"The one who got away" Lurer...

[Musemorbr /]

Alle har en. En de enten aldri ble sammen med, eller som de mistet av en eller annen grunn. Alle har en de tenker "tenk hvis" om. Nå er jeg, som mange av dere, skjeleglad for at det ikke ble oss, siden jeg nå har drømmemannen og en fantastisk sønn. Likevel "vet" jeg at denne mannen og jeg ville ha vært litt av et par om livet hadde fortonet seg annerledes. Ikke at jeg ønsker det på noen måte. Min var da vi var 15 til 18. Vi ble aldri sammen, av diverse årsaker, men begge har gitt uttrykk for at vi hadde følelser for hverandre, og betydde mye for hverandre. Timing og ytre forhold ødela sjansene våre. I dag er ti lykkelige, gift på hver vår kant, og på hils når vi treffes. Hver gang jeg ser han, tenker jeg (uten å ville ha han), at jeg kunne hatt han fremdeles om det ble oss den gangen. Vi har vel alle hatt en slik i livet. Hvem var din?

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Min ja, å han var fin han. Helt tragisk egentlig for vi var sammen fra midten av 14 til rett før 16 år.

Vi var erteris og uadskillelige, alle trodde vi var det paret som skulle være sammen for alltid, det trodde vi også.

 

Så sa en venninne av meg jeg hadde blitt så kjedelig og "kjærestete" Jeg fikk akutt panikk gjorde det slitt, han var knust, jeg var knust... Han ville ha meg tilbake, men jeg var for stolt. Da jeg endelig sa til han at jeg ville ha han tilbake var det for sent.

 

Da raste livet mitt i sammen og hele livet mitt endret seg, så han hadde stor innvirkning på meg.

 

Jeg er 22 nå og tenker fremdeles på han, han er tydeligvis fremdeles bitter han sier ikke hei om vi møtes tilfeldig, snakker ikke til meg om jeg skriver på fb. I det hele tatt har han blokket meg ute. Det er fremdeles sårt, og jeg vet vi er totalt forskjellige nå vi gikk ulike veier han gikk den "riktige" veien med skole, utdanning reising.. Jeg var rebell, sluttet på skolen en periode og fikk barn som 20 åring..

 

Kommer nok aldri helt over han, men tenker ikke på han sånn i det daglige akkurat.

[Anonym bruker]

Haha, ja jeg har også en slik. Og jeg tenker "såååååå fantastisk bra at det ikke ble oss! Hvordan i all verden har livet mitt vært da! Huff" Dette var en gutt som det var frem og tilbake med fra jeg var 15 til 18 år. Han var ikke akseptert av foreldrene mine, og det var det som til slutt tok knekken på forholdet. Og jeg ser jo i ettertid hvorfor. Men der og da var jeg jo stormforelsket og så ikke varsellamper som de tydeligvis så.

 

Jeg har det så bra nå! Jeg har en veldig snill mann, romslig økonomi, drømmehuset, to fantastisk snille jenter og en herlig vennekrets. Dette livet hadde jeg ikke hatt med min første kjærlighet. Jeg er venn med han på fb og ser jo hvilket liv han lever. Og hvor lite intelligent han er.... Men må innrømme at jeg tenker nok på han hver dag allikevel :-)

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg hadde en crush i en for ca 13 år siden. Var da 25 år. Var slutt med typen min, og jeg traff en gammel skolekamerat. Vi hadde en kjempekjemi med en gang, og ble skikkelig betatt av hverandre.

Husker han var alt typen min ikke var. Spilte i band, og dro på turne i utlandet. Han var spennende, morsom og litt "farlig". Var oppslukt av ham! Hadde litt tvilsomme venner, husker jeg, men det var liksom helt ok da:-D

 

Idag har han familie, akkurat som meg. Men vi blir begge litt keitete hvis vi treffer på hverandre. Har lurt på hvordan vi hadde hatt det. Tror vi hadde trives sammen faktisk, men jeg ville nok vært nr 2 i rekken. Musikken hans tar fremdeles mest tid.......Det ville nok vært en prøvelse.

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg hadde en crush i en for ca 13 år siden. Var da 25 år. Var slutt med typen min, og jeg traff en gammel skolekamerat. Vi hadde en kjempekjemi med en gang, og ble skikkelig betatt av hverandre.

Husker han var alt typen min ikke var. Spilte i band, og dro på turne i utlandet. Han var spennende, morsom og litt "farlig". Var oppslukt av ham! Hadde litt tvilsomme venner, husker jeg, men det var liksom helt ok da:-D

 

Idag har han familie, akkurat som meg. Men vi blir begge litt keitete hvis vi treffer på hverandre. Har lurt på hvordan vi hadde hatt det. Tror vi hadde trives sammen faktisk, men jeg ville nok vært nr 2 i rekken. Musikken hans tar fremdeles mest tid.......Det ville nok vært en prøvelse.

[Himmel og hav]

Min var en jeg egentlig aldri var sammen med, men vi hadde en utrolig dragning mot hverandre, men siden vi var i forhold begge to, så ble det aldri noe. Tror vel egentlig at om vi hadde prøvd så hadde det blitt kort og heftig, for vi er veldig ulike, men om det er en jeg angrer på at jeg ikke rota med, så er det han.

[Anonym bruker]

Uff, har en sånn jeg og, men synes det er sykt flaut. Vi var aldri sammen, men vi var utrolig forelsket i hverandre i maaange år.. De teite er at han verken er kjekk eller særlig sjarmerende, er rett og slett litt klønete og klovnete.. Jeg er mye penere og "høyere klasse" enn han, og hadde aldri blitt sammen med han, men han bare grep så veldig om hjertet mitt

 

Vi er i dag gift på hver vår kant, jeg med en veldig pen mann som overgår han fullstendig såklart! Allikevel blir jeg helt rar når jeg møter han og må liksom følge litt med på livet hans.. Tenker at det er en lykke at det ikke ble oss!!

[Mamma.til.en.2013]

Jeg ble sammen med min "who got away" etter å ha vært forelsket i han i over 4 år. Litt på og av med følelser da jeg var i andre forhold i mellomtiden, men til slutt ble det oss. Og han er akkurat så fantastisk som jeg trodde og mere til. Jeg er glad jeg slipper å lure mer =)

[Anonym bruker]

Jeg har "en sånn en" i livet mitt. 10 år og 3 forsøk, det vil seg bare ikke, vi prøver med jevne mellomrom. Vi har en voldsom tiltrekning og en unik kjemi, og begge vet at det hadde vært oss om ting hadde vært annerledes. Han klarer ikke glemme meg og jeg klarer ikke å glemme han. Men han har en annen kvinne i livet sitt som han dessverre elsker høyere enn meg, så nå er håndkle mitt kastet inn for siste gang Han er mannen jeg aldri helt fikk, mitt livs store kjærlighet. Men også den som har knust hjertet mitt helt..

[holahopp]

huff ja, jeg føler jeg har ett par stykker av disse..hehehe.

Men han jeg tenker veldig på kjenner jeg ikke så veldig godt faktisk, det var kort og intenst, men har aldri møtt en person som han som var så livlig, sporty og tok vare på meg.

Tenkt veldig mye på han i det siste og kunne ønske jeg hadde kontakt med han fremdeles, da hadde jeg reist til han med engang.

[Musemorbr /]

Men holahopp kan du ikke bare ta opp igjen kontakten da?

[alvemamma]

Visst har jeg en sånn! En barndomskjærlighet...

 

Jeg husker en sånn varm følelse i magen, det må ha vært i andre eller tredje klasse. Han hadde lubne små hender, pilotbriller med tykke brilleglass og var flink i matte. Omtrent som meg selv...

 

I årevis kikket vi keitete på hverandre, men ingen turde nærme seg den andre ordentlig. Det ble med vennskapet. En gang danset vi på en skolefest, det var kanskje i sjette klasse. Jeg husker sommerfuglene, følelsen av å sveve. Så flyttet familien hans, jeg gråt meg i søvn hver kveld i nærmere to år. I sommerferiene kom han gjerne tilbake til bygda på ferie. Jeg husker at jeg ventet og ventet, og plutselig var han der. Og så kom høsten, og han forsvant igjen. Og så kom tårene.

 

Sånn fortsatte det da, til langt inn i videregående skole. Så har tanken på ham blitt fjernere, men jeg tenker på ham iblant: "Hva om...?" Jeg vet hvor han er, og jeg har kikket på Facebookbildet hans så ofte at jeg ville kjent ham igjen hvor som helst. Det er for øvrig ikke mye igjen av den litt lubne, nerdete gutten fra barneskolen. Han er høy, slank og kjekk - og brillene er vesentlig penere enn før. Men smilehullene hans, de er de samme som før...

 

Etter det har det vært tre viktige menn i livet mitt. Alle med smilehull, alle med briller...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var 14, og han var 16. Han var en skikkelig fotballgutt og jeg var håndballjente, så det lå veldig i kortene, vi drev på lenge. Mye følelser, men så ble det egentlig slutt før vi ble sammen. Hadde hjertesorg en hel sommer pga han.

 

Senere så har vi hatt litt kontakt, og begge var enige om at vi angrer på ting som skjedde, og at det ikke ble noe mer. :s men det har aldri passet for oss. Jeg har vært i forhold, og han har vært i forhold. Nå er han snart gift, og jeg har samboer og en sønn. men jeg vet ikke helt, tror egentlig at det var bra at vi ikke ble sammen, og at vi ikke har blitt det i senere tid.

 

 

 

Treffer han av og til på "nærbutikken" hjemme, og det er like rart og pinlig hver gang.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Kan med hånda på hjertet si at jeg har ingen sånne, men så er de jeg har vært sammen med nok så ptatetiske utgaver av menn (utroskap, notorisk løgner, vold osv)

Hjelper lite at jeg hadde NULL interesse av gutter før jeg var 18 år :-p Var sammen med en da jeg var 15, under press fra venninner, guuud så barnslige vi var på den tiden, blir rent flau av meg selv.

Men nei, jeg har ingen av den sort.

 

Samboeren har derimot ei slik ei, noe som har skapt problemer for oss, siden han har hatt kontakt med henne bak min rygg osv. De har ike kontakt nå lenger (håper jeg) Men vet han tenker på henne fortsatt, og det går greit, så lenge han ikke lyver om det. Hun var jo den første ekte kjærligheten. Kan forstå den, hadde jeg opplevd den type kjærlighet før vi ble sammen, så hadde jo jeg også hatt en annen i tankene til tider. Men så er han den første jeg virkerlig har forelsket meg i, og som jeg elsker Tok meg 21 år å forstå meg på kjærlighet Og den er NYYYYDERLIG hehe

[Musemorbr /]

Da er du kanskje den heldige av oss.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Da er du kanskje den heldige av oss.

 

Meg du sikter til?

I såfall er jeg helt enig Sammen med min første kjærlighet.. hehe

[holahopp]

Men holahopp kan du ikke bare ta opp igjen kontakten da?

 

skulle så gjerne ha gjort det, men har ikke mailadressen hans lenger og han bor i Canada..så er ikke bare bare..hehe

[Berta_78]

He he, en australsk dykkerinstruktør da jeg var 20 for 13 år siden :-) vi var ganske uatskillelige i noen måneder på min obligatoriske jorden rundt-reise. Jeg var dødelig forelsket og ville fortsette forholdet etter hjemreise, han ville leve fritt og holde meg sånn lunken på epost. jeg ble lei av å sitte kjærlighetssyk her oppe og sluttet å maile, og etter tre (!) år, kom eposten fra ham: you're the One that got away babe, any chance to go back in time? Jeg var i et forhold og svarte ikke. Tenker endel på den!!!

[Anonym bruker]

Åh, ja... én!!

Han er fra et av vÅre naboland, og vi møttes ca 20 År gamle. Masse omstendigheter som gjorde at ting rant ut i sanden, selv om vi holdt kontakt via brev i mange År. Han satte faktisk som krav til hun han giftet seg med at han skulle fÅ ha kontakt med meg!

 

De har vært lykkelige sammen i flere År nÅ og har barn sammen. Han og jeg har kontakt en gang eller to i Året via facebook hvor vi da chatter og oppdaterer hverandre om vÅres liv. Og alltid ligger det under at vi er uendelig glade i hverandre, selv om ingen av oss gÅr og lengter etter den andre i hverdagen. Det er bare godt Å vite at et sted der ute vet vi begge to at det er en annen person som elsker oss uavhengig alt annet som mÅtte skje Egentlig fantastisk Å ha en sÅnn person i livet!

 

Meeen... nÅ har jeg møtt en annen, den eneste jeg har følt det samme for som "the one who got away".... og jeg frykter at han blir en i samme rekka.... og det breaks my heart fullstendig.....

[Light of my life]

Har blitt grisedumpet én gang. Tenker på han en gang i blant selv om han var en gift(!) (ikke døm - visste ikke han var gift før jeg var helt nesegrus, kona bodde i et annet land) drittsekk.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Har blitt grisedumpet én gang. Tenker på han en gang i blant selv om han var en gift(!) (ikke døm - visste ikke han var gift før jeg var helt nesegrus, kona bodde i et annet land) drittsekk.

 

Jeg dømmer ikke, vært der selv Trodde det var kjærlighet, men innså at jeg var sammen med han bare for å "ha noen", når jeg slo opp fikk jeg vite om kona.. Kort tid etter fikk hun vite om meg, da han konstant tok kontakt og TRUET meg :-/ Glup mann fortjente det som kom hans vei ser jeg bare..

[Anonym bruker]

Jeg har også en ungdoms kjærlighet som jeg tenker mye på. Vi hadde en fantastisk kjemi. I dag er jeg i et forhold og han er singel. Han har vært i bare et seriøst forhold etter meg (absolutt ikke vært mangel på tilbud for han). I følge hans bror "ødela" jeg han helt;) Jeg er ikke pen eller spesiell på noen måte, men i hans øyne var jeg det og han det samme for meg.

 

I sosiale sammenhenger treffes vi fortsatt og jeg må bare si at vi fortsatt har en fantastisk kjemi og har det bra som venner. Men jeg kan ikke hjelpe å tenke i blant hvordan livet mitt (og hans) hadde vært om vi hadde satset. Jeg angrer på at vi ikke prøvde å få det til. Men jeg går ikke rundt å tror at han tenker det samme som meg. Han er "young free and single"

[Anonym bruker]

Uff,ja.. Har 2 store kjærligheter som jeg aldri kommer til å glemme

 

Begge to var amerikanere som jeg møtt i Asia da jeg bodde der. Begge traff jeg når jeg var 20 år. Han første traff jeg på stranda og vi bare fant tonen med 1 gang og datet i 3 mnd. dro rundt i asia på romatiske turer. Etter 3 mnd måtte han tilbake til usa og jeg ble igjen i asia hvor jeg traff en annen amerikaner som var marinesoldat og han ble min bestevenn, vi kunne prate om ALT.Vi hang sammen i 2 mnd før jeg måtte hjem til Norge.

 

VI holdt kontakten i mange år etterpå og han ville at jeg skulle komme til usa og at vi skulle gifte oss. Jeg var ung og ikke helt klar for å gifte meg noe som knuste hjerte hans Men han fikk seg etterhvert ny kjærste,giftet seg fikk barn , men vi holdt kontakten via email og han skrev de mest fantastiske lange brevene til meg (de kunne være på 10-12 sider). Dessverre så døde han i Afganistan for 4 år siden (han jobbet som spesialsoldat der) Jeg ble helt knust når jeg fant ut at han døde

 

Tilbake til amerikaner nr 1 så kom han å besøkte meg i Norge. Vi reiste rundt i Norge i 1 mnd og 2 år senere sendte han meg en billett til mexico og vi hadde 16 flotte dager sammen der , siden hadde vi tlf kontakt og mailet frem og tilbake men det ble aldri noe mer og gud som jeg angrer på det, men på en annen side så hadde jeg ikke fått de nydelige barna mine om jeg hadde gått for han.

 

Men, tenker ganske ofte på han for jeg finner nok aldri en som han igjen. Han fikk frem det aller beste i meg og utfordret meg til å gjøre ting jeg aldri trodde jeg kom til å klare. Fantastisk mann var han og han kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt. <3

[Supermamm]

Møtte han da jeg var 20,, Vi jobbet sammen og jeg tenkte ikke romantisk om han før jeg plutselig en dag våknet opp og var forelska. Det var tragisk, han var gift og etter 3 mnd intenst forhold orket jeg ikke mer og dro hjem til Norge. Vi holdt kontakt i noen mnd på tlf. Han skilte seg og er gift på nytt med 4 barn eller noe sånt.. Tenker på han innimellom. Tror aldri jeg har vært så forelska og at "alt" har klaffet så bra... men samtidig glad jeg gikk den veien jeg gikk og fikk barna mine

[Musemorbr /]

Jeg tror de fleste av oss er glad for at ting har gått som det har gått. Dere som ikke er det, og som er single, bør hoppe i det og ta opp kontakten igjen. Hva har dere å tape?