9 åring med null respekt for noe eller noen

[Anonym bruker]

Jenta til samboer som er 9 år, er fryktelig vanskelig å hanskes med. Hun har aldri hatt respekt for voksne, eller noe annet. Hun krangler på absolutt alt, tar ikke i mot beskjeder, nekter å gjøre det hun blir bedt om, står bare å himler med øynene når man prøver å snakke fornuft til henne. Ingenting går gjennom, hun skal bare bestemme alt selv, klarer å sno seg unna alt, får folk til å vente bare fordi hun ikke har respekt for andre eller tid... Faren er århundrets mest tålmodige pappa, og det er aldri noe konsekvenser på noe av det hun gjør.

Jeg som stemor, holder på å klikke i vinkel av dette, og går bare rundt å småkjefter og ergrer meg, og blir jo selvfølgelig den onde stemoren oppi dette. Ingenting jeg sier går gjennom. å nei det hjelper ikke å sette seg ned å prøve å snakke med henne, det går ikke inn, hun er bare bestemt på å ikke høre.

Jeg gleder meg så til hun skal til moren sin igjen til uken.

Beklager, men det er faktisk ikke en dans på roser å være stemor. Jeg fatter ikke hva som skal til, det nytter ikke å snakke med faren, han tar ikke tak i noe, han blir også sint (hvert skuddår) men det skjer fortsatt ikke noe, ingen konsekvenser.

[Overraskelsen]

Dette minner meg om denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2388118.ece#.T6-nE-l1D_s

[Anonym bruker]

Ja det er noen likhetsstrekk der. Hun var en veldig grei unge frem til hun ble 5-6 år. Det med respektløshet er det vanskeligste, og det at uansett hva man sier, roser, forklaringer, tålmodighet, ikke når frem. Skulle bare ønske faren hennes kunne ta tak i det. Han er veldig tiltaksløs med det meste, lar ting bare skure og gå.

[Anonym bruker]

Mi på snart 9 er helt lik.

Tror det er svært normalt.

Tror mange stemødre er litt uviten om hvor "ufyslige" barn av og til kan være.

Det er litt tabu at barn kan være temmelig usmaklige til tider.

Men fordi vi modnes med morsrollen og det er vårt vidunderlig uansett elsker man de over alt likevel.

For de har sine fine sider og om man ønsker å se de.

Jeg har lest utallige stemor-innlegg her. Og de de stort sett fortvilet beskriver i håp om sympati er helt vanlig oppførsel på barn.

Og barn har en tendens til å forsterke negativ oppførsel om de merker de ikke har spesielt stor velvilje.

[Anonym bruker]

Hehe. Jeg skjønte at det var snakk om et stebarn før jeg gikk inn på innlegget

[Anonym bruker]

Hehe. Jeg skjønte at det var snakk om et stebarn før jeg gikk inn på innlegget

 

Hehe. Jeg skjønte at det var snakk om et stebarn før jeg gikk inn på innlegget

 

Ja man bruker kanskje ikke de ordene på egne barn, selv om jeg kjenner flere som har like barn og snakker om det.

[Anonym bruker]

Men greit å se at det er flere unger på den alderen som er sånn... vet jo det er mange faser de skal gjennom. Men fortvilende når man ikke når gjennom.