Ang delt omsorg, 50/50

[Anonym bruker]

Samboeren og jeg kommer til å gå fra hverandre. Det blir nok 50/50 deling..

Men vi lurer litt på om vi skal ha annenhver uke eller om vi skal ha barna to uker hver? Hva tror dere er best for barna? Kjipt å ikke se de på to uker, men jeg tenker at det kan bli litt "roligere" å ikke dra så ofte frem og tilbake?

Vi kommer ti å bo ganske nærme hverandre, så barna kan komme på besøk til meg eller far om de spør om det utenom "våre" uker.

[Koala *g07*]

Hvorfor 50/50?

[Anonym bruker]

Hvorfor 50/50?

 

Er ikke det jeg ønsker å diskutere.

[Anonym bruker]

Du spør: "Hva tror dere er best for barna?"

 

Jeg svarer: "Å ikke ha en 50/50-deling"

[Anonym bruker]

Du spør: "Hva tror dere er best for barna?"

 

Jeg svarer: "Å ikke ha en 50/50-deling"

 

Men hva er best for barna av de to alternativene jeg foreslår her?

To uker hos far, to uker hos mor eller en uke hos far og en uke hos mor.

Trenger ikke svar ang om det er bra eller dumt med 50/50 deling, det er ikke det jeg lurer på.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg tror jeg ville hatt 2 uker. har hatt 1 før selv, og det er bare stress. Og hvis ungene har mulighet kan de jo komme på besøk når de vil

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna? Er de over 10 år tenker jeg to uker hver kan fungere greit, om barna trives med det. Er de yngre mener jeg det blir for lenge uten å se den ene forelderen.

 

Vi har 50/50 på seksåringen, når han har vært hos mor en uke gleder han seg stort til å se pappa igjen og omvendt, noen ganger synes han det er litt for lenge med en uke.

[Koala *g07*]

Grunnen til at jeg spurte er fordi det er veldig vesentlig å tenke seg igjennom før man "bare" velger det.

Hvor gamle er barna da? Er de også med i diskusjonen på sin egen bosituasjon.

Bor dere såpass nært hverandre at de har gåavstand, samme nærmiljø?

[Anonym bruker]

Pest eller kolera?

[Anonym bruker]

Alderen på barna har mye å si. Og så er 50/50 en ordning for foreldrene, og ikke barnas beste...... Ville DU hatt to likeverdige hjem og familier hele tiden? Hvor hadde du da følt var virkelig hjemme? Begge steder, eller ingen av stedene? Husk det at de som bor i huset fast, er de som har et hjem. Disse barna blir bare delvis en del av det hjemmet, og det begge steder. For det er delvis å bo 50% av tiden i et hjem, og så gjøre det samme i et annet hjem.

 

Driter i hva du spør om angående dine to "alternativer". Jeg svarer utfra barnas beste, noe dere foreldre ser ut til å glemme i "kampens hete".

[Anonym bruker]

Ingen av delene. Et bosted med samvær med den andre annenhver helg og èn ettermiddag i uka.

 

Det er det beste for barnet.

[Anonym bruker]

Ingen av delene er best for barna, dette er en løsning foreldre har kommet til for sitt eget beste uten å tenke på barna.

 

Har et vennepar som lot ungene bo i huset og kjøpte seg en leilighet også flyttet foreldrene annenhver uke. De holdt ut i nesten 3 mnd, da ble de faktisk sammen igjen. Ingenting var verre enn å måtte pakke yndlingsklærne sine i en bag og flytte annenhver uke..!

 

Jeg tror at å ha to uker på hvert sted er lenge for små barn, for store barn kan det kanskje fungere bedre. Men vær forberedt på at de heller velger å flytte hjemmefra. Jobber sammen med ei jente som selv gikk til barnevernet og fikk hjelp til å skaffe seg hybel for hun var helt ødelagt av denne flyttingen hele tiden, det hun ønsket seg mest i hele verden var ETT sted hun kunne kalle hjem.

[Anonym bruker]

Det er barnemishandling.. sånn egentlig.

Kjenner til mange barn gjennom jobben, som har vokst opp på den måten. Majoriteten sliter enten med skole, med det sosiale, eller har blitt utagerende.

Forferdelig slitsomt for barn å vokse opp i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

Ingen av delene er best for barna, dette er en løsning foreldre har kommet til for sitt eget beste uten å tenke på barna.

 

Har et vennepar som lot ungene bo i huset og kjøpte seg en leilighet også flyttet foreldrene annenhver uke. De holdt ut i nesten 3 mnd, da ble de faktisk sammen igjen. Ingenting var verre enn å måtte pakke yndlingsklærne sine i en bag og flytte annenhver uke..!

 

Jeg tror at å ha to uker på hvert sted er lenge for små barn, for store barn kan det kanskje fungere bedre. Men vær forberedt på at de heller velger å flytte hjemmefra. Jobber sammen med ei jente som selv gikk til barnevernet og fikk hjelp til å skaffe seg hybel for hun var helt ødelagt av denne flyttingen hele tiden, det hun ønsket seg mest i hele verden var ETT sted hun kunne kalle hjem.

 

Jeg gikk også til barnevernet. De hjalp så jeg fikk flytte ut da jeg var 13 år og fikk bo hos tanten og onkelen min. Etter å ha bodd i "bag" i 8 år var jeg, mildt sagt, JæVLIG SLITEN, rotløs og jeg hadde ikke noe hjem.

 

Hos tanten og onkelen min fikk jeg et hjem, jeg fikk en fast adresse, en fast bopel, jeg fikk ro og jeg fikk følelse av å være i en familie, ikke bare være en gjest i andres hus og i andres familier, og jeg fikk et hjem.

 

Det er det hjemmet jeg fortsatt kaller hjem den dag i dag.