Finner ikke roen der vi bor, flere?

[Anonym bruker]

Ser etter hus hele tiden på Finn.

Grunnen til at jeg ikke trives helt er strøket, synes ikke det er så fint her.

Mye kommunale boliger, endel trafikk og lite barnefamilier som bor akkurat her.

Huset er helt ok det og vi pusset det veldig fint opp da vi flyttet inn for tre år siden snart.

Vi kommer nok til å flytte, men vet ikke helt når.

Om et drøyt år begynner ungen på skolen som ligger et steinkast herfra og da blir vi jo enda mer låst føler jeg..

Problemet er og at jeg er gravid og tjener ikke så mye penger for tiden, skal vi kjøpe noe annet i et "bedre" strøk må vi nok gi ihvertfall en mill mer.

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, sympati kanskje+

Trives dere andre der dere bor eller?

[Gjest Sekretøsa]

Jeg gjorde ikke det. Jeg mistrivdes skikkelig. Etter 3 år flyttet vi, og jeg fant den berømmelige roen med en gang. Nå nyter jeg hver dag i huset vårt, koser meg i hagen, sitte på terassen og bare nyyyyte livet en sommerdag.... Jeg kan være hjemme å kose meg, jeg trenger ikke dra bort for å ha det bra

[Anonym bruker]

Gud så deilig.

Hva var det som gjorde deg overbevist om at dette var det rette huset?

Er så redd for å kjøpe noe annet og så ikke helt trives der heller, da blir vel mannen helt oppgitt over meg.

HI

[Gjest Sekretøsa]

Det var ikke nødvendigvis huset, men plassen. Fant huset via venninnen min (som nå er min nabo) når jeg var på besøk hos henne,. Vi satt og fablet om hva vi kunne gjøre på sommeren, hvor fint ungene kom til å få det, alle de sene kveldene med vin på terassen.... Jah, stort sett Nå har det ikke blitt helt sånn da, men det er veldig hyggelig likevel

[Anonym bruker]

Jeg har likedans bortsett fra at her er det mange barn i de kommunale husa på motsatt side av gaten som er ute hele dagen/kvelden og løper i hagen vår. Masse bråk hele tida. Ball blir sparka i garasjeporten. Små ting som irriterer meg. Og det er disse jeg skal se etter når vi skal flytte. Ha bra avstand til naboene. Helst ei hage med hekk, sånn at man er for seg selv.

[Mamma´n til lillemor]

Har bodd flere steder hvor vi ikke har funnet roen, og vi har solgt etter ca to år tre forskjellige steder...... Når jenta var ett år fant vi ut at vi "måtte" prioritere å kjøpe enebolig for å trives og fant et søtt lite hus vi kjøpte. Trives bedre her enn noe annet stedvi har bodd, men det er ikke perfekt. Huset er fint (vil bygge på litt når vi har råd, da) og vi har stor tomt som er gjort lite med. Tror ikke jeg lander helt før vi har opparbeidet hagen, men jeg er nok en person som liksom aldri blir helt fornøyd heller.

 

Dette er første boligen jeg føler meg knyttet til og det ville vært trist å flytte fra. Deilig etter mange år som nomader både på leie- og eiemarkedet.