Flere som gråt under fødsel?

[Anonym bruker]

I min første fødsel gråt jeg ikke (tror jeg)... Var bare helt borte av smerter... Samboeren min sier jeg glippet med øynene og forsvant for han flere ganger... Det var en fæl fødsel

 

Andre gang stortutet jeg under pressriene (som varte i tre timer).... Bare gråt og gråt og syntes det var så fælt... selv om det var mye mindre vondt enn første gang.

 

Gråt dere?

 

Litt rart å tenke på at jeg ikke gråt den gangen det var verst.. Kanskje jeg ikke hadde energi til det på en måte?

 

Uansett synes jeg det er litt flaut at jeg gråt så fælt. Jeg gråt som et barn, med hulking, snørr og det hele... huff... he he

[Anonym bruker]

Jeg grein som en liten unge jeg også. Men under riene. Ble satt igang, og hadde bare 30 sekunder mellom hver ri, som gjorde så vondt at jeg sa jeg ville dø, og mente det! Fikk også helt panikk av det hele, var redd rett og slett!

[Anonym bruker]

Åjada, jeg hylgrein og sa at jeg kom til Å dø, Å jeg trodde faktisk det ogsÅ..... fikk helt panikk under fødselen noen som gjorde at det nesten gikk galt

 

ble ks pÅ unge nr 2 pga fødsel nr 1

[BikkjeBisk]

Under åpningsriene gråt jeg hele tiden! Gud så jævli! Pressriene var barnemat i forhold til det. Lo mellom vær pressrie (lystgass).

[Anonym bruker]

Gråt, ja.....veldig!!

[Gjest Hemmeliganonym]

Jeg hulka høyt av smerte med en gang ungen kom ut

[Studentmamma88]

Jeg gråt ikke en eneste gang under fødselen, etter fødselen eller på barselavdelingen.

Fødselen var kjempetøff, men som forvarsmekanisme stenger jeg følelsene ute når jeg har det veldig vondt eller fælt. Jeg ble nesten små-psykotisk, fortalte vitser mellom riene og pratet i vei, enda jeg hadde det så grusomt vondt!

Når hun kom var jeg så sliten at jeg hadde ikke energi nok til å gråte, jeg var bare glad at det hele var over.

Men når vi kom hjem - å guri malla, da jeg hulka jeg som en gris:)