Jeg sliter :(

[Anonym bruker]

Tøft å innrømme, men jeg sliter.

Samboer og jeg har en gutt på 2 år, han har i tillegg 2 barn fra før med 2 andre damer.

Jeg er så sliten. Helt siden fødselen har det vært mye styr, barnet hadde kolikk og diverse andre ting, stakkars:( Har liksom aldri fått kosa meg slik som jeg føler man burde i barseltida.ALT har vært et slit.

 

Forholdet til meg og samboer er ikke så bra...og jeg føler jeg har aldri vært så ulykkelig som etter jeg fikk barn:( Jeg burde skamme meg!

 

Gutten vår er krevende(men hvem er ikke det i den alderen) og er mye våken om natta.

Jeg jobber 6 dager i uka og føler meg helt tappet.Moren min stiller opp av og til, men ikke mye desverre, føler ikke hun vil:S

 

Jeg har snakket med en psykolog da barnet var 3-4 mnd, men følte ikke noe "connection" med psykologen, hjalp ikke.

 

Føler dagene består av kjefting,krangling og slit:( Jeg vil bare gråte, hele tiden. Hele dagen er en kamp.

Noen som har vært gjennom det samme og kanskje har et godt råd?:S

[Anonym bruker]

I tillegg er samboer mye borte i jobb, og jeg er alene med barnet 80% av tida....men det er det jo ikke noe å få gjort noe med:S

[Anonym bruker]

Må du jobbe så mye? Hva er viktigst, penger eller tid til andre ting? Må mannen din reise så mye? Kan dere leie vaskehjelp for å lette byrden på det området? Reise bort en helg, bare du og mannen?

 

Dere må endre på noe, ingenting er umulig.

[Anonym bruker]

Jeg trives veldig godt i jobben og akkurat nå iallefall må jeg jobbe så mye...

Og mannen må reise mye ellers må han bytte jobb, og det er ikke bare bare her:S

Hadde håpt at jeg og mannen kunne fått iallefall en dag alene, men det ser ut som det kan bli vanskelig, får bare bite tenna sammen og håpe at det går bra...har litt lyst å ta han med på parterapi, men det tviler jeg meget sterkt på at han blir med på...

[Kosemosepose]

Hadde det også slik i første 3 årene - og fikk attpåtil en ny baby da den eldste bar bare 1,5. Den tiden var helt ufattelig slitsom, og jeg mistet meg selv totalt.

 

Eneste trøsten jeg har, er at det blir bedre jo eldre barnet blir! Jeg var ikke flink til å ta hensyn til meg selv og jobbet for fullt med to små. Anbefales ikke - kunne jeg gjort det igjen, ville jeg byttet jobb og jobbet mindre, og kommet meg mer ut blant venner selv. For meg ble dette slutten på forhdet til barnefaren - men du bør gjøre alt du kan for å"finne deg selv" før det er for sent.

 

 

[Anonym bruker]

uff så synd å høre at det gikk så hardt ut over forholdet deres:(

 

Vet bare ikke helt hva jeg skal gjøre for å "finne meg selv"...alt er så komplisert:S Det at jeg får for lite søvn i tillegg(4 timer)gjør meg bare enda mere deprimert:(

[Kosemosepose]

Søvnmangel er alvorlig, og kan resultere i psykisk sykdom, synes jeg å ha hørt...

 

Kan din samboer trø mere til? Jeg fikk veldig lite hjelp og støtte av bf, men var ikke flink nok til å kreve det heller. Godtok altfor lenge at jeg skulle gjøre alt av husarbeid, ta meg av unger og jobbe fullt mens han på fritiden satt på pc eller var ute, brukte penger og "lekte" med vennene sine. Dette var jo mye min feil da jeg lot han få lov, og bare håpte at han plutselig skulle innse at jeg kunne trenge hjelp - noe han jo aldri innså.

 

Jeg var altså ikke flink nok til å gi fra meg ansvar, be om hjelp og ta imot hjelp. Kanskje din samboer kan yte mer hjemme? Ta annen hver natt med ungen? Legge ungen annen hver kveld? Lage middag annen hver dag? Ta handleturen? Passe ungen mens du handler? Ta med ungen ut på tur med kakao og kjeks annen hver helg?

 

Det er så viktig å skape riktig balanse i hjemmet om arbeidsoppgavene (og kosen), hvis det ikke er jevnt fordelt er det lett å bli lei og bitter... iin erfaring i hvert fall.

 

Jeg har nå ny samboer, som er flink til å vaske gulv og som ofte tar med seg ungene (mine) ut i helgene slik at jeg får slappe av eller være litt alene. Vi har funnet balansen, og venter nå en liten gutt :-)

 

Håper du kan finne noe som du kan endre for å gjøre hverdagen din bedre - og huske deg selv i situasjonen. Mener ikke at man skal være egoistisk, men som jeg alltid sier : "Når mamma har det bra, så har ALLE det bra"!!!

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Flink samboer du har

 

Ja, at søvnmangel kan gi psykisk sykdom kan jeg nesten skrive under på det er VANVITTIG slitsomt!Men jeg kan nesten ikke legge meg samtidig med barnet pga husarbeid og andre ting som må gjøres....føler også jeg må få hvile litt i våken tilstand også...men kanskje man bare må droppe det og legge seg klokken ni.....:S

[Kosemosepose]

Jeg er helt for at husarbeidet får "lide"når mamma er trøtt!! Din søvm er viktigere enn et skinnende rent hus! Er man småbarnsmamma, kan ikkr kravene være like høye som ellers!

[Anonym bruker]

Man setter forholdet på prøve når man får barn..... Så det gjelder å ikke gi opp. Her er det omprioritering det står på. Enten jobber du mindre og har mindre krav til husarbeid når det er som verst. Eller at gubben jobber mindre og kan hjelpe mer til hjemme.

 

Snakk med hverandre, svelg noen kameler og avtal kjærestetid.....