morran, så har heldigvis sluppet å stå opp før sola våkner.

Men jeg er ikke ett A-menneske heller for jeg kan vel ikke si det er tidlig å våkne mellom 7-8 og være våken og opplagt. Helt greit å våkne da, selv om jeg har lyst å dra meg i senga. Men jeg har blitt så gammel at jeg har skjønt at jeg burde stå opp med en gang når jeg våkner, om ikke blir jeg skikkelig trøtt i hodet igjen. Jeg klarer ikke å ligge og dra meg lenger slik jeg gjorde før. Jeg får nesten sjokk om jeg sover lenger enn ni nå.

Litt kjedelig at det bare er meg som våkner så tidlig nå. Mitt ene ste-barn var skikkelig a-menneske tidligere. Hun kunne våkne klokka fem og satt og ventet på at barnetv begynte klokka seks. Nå har hun også begynt å sove lenge, så nå er jeg alene når jeg står opp.