tør jeg få et barn til..? autisme

[Anonym bruker]

Vi har en stor drøm om å ha en familie med 2-3 barn,men alt stoppet opp da vårt første barn ikke utviklet seg som normalt . Fikk tidlig diagnosen autisme ++ ting faller på plass nå med å gi han den hjelpen han trenger i hverdagen,tegn til tale ,pedagoger i bhg osv ,men det er tøft . Grusomt å se barnet sitt sånn og ikke kunne gjøre noe med det, bortsett fra og tilrettelegge så godt som mulig . Nå er jeg uventet gravid igjen ,og livredd . Føler oss helt utslitt til tider ,men tenker også hvor godt det kunne vert både for vår første og for oss med et friskt søsken . men så er det det da , tenk om neste barn får det samme ,tenk om det blir enda verre ,eller tenk om barnet er friskt ..

 

Vet vi vil elske barnet like høyt uansett,det er bare det at det er så tøft ,og så vondt å se barnet faller utenfor ,ikke interessert i noe/noen ,helt i sin egen verden, og lager lyder dagen lang som gjør oss ør i hodet .

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med inlegget ,men bare lufter tankene litt på en tung dag ...=)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner tankene dine, for det er utrolig krevende med et barn som ikke er som alle andre, og at man må legge opp livet fullstendig etter barnet. Vår eldste har asperger syndrom og ADHD. Vi fikk nr. to før vi var klar over diagnosene, men det ante oss at det var noe... Vi er veldig glade for at vi fikk nr. to (som er helt frisk og velfungerende), fordi vi sammen med dette barnet kan føle oss som en normal familie, og gjøre normale ting. Vanlige barn gir så mange gleder som man ikke får oppleve eller må gi avkall på med barn med autismespekterdiagnoser.

 

Redselen for at det kommende barnet også vil kunne ha autisme, vil jo selvsagt alltid være der, og risikoen er vel litt forhøyet, men ikke mye. Jeg tror dette vil gå bra. Dere får nok noen slitsomme år når den yngste er liten ,men søk om (mer) avlastning, så klarer dere det.

 

Lykke til og klem!

[seigdamererbest]

Jeg skjönner deg veldig godt! Vår eldste var alltid "litt spesiell" og når hun var 3 år ble det konstantert autistiske sertrekk. Da hadde vi allerede fått nr 2, som nå utvikler deg helt normalt. Og ja, det er töffe dager men jeg er så glad for at vi også får oppleve hvordan det er å ha et friskt barn! Det er med på å gi oss overskudd i hverdagen. Og nå når minste er rett over over året er hun den aller beste lereren storesösteren kan få. Hun lar seg ikke avvise, men tvinger storesösteren til å dele, leke, tröste etc. Tvangssosialisering ;-) Lykke til med avgjörelsen!

[Alatariel83]

Forstår deg veldig godt. Her var minste rett under 1 år da eldste fikk diagnose (rett før 3 år), så det kom veldig brått på oss. Utviklingen hans var helt normal frem til 2 års kontrollen hvor språket ikke var nok på plass (riktignok andre ting også)

 

Det er en tøff hverdag til tider, men tror eldste har godt av å ha en søster som "plager" han, lærer han å dele, prøver å kommunisere med han som barn gjør det og lignende. Tror han har veldig godt av å bli "presset" litt hjemme også og ikke bare i bhg

Som hun over skriver så er det fantastisk å ha et helt friskt barn også, som man kan få se så mange andre sider av også. Jeg føler ting er mye lettere med minste, for vi er vant til å takle en med autisme, med alt det innebærer på godt og vondt.

 

Håper dere får til å glede dere over graviditeten og ikke bare bekymre dere. Masse lykke til