Barnedåp og faddere!

[Anonym bruker]

Trenger å bli litt klok, er jeg urettferdig?

 

Jeg er gravid med tvillinger og har tenkt at til barnedåpen skal mine søsken med ektefeller og ei god venninne være faddere til begge to.

 

Men så har jeg tenkt på min mann sin familie. Han har 3 søsken, og de har ikke noe særlig kontakt. Den min mann har mest kontakt med er hasjrøyker, men vil ikke ha en hasjrøyker til fadder for mine tvillinger. De 2 andre søskene kjenner jeg svært lite og i løpet av 1,5 år har vi sett de under 5 ganger. Stort sett når vi møtes til familieselskaper ender det med krangling.

 

Min tanke:

Jeg vil ikke ha faddere til tvillingene som jeg ikke kjenner eller har kontakt med. Syns det er bare rart. Jeg er fadder til alle mine tantebarn og vil gjerne at mine søsken skal være det samme.

 

De som blir invitert i barnedåpen er alle søsken med ektefeller og barn, besteforeldre, oldeforeldre og faddere.

 

Er det da ego av meg å bare velge min familie?

Ikke skyt meg, jeg bare spør om råd og det er ikke avgjort. Ungene er ikke født.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Kan du velge alle fadderne selv og har ikke far noe han skulle ha sagt?

 

Ville uansett ikke valgt ektefeller som fadder. Hva om de skulle bli skilt?

[Gjest ronja røverdatter]

Den du først og fremst burde spørre om dette er vel din mann? Hva sier han om saken? Dette dreier seg vel like mye om han som om deg, og er dere to enige, så er det ikke noe problem.

Endret 13. mai 2012 av ronja røverdatter

[Anonym bruker]

Dere er vell to som skal velge dette.

Når du skriver virker du veldig egoistisk. Mine tvillinger, mine søsken, min vennine osv.

Ta en prat med mannen din, så kan dere finne ut hva dere vil med deres barn.

[Anonym bruker]

Far til barna har sagt at det er opp til meg. Han sier han har svært lite tanker om det.

[Anonym bruker]

Vi har tvillinger som skal døpes til sommeren, og her har vi valgt 4 faddere hver. Jeg mener at det er det mest rettferdige, men samtidig skal det jo være noen som har ønske om å følge opp barnet.

 

Jeg har valgt: ei veninne, 2 av søskenene mine og et søskenbarn.

Sambo har valgt niesen min (kranglet nesten om hvem som skulle velge henne ), ene broren og et godt vennepar av oss.

 

Jeg skjønner godt hva du mener, men samtidig synes jeg at barnefar må få velge også hvem han vil skal være fadder til barna. Om han synes det er rett å velge broren som er narkoman, så ville nok jeg godtatt det hvertfall. Familie er noe som alltid er her, og selv om han har et problem kan det jo hjelpe han å kanskje vite at han har noen som bryr seg om han?

 

Lykke til med valg av faddere!

[Stina <3]

Ja det er ego at du velger alle. Hva sier din mann? Om han ikke vil ha sine søsken har han kanskje en fetter/kusine/tante/onkel, venner eller noen andre han kan spørre?

[Anonym bruker]

Snakk med mannen din om hva han tenker. Kanskje er han enig med deg, eller han er litt mer likgyldig til hvem som er faddere, og da er det jo ikke noe problem. Er det derimot viktig for han at det også er faddere fra hans side, må du også ta hensyn til hva han føler.

 

Men kan man ikke ha flere faddere? De på din side kan være gudmor/far (bære barna) siden dere har mest kontakt med dem, ektefeller kan være "vanlige" faddere sammen med søsken fra hans side?

 

Jeg personlig synst at det er naturlig at de som bærer barna har en ekstra æresrolle i dåpssammenheng, og at det er naturlig at de velges fra noen som dere har mye kontakt med :-)

[Anonym bruker]

Har du ikke lest trådene her om fraskilte faddere? 50% av alle samboerskap/ekteskap ender med brudd så om du velger ektefeller som faddere risikerer du å måtte be ekssvogere og ekssvigerinner i konfirmasjon

 

Hadde heller valgt dine søsken og mannen søsken uten ektefeller. Barna kan ha 6 faddere hver så da holder vel det?

 

Man trenger ikke ha veldig mye kontakt for å være en god fadder, ene fadderen til barna mine bor langt unna, men er likevel en person barna regner med. De får brev i posten, får telefoner, oppmerksomhet på bursdag, jul osv. Etterhvert som de blir eldre vil også denne fadderen ha de på besøk uten oss voksne, de kan jo kjøre buss eller tog alene på besøk.

 

Synes absolutt mannen din burde være med på denne bestemmelsen, for det virker unektelig litt rart å velge faddere fra bare den ene familien når dere på toppen av det hele skal velge faddere til to barn. Vi valgte ihvertfall faddere fra begge familiene når våre barn ble døpt.

[petite fleur]

Etterlyser også synspunkter fra din mann her.

 

Mine to barns faddere er alle fra min side: Mine to søsken og to barndomsvenninner av meg. Mannen min har ingen søsken, heller ikke venner som er nære nok til at han ville velge de som fadder. (Han har venner altså, men det er mest kino og øl, ikke kjempenære venner). For ham var fadderne vi valgte like naturlige som for meg.

[Anonym bruker]

Som det står i innlegg #5.

 

Far til barna har sagt at det er opp til meg.

Han sier han har svært lite tanker om det.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt vekk ektefellene til dine søsken og heller spurt mannens søsken eller foreldre. Synes det er viktig at begge sin familie er representert jeg da.

 

Synes du ikke selv det vil føles merkelig i kirken når dere skal opp til døpefonten og alle som følger med opp er fra bare din familie mens alle i hans familie blir sittende igjen?

[Anonym bruker]

Som det står i innlegg #5.

 

Far til barna har sagt at det er opp til meg.

Han sier han har svært lite tanker om det.

 

HI

 

Men da er det vel ikke et problem? Har han sagt at det ikke er viktig for han, så gjør som du vil. Hva andre enn du og mannen tenker om faddere spiller virkelig ingen rolle.

Så bruk din familie og din venninne som faddere :-)

[Anonym bruker]

Selv om mannen din er likegyldig, er det likevel et ansvar å velge alle fadderne. Det blir riktignok et ansvar som han dytter over på deg, men så må du være ansvarlig nok til å velge noen faddere for ham også. Du kan ringe din svigermor og beklage deg over at mannen din ikke vil velge noen faddere! Hun vil da sikkert ha noen kommentarer.

[Anonym bruker]

Har de alltid hatt liten kontakt, eller er du kanskje litt imot hans familie og kun vil ha kontakt med din egen? Har du sagt ja til å være samboer med han, har du også sagt ja til å ta vare på hans familie så han kan opprettholde kontakten med dem og. Selv om han sier det er opp til deg, tror jeg innerst inne at han bryr seg. Han tørr kansje ikke si noe enda

Jeg synes heller du burde "presse" han til å finne noen han vil ha. Barna kan jo ha 6 faddere hver, og da burde det være litt rom til at bf hvertfall kan finne 1 eller 2 som han vil ha.

Tenk på barna og hans familie, og ikke kun dine egne

[mrsrogaland.]

Hasj eller ikke. Det er broren hans. Jeg forstår deg. Men la mannen ha like mye han skulle sagt.

[Anonym bruker]

Sitter egentlig litt i samme situasjon som deg, bortsett fra det med hasjrøykinga....

Jeg har egentlig ikke så veldig lyst at noen av søskene til samboeren skal være fadder for barna mine når den tid kommer. Jeg har rett og slett ikke kontakt med de, og gubben snakker sporadisk med de på telefonen innimellom og treffer de sjelden. Noen av de har barn som jeg ikke har sett på et par år, aner ikke hvordan ungene ser ut.

Føler liksom det blir så feil å ha noen av de som fadder.

Søsknene mine treffer vi ofte, det samme med barna deres(er barnevakt innimellom), drar på ferie sammen, finner på ting sammen, hjelper hverandre, snakkes på telefonen ol.

Vil ikke ha fremmede til å være fadder for barna mine liksom... Blir helt feil... Så skjønner dillemaet ditt veldig godt. Håper du finner utav det :-)

[Anonym bruker]

For å oppklare litt.

 

Familien til barnefaren bor 3 timer fra oss i en annen by. Han har hatt svært lite kontakt med familien sin over lang tid.

I 5 år før min tid, besøkte han familien 1-2 ganger i løpet av året. Hans ord.

 

Etter vi traff hverandre, har vi hatt flere hyggelige middager med svigermor, som er en fantastisk eldre dame. Hun er nydelig på alle måter og jeg er veldig glad i henne. Jeg har spurt min mann flere ganger om vi skal dra på besøk når alle søskene hans samles en sjelden gang, men han vil aldri. Så det er ikke så veldig opp til meg, jeg har prøvd å bli kjent med alle sammen og har både lyst og er åpen for det.

 

Det eneste han har som krav til faddere er at de ikke skal være gamle.

 

Han som røyker hasj snakker han sporadisk med kanskje 1 gang i løpet av mnd. Sjelden han ringer til broren. Det er stort sett broren som tar kontakt når han er ruset.

 

Og til du som mente jeg omtalte alt som mitt:

Nei, det er ikke mine ditt og datt. Men har aldri moren din sagt, her er min datter eller omtalt dere som ungene sine. Jeg syns ikke det er noe rart, men det er jo våre barn!

 

Grunnen til at jeg spurte om råd er fordi jeg er i tvil, for jeg sitter med en slags dårlig samvittighet hvis vi ikke velger noen av søskene hans. Men samtidig syns jeg det er vanskelig å velge noen jeg ikke kjenner eller som vi overhodet nesten ikke har kontakt med.

 

Hvis jeg tenker på hvordan mine faddere har vært opp gjennom årene med meg, så ønsker jeg det samme for våre barn. De gjør alltid litt ekstra stas på meg til bursdager, påsker, jul etc, selv i voksen alder.

 

Kanskje enkelte av dere ikke skal være så kjapp med å dømme?

Men takk til dere som har svart

 

HI

[Anonym bruker]

Er du sikker på at mannen din føler at han kjenner dine søsken og deres ektefeller, da?

[Anonym bruker]

Jeg tror muligens jeg hadde valgt noen fra begge sider, "for syns skyld". Eller rettere sagt- spurt om en av dem ville. Det er jo opp til dere og dem hva dere legger i å være fadder, det er jo egentlig en religiøs forpliktelse. Ofte, slik jeg ser det, så blir det ikke så mye annerledes å være tante og fadder enn bare tante. Synes jo uansett at en tante skal følge opp niesen eller nevøen sin i oppveksten, huske bursdager osv, selv om man ikke er fadder, og blir også "feil" å forskjellsbehandle ulike tantebarn fordi man er fadder til noen og ikke til andre. Når man velger venner som faddere, blir det derimot litt annerledes.

 

Når det er sagt, så valgte vi navnefest til vårt barn, og det innebærer ikke faddere. På ett vis syntes jeg det var litt trist å ikke ha faddere, men vi spurte en annen person i nær familie litt mer omgående ift å kunne ta seg av barnet vårt om vi dør osv (og ordnet selvsagt papirer på dette), og spurte i forbindelse med forberedelser til navnefest da det ikke var anledning for faddere. Det er jo et ansvar utover det å være fadder ordinært sett.

[Anonym bruker]

Jeg hadde skammet meg og følt meg som en bridezilla dersom jeg og hele min familie hadde gått opp til døpefonten og min mann aller nådisgt fikk være med. Hele hans familie må jo føle at de glimrer med sitt fravær (på scenen). Er det da så himla ærefult ¨være barnet, ta av lua o.l. Er det noe dere sitter å mimrer om i ettertid??

 

Jeg ville valgt alle søsken, og de dere har minst kontakt med som bærere. Dine folk har dere jo kontakt med uansett. Alle er fortsatt faddere, og det er uproblematisk om noen ikke følger opp ffordi de har så mange. Men jeg har aldri vært fan av å dele ut ærefulle oppdrag basert på hvor mye jeg liker folk....