Sliter sånn med ammingen :/ Desperat etter gode råd!

[Anonym bruker]

Har en 4 uker gammel baby som virker til å ha helt feil sugetak.

Ble så utrolig sår i starten, at jeg en kveld ikke klarte tanken på å legge henne til puppen. Pumpet meg så jeg kunne gi henne morsmelk på flaske, og melken var jo helt rosa på grunn av alt blodet som kom.

 

Sårheten vedvarte, og jeg begynte med ammeskjold, og da klarte jeg å amme uten å spenne hele kroppen på grunn av smerter. Etter en ukes tid fikk jeg bekreftet at jeg hadde fått sopp og startet å smøre med canesten.

 

Prøver ofte å legge henne til puppen, men hun smatter sånn. Jeg klarer å få henne til å gape, og jeg klemmer flat brystet før hun tar tak, så hun kommer godt innpå, men så sklir hun alltid ut til brystvorta og smatter på den. Det gjør så sykt vondt, og det at jeg alltid må få henne til å slippe og legge henne til på nytt gjør meg bare mer sår.

 

Hun har også slitt mye med magevondt, så det har vært mange våkennetter, dager hvor jeg har ammet i 6 timer uten at hun ble fornøyd. Jeg har desverre vært mye syk, og det har gått veldig opp og ned med melkeproduksjonen, og jeg har også slitt en del med tette melkeganger.

 

Føler meg mer eller mindre klar for å gi opp hele ammingen, men har virkelig ikke lyst til det! Hun får morsmelkerstatning nå, ammes litt pluss at jeg pumper meg. Føler at dette med måltid bare har blitt styr, enten ved at jeg gruer meg til smertene, eller at jeg må styre med vasking, sterilisering, pumping og gjøre klar morsmelkerstatning. Babyen har blitt en helt annen. Sover godt både natt og dag, og jeg får kontakt med henne. Før gråt hun bare, sov veldig dårlig og var ganske sliten.

 

Vil så gjerne få til ammingen uten problemer. Er det noen her som har hatt smatte-på-brystvorten-babyer som fikk løst problemet? Eller er det noen som har tips til hvordan jeg kan få henne til å holde på taket uten å skli ut? Har prøvd å presse litt forsiktig på hodet for at hun ikke skal klare å røre så mye på det, men det funker heller ikke :/

Hun virker også veldig glupsk. Hun lager høye svelgelyder i starten, kan det ha noe og si for magevondten?

[BikkjeBisk]

Kanskje du skulle tatt en telefon til helsestasjonen og spurt etter ammehjelpen? Du kan jo vise dem hvordan du ammer?

Hvis du ikke har dette i nærheten spør en mor eller svigermor som har ammet før. Er mye visdom i de som har hatt barn før

 

Jeg sleit litt også i starten, ikke så ille som deg, men det var vanskelig. Jenta mi var så kjapp med og ta tak at hun tok tak i "hva som helst".

 

Jeg brukte og terge henne med brystet slik at hun gapet høyt og stappa puppen så fort jeg kunne i munnen på henne. Tok hun feil tak presset jeg fingeren ned i brystet slik at hun mistet taket.

 

Du må ikke rive puppen ut av munnen på henne. Da blir du bare sår!!

 

Håper det ordener seg for dere!

[2 hjertegull :)]

Jeg husker at ammingen var et helvette frem til 6 uker. Da fikk jeg antibiotika for brystbetennelse og endelig klarte sårene å gro. Jeg brukte ammeskjold lenge, ved hver mating. Jeg kunne ikke gjøre noe annet mens jeg amma, for jeg måtte støtte opp puppen mens hun spiste, så begge mine hender var opptatt. Albueskjell er ikke noe jeg anbefaler. Heller lufttørke så mye som mulig. Helt enig med hun over som sier ikke dra puppen ut, men stikk fingeren mellom så hun slipper taket. Det at du spenner deg under ammingen er også med på å hindre produksjonen, og selv om sårene gror så blir det ikke nødvendigvis bra av seg selv, men det blir lettere å få til riktig tak. Hvis du må gi opp så ikke ta det som et nederlag, men hvis du virkelig ønsker å amme så må du prøve litt til. I allefall så du ikke sitter etterpå å angrer at du ikke prøvde mer.

Jeg gråt under amming, som sagt i 6 uker. Men amma til vesla var 11 mnd. Så prøv litt til, å få hjelp til riktig sugetak.

Lykke til

[Magehus]

Lillegutten er 11 uker. Jeg har fortsatt vondt når jeg ammer, men det har blitt bedre enn det var. Han gulpet også blod med melk i i perioder. Jeg hadde åpne sår på vorten. Pga en tett melkegang fra sist ammeperiode, har deler av den ene brystvorten trukket seg litt inn. Jeg må derfor "dra" den ut hver gang jeg ammer. Dette gjør det sårt. I tillegg suger han langt ute om jeg ikke er veldig nøye på å få han til å gape høyt over brystvorten.

 

Spør om hjelp på helsestasjonen eller hos en ammehjelper. Det hadde jeg litt nytte av.

 

Og du - jeg tror babyen har det aller best med en blid og lykkelig mor. Ikke la deg tortureres for å på død og liv skulle amme. Mener JEG!

 

Lykke til, kjære deg!

[Anonym bruker]

Uff, jeg kjenner jeg faar vondt bare av aa lese om dette. Jeg har ammet tre barn i 9, 8 og 12 mnd. Men forste slet jeg de forste par ukene og deretter gikk det greit.

 

Andremann var 8 maaneder med blod, saar, sopp og taarer. Jeg hadde feber hver tredje dag omtrent paa grunn av tett melkeganger. Naar jeg ammer er jeg veldig sensitiv for kulde, vind og alt som er, men tror ogsaa litt av problemet med nr 2 var sugingen hans. Jeg var fast bestemt paa at jeg ikke skulle gi han noe daarligere utgangspunkt enn nr 1 og bare fortsatte og fortsatte til jeg en dag satt pa graatende pa legevakten og den kvinnelige legen forbod meg aa amme mer og bad meg gaa direkte ut og kjope mme. Hun mente det var galskap det jeg holdt paa med. Jeg er helt enig, jeg skulle faktisk onske jeg hadde gitt opp ammingen lenge foer den gangen, det hadde vart bedre for oss alle.

 

Jeg sier ikke at du skal gi opp. Stotter forslaget om aa faa hjelp fra ammehjelper, men ikke la det gaa saa langt at livskvaliteten forsvinner for baade deg, barnet og resten av familien. Amming er ikke alt her i verden!

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du på død og liv amme nå når barnet ditt er fornøyd og sover godt? Vil du at hun skal gråte, sove dårlig og være sliten (som du skrev at hun var når du ammet)?

 

Hvis du synes flaskemating er så slitsomt, trenger du å sette deg inn i det, for det er faktisk ikke så slitsomt når du får dreisen på det.

 

Hilsen flaskemamma til to friske, sterke og bedårende barn.

[Tingenes Herre]

Vet ikke om det er noen trøst, men det er helt vanlige ting dere sliter med. Såre, blødende brystvorter er jo alminnelig når baby er 4 uker. Først vil jeg si at hvis du vil gi opp ammingen er det helt ok. Men vil du virkelig få det til, er det å bite tennene sammen og holde ut, for det blir snart bedre! Brystvortene herdes, og snart blåser du i om hun smatter fordi det ikke lenger gjør vondt. Husk at baby også skal lære seg å die! Hun blir flinkere etterhvert!

Når det gjelder tips, så er det beste jeg kan gi deg å stelle godt med dem når du ikke ammer. Jeg kjøpte meg sånne skjell fra avent som man tar på mellom ammingene. Da får vortene strutte inne bhen i et litt fuktig miljø. Det presser også ut litt melk og hjelper derfor på spreng i tillegg. Jeg synes det var utrolig deilig. Eneste minus er at det ser litt pussig ut!

Når det gjelder sugetak, så høres det ut som du gjør mye rett. Jeg presset babys hode mot puppen for hvis hun bare dro ørlitegrann i den, ble jeg sår på null komma niks. La helsesøster se på teknikken din og evt gi deg tips.

Men husk: det går over!! Jeg holdt ut, og etter kort tid var problemene løst av seg selv. Etter det var ammingen helt fantastisk. Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

[LØVEN1]

Tror nok det er forskjell på såre bryst og såre bryst. Selv var jeg ikke i stand til å fortsette ammingen og endte opp med å pumpe i 6 mnd. Noen har rett og slett for tynn hud til at brystvortene noen gang lar seg herde, og da er det bedre å gi seg.

 

Ellers har jeg hørt om mange som har fått god hjelp fra ammehjelpen, kanskje du skulle ringe dem? : http://ammehjelpen.no/

[Lillegullskatt]

Ring på helsestasjonen eller føden og spør om å få ammeveiledning du.. Da får du hjelp. Lykke til

[smet]

Hei. Keg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. De to første ukene var et rent smertehelvete i forhold til amming, og det slet meg ut psykisk og fysisk. Hvert måltid tok en evighet, og tiden i mellom gikk med til å grue seg til neste. Var mange tårer og vonde følelser i denne tiden. Det var vondt og jeg følte ikke at jeg ble så knyttet til gutten min som jeg skulle.

 

Han hadde og en periode han ikke ville ta puppe, bare lå og smattet. Når han først tok pupp, så holdt han, men det gikk alltid mellom ti og tjue minutter med sutting og surving før han tok den. Det som snudde denne trenden for meg var at jeg tok en dag der han ikke fikk pupp,jeg pumpet til alle måltid. Gjorde det en søndag, så mannen var hjemme og fikk steriliseringsjobben. Etter det var han mer interessert i puppen igjen, og nå kobler hansom regel rett på. Kan vere måltid der han surver en stund først, men det tilhører sjeldenheten.

 

I forhold til sårene mine så kom jeg meg til lege etter to uker og fikk påvist sopp og startet på Canesten. De sjekket også gutten minfor sopp i munnen (trøske), noe han hadde, så han får nå behandling for det. Har du sjekket babyen din for sopp? Dersom han har det, vil du ikke bli kvitt soppen før han er kvitt den..

 

Jeg har heller ikke nok melk, og må gi erstattning. I starten prøvde jeg hele tiden å unngå MME, og klare meg med mitt eget. Dette førte til mange og lange måltid som slet ut brystvortene mine, og en urolig unge. Men etterhvert skjønte jeg at jeg skulle overse alle som maser om fullamming, og vere fornøyd med at jeg delammer. Jeg innførte da regler for meg selv. Til hvert måltid får han 15 min på hver pupp, så jeg ikke blir smokk, og så står flaska klar med erstattning rett etter raping. På kveldsmåltidet er han trett og tuller me med pupp, så det har blitt fast at jeg pumper dette måltidet. Pumper også måltid dersom vi skal noe og har en tidsfrist, eller jeg er stresset med noe annet. Er vi ute blant folk dropper jeg pupp og gir flaske me MME.

 

Dette har fungert for meg, og har tatt bort stresset med amming. Nå er gutten tre uker og de fysiske smertene er der fortsatt, men psykiskgår det bra. Det første minuttene på hver pupp er på grensentiø uutholdlige, men tiden etterer kos. Jeg føler nå en nærhet og glede ved å ha han på puppen, i stedetfor å bare gråte..

 

Sopp behandlingen på baby tar 1-3 uker. Gleder meg til vi har fått bort soppen ogsårene kan få gro!

 

Lykke til, uansett om du velgerå fortsette med amming eller. Ikke. Det viktigste er t du gjør det du trives med!

[Underveis -->]

Vil bare gi en støtte til deg og de som mener du må få noen til å se på det. Spør i samme slengen om tungebåndet kan være litt kort. Mener også at det viktigste er en ustresset og fornøyd mamma!

Endret 14. mai 2012 av Underveis -->

[Anonym bruker]

Hei! Jeg slet også med amming. Med nr 1 i 6 uker, med nr 2 i 4 mnd. Siste gang hadde jeg reisitente bakterier i såret, det grodde til slutt, men tok lang tid å finne riktig behandling. Jeg forstår godt at du vil prøve å få ammingen til. Nå som jeg skal bli mamma for 3. gang har jeg bestemt at jeg ikke skal holde på lenge å styre med ammingen før jeg gir mme. Hele babyperioden blir stress, ingen kos, bare pumping, sterilisering og vondt. Jeg var ikke trygg nok til å sette ned foten med de andre, men denne gangen vet jeg hvordan jeg ikke vil ha det. Ikke slit deg ut. Lykke til! Jeg fikk masse hjelp på ammepoliklinikken på sykehuset.

[AnonymeAnine]

Jeg tenker at ikke alle mødre og babyer er skapt for amming. Jeg har tre barn som var vanskelig å amme pga forskjellige ting og det at jeg hadde veldig variere de med melkemengde og utdrivning osv osv. Førstemann delammet jeg til vi gikk helt over til flaske da han var 2-3 mnd gammel og for en lettelse! Jeg forstår veldig godt at du vil amme og det høres ut som om du har gjort en iherdig innsats, men tenk så mye mer overskudd du vil få for å være en mamma om du går helt over til flaske. De er heldige de som klarer å amme uten problemer men det gjelder jo ikke alle. Lykke til med det valget du tar!

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg og slutte med amming,begynn heller med tillegg og flaske.Vi fikk et nytt liv da lillegutt fikk flaske.Ble mett,tilfreds og sov lenge.Bare styr med amming og pupper.Så lett å alltid ha en termos med kokt vann og pulver.Avent flaskesterilisator gjorde jobben i microen på 3 minutter.

Lykke til!

[Tigerpote]

Auauau, jeg husker med skrekk og gru de første ukene! Allerede på pasienthotellet var brystvortene mine knallrøde og begynte å blø. Ingen kunne snakke til meg da jeg ammet, fordi det var så vondt, så jeg også lurte på om jeg ikke skulle gi opp hele ammingen.

 

Jeg gjorde heldigvis ikke det! Jeg hadde massevis av melk, det bokstavelig talt rant, og sårheten forsvant på mirakuløst vis etter at brystene ble herdet. Jeg smurte med morsmelk og lot det luftørke og smurte med Purelan ullfett. Brukte ammeinnlegg i ullfleece (denne gangen velger jeg tynne ullinnlegg fra apoteket, fordi det er sommer og fordi ullfleece fra Nøstebarn loer noe helt forferdelig!)

 

Det virker som om du er mer plaget enn hva jeg var, siden det er såpass mye blod og du har sopp i tillegg. Jeg henger meg på at du burde kontakte ammehjelpen. Du kan jo fortsette med å pumpe og bruke ammeskjold, slik at du får avlastet puppene litt.

 

Hvis du holder på i månedsvis hadde nok jeg kastet inn håndkleet (honkelen ) Barseltiden skal da ikke bare være blod og smerte, skrik og hyl.

[Tigerpote]

Vesla mi hadde visstnok et riktig sugetak, så det er etter hva jeg har hørt fra andre også, veldig vanlig å slite med ammingen i starten før brystene herdes.

[☆☆☆]

Jeg ringte helsestasjonen etter noen uker og fikk hjelp av en fantastisk helsesøster...

[Lille- MO]

Hadde blødende sår på brystvortene pga infeksjon helt i starten. men fikk til ammingen. vil gi noen tips som jeg synes funket her. legg barnet til brystet, ikke brystet til barnet. og ikke klem på brystet når barnet tar tak. hvis du har spreng og det er derfor du klemmer, så klem ut litt melk så brystet blir noe mykere før du ammer. jeg brukte purelan og morsmelk til å smøre når jeg var sår, og når jeg hadde ordentlige sår med skorpe, så murte jeg på simplex øyesalve. ikke farlig for barnet å få i seg. denne hjalp så sårene grodde fortere kanskje du kan prøve å amme liggende en periode hvis det kan hjelpe deg å slappe av mer? og når du skal ta barnet vekk fra puppen så lirk lillefingeren inn i munnviken på barnet for å unngå vakum, så slipper du å dra. hvis du virkelig vil fortsette ammingen er det mye du kan prøve. og blir det vanskelig så er flaske en kjempegod ertstatning

[Musemora]

Hei

 

Ikke noe nederlag å gå over til mme. Men det er jo ikke noe tvil om at amming er det mest lettvinte. Jeg har prøvd begge deler. 1 på flaske, 3 stk m pupp.

Prøv å legge babyen motsatt vei i forhold til den puppen den skal ta. Dvs legg bena til babyen din mot din rygg. Da får han litt annet tak som evt kan avlaste brystvorta noe. Smør litt melk på brystvorta etter amming og la det lufttørke lenge. Har du krem for såre brystvorter? Evt bruk inotyol salve. Fungerer som bare det, men husk å vaske den av med olje og ikke vann. Har ei veninne som prøvde det og det fungerte veldig bra.

Lykke til

[rosa og en blå]

Har ikke lest alle svar, om noen har nevnt det samme

 

Men: Sjekk tungebandet. er tungen hjerteformet?

[Cimorene]

Uff uff, stakkars deg Husker selv hvor vondt det var å amme den første mnd. Jeg hadde en egen vaskeklut jeg bet i under amming pga det var så vondt. Ser du har fått mange gode råd fra kloke damer her.

 

Vil virkelig støtte rådet om å få en ammehjelper hjem til deg for å se på teknikken deres, det var redningen for meg (på ammehjelpens nettside finner du mailadr/tlf.nr). Viste seg at for meg og min baby var det tvillingstilling og liggende amming som funket, da fikk hun ordentlig tak og lå ikke å sugde ytterst på tuppen av brystvorta, au btw!

 

Jeg hadde for mye melk og sterk utdrivingsrefleks, noe som gjorde at babyen min måtte styrtdrikke melka i starten av amminga, noe som selvsagt ga mye vondt i magen. :/ Spør ammehjelper om dette.

 

Et annet råd er å lufte puppene dine så ofte du bare kan, jeg satt uten klær på overkroppen i to uker nesten (kjekt med gardiner) for å få sårene til å gro. Smurte brystmelk på brystvortene mange ganger om dagen, og brukte purelan (varm den opp mellom fingrene dine før du smører den på, ellers er den kjempeseig og vond å smøre på).

 

Jeg har fullammet i 6 mnd, og det går kjempefint nå. Ikke vondt i det hele tatt og har passe med melk. Og husk at det å amme IKKE er en betingelse for å være en god mor. Lykke til!

[Nullstress;)]

Å, jeg kommer til å bli lynsjet!!!

 

Mitt råd: om du sliter såpass mye med amming at det ikke er noe kos, stas, bare er vodt og "alt" går galt - slutt ,ed ammingen. Jeg ammet førstemann til han var 6 uker. Jeg hadde da hatt betennelse tre ganger, jeg pumpet rosa melk, han sugde av små knotter på brystvorten min, jeg gråt hver gang jeg la han til. Jeg gruet meg til å gi han mat... Han lå til puppen i alt fra 30 min til en time, sov i 1.5 - 2 timer og fikk pupp igjen. Hele døgnet!

 

Så han fikk sitt første mme da han var 6 uker, sov i 4 timer og fikk da en mot som faktisk ikke begynte å grine så fort han var sulten. Helt fantastisk!!!! Og angrer ikke ett sekund.

 

Pga medisinske årsaker kunne jeg ikke amme andremann, og da legene på radiumhospitalet sa det, svarte jeg: takk og lov! Da har jeg i allefall en god grunn til ikke å amme!

 

Det er min erfaring med amming, barna vokser seg sunne og friske på mme óg

[Musemora]

Evt kan du prøve syntocinon nesespray som setter igang utdrivningsrefleksen så melka står klar når du legger babyen til.