Ønsker en til, men lurer litt på et par ting...

[kmama]

Vi har en liten på 14 mnd., og tenker på å prøve igjen i løpet av året. Jeg ønsker meg veldig en til, men når jeg begynner å tenke på hverdagen med to små/en liten og en i magen, får jeg en del spørsmål - og jeg har ingen å spørre. Så jeg prøver meg her, og håper noen av dere som har flere små vil ta dere tid til å svare.

 

Jenta vår er ganske var på lyder når hun sover, i hvert fall når hun sover lett. Vi hadde et forsett før hun ble født om å venne henne til å sove under alle forhold, men de gode forsettene forsvant dessverre raskt i en dis av søvnmangel. Jeg lurer veldig på hvordan det vil bli for henne med barnegråt i naborommet - kanskje mange ganger i løpet av natten, kanskje i lange perioder. Hvilke erfaringer har dere med dette?

 

Det andre jeg lurer på er i forhold til løfting/bæring. Under den første graviditeten var jeg veldig forsiktig (sikkert mer enn nødvendig) med løfting/bæring (til dels etter påtrykk fra et par velmenende familiemedlemmer) - men det blir jo ikke like lett med en liten fra før. Hvordan taklet dere dette?

 

Mer generelt - er det riktig at " en er en og to som ti"?

[Underveis -->]

Jeg hører ikke til her, men svarer allikevel. Min sønn nr to er nå tre mnd og her er to mer som 1 1/2? Løfting brydde jeg meg ikke noe om og løftet gjerne treåringen helt frem til fødsel (til termin).

 

Jeg tror det er vanskelig å forutse hvordan det blir. Her har vi en SVÆRT aktiv storebror, men ingen sjalusi f.eks. Lillebror er rolig, blid og sover godt. Hadde han vært et urolig barn, som sin bror var, så hadde vi nok ikke allerede begynt å tenke på nr tre

[abella]

Jeg har i underkant av to år mellom mine.

 

Vi har også soverom vegg i vegg og storebror har alltid vært vár på lyder siden fødselen. Min erfaring er at barna som regel begynner å sove tyngre når de blir litt eldre, og det er ikke noe som de trenger å vennes til. Det er nå 8 mnd siden lillesøster ble født og jeg kan bare huske 1 gang hun har vekket storebror om natta. Hun gråter nesten aldri om natta, men det hender hun "klager" litt eller babler høylydt. Derimot hender det hun vekker ham om morgenen siden hun står først opp, men det overlever vi.

 

Når det gjelder løfting sluttet jeg nesten helt å løfte/bære storebror da han var 1,5 år pga sterk bekkenløsning. Jeg har også veldig dårlig rygg, så jeg har i grunn aldri løftet ham etter at han passerte denne alderen. Det var en periode da bekkenløsningen var på det verste at jeg ikke kunne gå noe sted med storebror hvis ikke mannen var med for jeg kunne ikke løpet etter ham hvis han stakk. Men det varte bare noen måneder og i mellomtiden ble han jo også større og lettere å snakke med. Storebror er forøvrig ikke noe glad i bli bært, men vil helst springe rundt på egen hånd, så han taklet det helt fint

 

Overgangen her var kjempeenkel! Kan nesten ikke merke forskjell. Men så er også lillesøter en rolig baby mesteparten av tiden.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Når det gjelder lyder så var storesøster her i huset veldig var for dem helt til hun ble 1,5- 2 år, da begynte hun å sove stadig tyngre og våknet ikke like lett av lyder lenger. Så hvis lillesøster gråt på natta var ikke d noe problem, d snorket hun seg elegant gjennom

 

Når det gjelder bæring så tok jeg ingen hensyn til magen, men bar og løftet og holdt på som vanlig. Null problem det, så lenge man ikke har vondt i rygg/ bekken.

 

Og om to er som ti? Nei, to er som to vil jeg si. Selv om minsta krevde meg med hud og hår 24 timer i døgnet, så løste jeg det greit ved å bruke sjal, hele tiden. Når jeg hentet/ leverte i bhg, skiftet bleie på største, lekte, matet henne osv, så hang minsta i sjalet, hun var som limt på magen min de første 6 mnd Uten sjal og samsoving hadde jeg nok krepert rimelig kjapt, og dagene hadde vært ganske så kaotiske med mye skriking. Så sjal anbefales hvis man får en litt urolig baby og samtidig har et annet barn å passe på også, da får alle sitt og dagene blir mer harmoniske

 

Det er akkurat to år mellom mine, og det er en helt perfekt aldersforskjell synes jeg. Særlig nå som minsta har bikket 1,5 år og de leker masse sammen, ler og koser seg max med hverandre, da er dagene gode