Glemmer dere virkelig smerten under fødsel?

[Tigerpote]

Det var for meg tortur, så det en en smerte jeg aldri kommer til å glemme.

 

Men jeg skal gjennom ilden igjen snart da, likevel

[BikkjeBisk]

Jeg syns ikke jeg hadde smerte, jeg mere var smerte på et eller annet vis Eneste måten jeg kan forklare det på.

 

Lykke til med siste rest av svangerskap og fødsel

[Gulosten™]

Husker AT det gjorde vondt, men ikke hvor vondt det var

[Gjest Miryks]

Jeg har ikke glemt-glemt smerten, men når jeg fikk lillingen(e) opp på magen, glemte jeg alt om tid og rom rundt meg (o: Derfor også smerten.

[Gjest Lykkeliggift_]

Tortur her og. Begge gangene. Og nei, kommer ALDRI til å glemme det, og skrike etter epidural med en gang det blir like vondt neste gang. For det tipper jeg at det blir.

[AnonymeAnine]

Jeg blir hvertfall påminnet noe av smerten når jeg har mensen!

[Lille- MO]

Ja, hvordan den kjentes har jeg glemt, men jeg husker jo at jeg hadde skikkelig vondt. likevel kunne jeg godt ha født 30 ganger til! det var så sterkt og så fantastisk

[Anonym bruker]

Nei og har ikke glemt det 4 år etter heller!!

[smet]

Glemme ikke hvor vondt det var, tror jeg aldri glemmer det.

Der og da tenkte jeg aldri mer!

 

Men i etterkant tenker jeg at det var vondt, men det var jo bare en stund, og det er verdt det! Så nå er jeg overbevist om at jeg skal gjøre dette flere anger.

[C.L.H85]

Jeg har ikke glemt det i den forstand, men det virker liksom mer overkommelig Vet at jeg ikke skal ha kroniske fødselsmerter resten av livet, så det trøster jo litt , he he.

[Mamma´n til lillemor]

Ja, jeg glemte den med en gang etterpå. Det jeg sitter igjen med var at det var så mentalt slitsomt, det var det jeg synes var verst. Men jeg hadde en forholdsvis lang fødsel, har hørt at de med raske fødsler ofte har mer intens smerte.

 

Har termin om 4 dager og kommer sikkert til å få bakoversveis av smertene. Men det er like vanskelig å forberede meg på fødselssmerter denne gangen som første gang ettersom jeg har så selektiv hukommelse

[Anonym bruker]

Tok 4 år siste gang før jeg klarte å fortrenge det. Husker det gjør sykt vondt, men akkurat hvor ille det var kommer nok tilbake når jeg ligger der igjen.

Under en uke til termin så prøver å fortrenge det mest mulig og håper på epidural :-)

[M79+♂08♥+♂12♥]

Nei kommer nok aldri til å glemme min førstefødsel.. Den var langvarig og kritisk.

Men jeg skal jo snart i ilden igjen, jeg også da, og klamrer meg til det de sier om at man som oftest har en kortere og ofte lettere fødsel med nr 2

Og skjer ikke det, nei så vet nå jeg heldigvis ikke om det nå, og er glad jeg klarer å vente på fødselen i min "lille" naivitet, samtidig som jeg er fullt klar over og forberedt på at det vil være vondt

Vi klarte det sist, så vi klarer det nå også

Masse lykke til i innspurten! Nærmer seg veldig vår mnd nå

[Mamma til tre gutter]

har født to ganger og skal ha min 3 i juni.. eg har glemt ¨smerten, men veit at smerten er jævlig min ikkje kor jævlig.. men min 2 gikk eg dag på dag og ville det skulle starte og når det først starta tenkte fy fa.. var det sånn det var ja... hehe.. blir vell nok den feelingen denne gangen også, og siden dette er 3 tenker eg at det blir en luring med mye smerter.. men men siste gang så får bare bite tenna sammen og tenke på ka eg får..

[Gjest Sekretøsa]

Glemme det? Aldri. Det er jo smerter som er så hinsides vondt at man tror man dør..... Men jeg gjorde det igjen da:)

[Anonym bruker]

Nei, jeg glemmer ikke hvor vondt det var. Det var verdt det, og jeg skal nok igjennom det igjen en gang, men guuud så vondt det var.

 

Jeg hadde igangsatt fødsel, med stormrier som aldri tok pause i to og en halv time. Når jordmora sa at vi hadde 10 cm åpning så var jeg så glad for jeg trodde det snart var over.

Pressingen tok vel en halvtime, jeg aner egentlig ikke for jeg var helt bortevekke i smertene. Riene tok helt overhånd..

Når pressriene satte inn for fullt, tenkte jeg at smerten kanskje kom til å bli "god" for jeg har alltid lest hvor deilig alle syns det endelig var å få presse. For meg var det et helvete å skulle presse ungen ut, det svei og brann verre enn noe jeg har opplevd før, og når jeg egentlig skulle ha pause nektet riene å slippe tak. Jeg ropte og skreik verre enn noe annet, og klarte ikke i det hele tatt å beholde roen.

 

Fødselen varte så kort at jeg ikke rakk epidural, det eneste jeg hadde var lystgass, men det var jo som å røyke hasj for å glemme smertene, bare bullshit med andre ord.. Når jeg var ferdig var jeg så utrolig glad for at det ikke varte lengre.

 

Så nei, jeg glemmer nok aldri smertene, får frysninger ved tanken.

[Dorrimor ♂♂]

Jjeg glemmer ikke at d var vanvittig vondt, spesielt første gang da var d helt ekstremt, men tror jeg glemmer HVOR vanvittig vondt d var. Noen ganger tenker jeg; var det virkelig mulig at d var så vondt? Jeg vet jo d var d, ba jo mannen min om å skyte meg midt under første fødsel, men man glemmer liksom det ekstreme over det hele... :-)

[Anonym bruker]

Jeg husker jo at det var vondt, men det er mer ting rundt det enn selve smerten jeg husker. Husker at jeg besvimte to ganger pga smertene, at jeg kastet opp flere ganger og gråt da jeg fikk beskjed om at anestesilegen hadde gått for å se på en spennende operasjon, så jeg sannsynligvis ikke ville rekke å få epidural. Husker følelsen av å presse selv om jeg kjente at jeg revnet. Allikevel gleder jeg meg til neste fødsel om en mnd

[☆☆☆]

Har ikke glemt smerten, men har heller ikke blitt redd. Jeg kom meg gjennom, og skal nok klare det igjen om jeg får flere barn

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Jeg har vel glemt det tror jeg, for jeg husker det å føde som ikke spesielt smertefullt, det var vondt, men ikke helt krise nei. Hadde lett født hver dag i en uke kontra de migrene anfallene jeg får 1 gang i uken...

[*Sammy*]

Jepp, hadde aldri fått 4 stk barn om ikke Og ja som hun over skriver så er migrene og tannpine verre , synes jeg da !!

[Musemorbr /]

Joda, vondt var det og jeg husker jeg syntes det på slutten var noe av det vondeste jeg har kjent, men jeg glemte følelsen veldig fort. Det er nok meningen fra naturens side at man skal glemme, for å kunne føde igjen. Og å føde igjen er ikke noe jeg tenker på som spesielt skummelt.

[Hybelkanina]

Jeg glemmer ikke at det var vondt, og jeg vet at jeg snakket til han i magen under første fødsel og sa at "sorry, lille venn, men du blir nok enebarn".

Men det blir han altså ikke, nestemann kommer om noen måneder

 

Det hjelper litt for meg å tenke at det er en positiv smerte, det kommer noe godt ut av den, i motsetning til andre smerter som bare er negative og "unødvendige".

 

Gruer meg ikke til neste gang, men gleder meg samtidig til det er over.

[HeltAnonym]

Har ikke glemt AT det var vondt, men hvor vondt det var har jeg fortrengt. Men blir vel å grue meg litt ekstra neste gang jeg skal føde, da jeg vet litt mer hva jeg går til :-)

[Ikkesåallerværst]

Husker veldig godt hvor vondt det var første gangen. Ikke så godt hvordan det fysisk kjentes, men hvordan jeg mentalt tippet over på grunn av smertene. Det å feste sugekopp husker jeg spesielt godt, også var. Jo smertene langt fra over da det var ferdig. Da skulle jeg jo sys en god stund. Var innstilt på å bare ett barn og tenkte på fødselen hver dag i to år, og klarte ikke la være å gråte.

 

Så gjorde jeg det igjen, ikke særlig mindre smertefullt foruten at jeg slapp sugekopp og smertefull sying. Men da var jammen smertene glemt da babyen var ute!! For en deilig følelse.. Jeg husker at det var sinnsykt, men nå tenker jeg mer - wow!