Jenta mi vil ikke leke med venninnen sin mer

[Anonym bruker]

Jeg har en 7 årig datter som i mange år har lekt mye med en jevnaldrende nabojente. Denne nabojenta er enebarn og er vant til å få viljen sin, og min datter har som oftest føyet seg/underkastet seg, i mangel av bedre alternativ.

 

Etter at de begynte på skolen, har de blitt kjent med mange nye barn. Datteren min har fått mange gode venninner og er stadig på besøk eller har besøk. Hun vil ikke lengre være sammen med nabojenta, og jeg forstår godt det og er vel egentlig også lettet og glad for at hun nå slipper å bli herset med.

 

Problemet nå er at nabojenta klarer ikke å skaffe seg venner på skolen. Hun er dominerende og skal bestemme, og barna på skolen er så store at de ikke godtar det. Dermed kommer hun stadig på døren hos oss. Jeg avviser henne aldri, men det er blitt slik at datteren min heller blir med andre jenter hjem for å unngå å bli "belemret" med nabojenta.

 

Jeg synes dette er en vanskelig situasjon. Nabofamilien er jo venner gjennom mange år og begge foreldrene hennes er sympatiske og tvers gjennom snille mennesker. Jeg tror de ville blitt fryktelig såret om jeg hadde sagt noe negativt om datteren.

 

Jeg poster dette innlegget for å høre om det er noen som har hatt lignende erfaringer, og hvordan dere valgte å løse det?

[Anonym bruker]

Ikke lett.. Kanskje en idè å la datteren din si til denne nabojenta at hun ikke synes det er så gøy å leke med henne fordi hun skal bestemme alt, men at hun kan leke med henne om hun slutter med det?

Da kommer dere i den uheldige situasjonen at datteren din må påta seg et ansvar, som hun kanskje ikke er klar for, eller vil, men jeg ser ikke helt at det kan løses på en annen måte..

 

Uansett er det vel til nabojentas beste at hun får beskjed om at oppførselen hennes dytter fra seg venner..

 

Alternativet er at det fortsetter som det gjør.. Evt at du snakker med moren, som igjen snakker med datteren.. Men ikke enkelt det heller..

[jordmorstudenten]

Hei.

Vi har ei jente på åtte, og hun har ei venninne på skolen, som oppførers seg nokså likt med deres nabojente.

 

For vår del var det viktig for oss å lære jenta vår, at man skal være likeverdig som venner. Og at man begge må gi og ta. Vår datter har etterhvert selv bestemt seg for at hun ikke lenger ønsker å leke med denne venninna, og vi har støttet henne på dette.

 

Jeg forstår nok at det hele blir vanskeligere når dette er nabojenta som dere har et nært fohold til. Jeg tror jeg ville tatt opp dette med foreldrene hennes. Si at du har forstått at det ikke har vært så lett for henne å få venner, og at etter tilbakemedling fra din datter så tror du at sammenhengen kan være måten hun leker med andre på. Som du sier, så har hun flotte foreldre, jeg er sikker på at de hadde satt stor pris på denne tilbakemeldingen. Vi ønsker jo alle det beste for barna våre.

[Anonym bruker]

Det har gåttfor langt, dere skulle ha lært jenta deres å sette grenser for nabo jenta for lenge lenge siden.

 

Ha ei nabojente som kommer til oss også, de er venner både hjemme og i barnehagen, de skal begynne på skolen nå. Hun liker å bestemme, og hun driver med hvisking.

 

Hver eneste gang, sier jeg at i vårt hus trenger vi ikke hviske, her kan vi spørre om det vi vil. Om det ikke er for alle så kan det bare vente.

Hun liker ikke å dele, (ofte barn i den alderen ikke gjør det ;-o) men hos oss så må hun.

 

Jeg er autoritær og blander meg om jeg ser at ting ikke funker. Venter litt ser om barna kommer til løsninger selv, og om ikke blander jeg meg.

Ingen hersing, ingen som ikke deler eller tar på tur, og ingen hvisking og tisking om andre som er til stede, eller om ting bare noen skal gjøre.

 

Har flere barn selv, og må holde orden i rekkene, og barna greier fint å forholde seg til det. Nabobarna også, og de liker tydeligvis å være her, for de kommer støtt og stadig :-)