Føler meg som verdens verste mamma...

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangs gravid, snart halvveis i svangerskapet. Barnefar har forlatt oss, så jeg blir alene med barnet. Har nå fått vite at jeg venter en gutt, noe jeg har hatt på følelsen hele tiden. Men plutselig blir alt så virkelig for meg, og tanken på at gutten skal vokse opp uten pappan er helt forferdelig. Bf bor nesten to timers flytur unna, så er begrenset hvor mye han får deltatt, og han har uansett sagt han ikke vil ha noe med oss å gjøre...

 

Jeg har tatt meg selv i å nesten være "skuffa" over at det blir en gutt, og tenker det hadde vært lettere for meg å få en jente siden jeg er alene... Får kjempedårlig samvittighet for dette, samtidig er jeg livredd for at gutten skal bli preget av å vokse opp med bare mamman sin....

 

Som overskriften sier, føler meg nå som verdens verste mamma....

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Tror du skrev feil? Du mente vel jeg får barn med verdens værste pappa?!!

 

Kjenner en alenemor med sønn på snart 2 år. Han er en trygg og rolig gutt som bare er blid!

 

Du er ingen dårlig mor for å tenke sånn, du har bare hodet fullt av bekymringer høres det t som, noe som er vanlig for en i din situasjon:) gi gutten din kjærlighet og rutiner kommer langt nok med det

[Anonym bruker]

Å det går så fint. Det er mye fisk i havet der ute. Hvem har sagt du skal være aleine for bestandig?

Mange kjekke menn der ute som gjerne vil være din kjæreste og spille litt fotball med gutten din :-)

Jeg har begge deler. Og ingen er mer glad i mammaen sin enn gutter :-)

Jenter derimot kan være noen skikkelige pappafalter.

[Gidder ikke!]

Jeg skjønner absolutt følelsene dine, jeg hadde nok følt det samme. Du har nok sikkert rett i at det er enklere for ei jente å bare ha mamma enn for en gutt, men det behøver jo ikke bli dumt!

Sjansen er ihvertfall stor for at dere får sterke, tette bånd! Du er på ingen måte en dårlig mamma!!!

Sånne ting skjer, sånn er livet og man får bare gjøre det beste ut av det.

 

Jeg ville sørget for at gutten fikk noen nære mannspersoner i livet sitt, har du en bror, en god venn eller kanske guttens bestefar?

De kan være gull verdt:-)

[Dorrimor ♂♂]

Jeg skjønner tankegangen din, m d er som de sier over ofte gutter som blir mammagutter. Dessuten tror jeg gutter på mange områder kan være enklere enn jenter. M du er ikke en dårlig mamma for å tenke slik, man tror ofte at d er enklere å relater seg til samme kjønn og st jenta trenger en kvinne i livet mens gutten trenger en pappa som rollefigur, m barn m to fedre eller to mødre gjør d like bra de også! Jeg tror også at bekymringene hoper seg opp til deg nå, du er gravid og hormonell og da bekymrer man seg lett. Du skal se at dette går fint, du høres ut som en reflektert og god kommende mamma. Har du noen andre som kan avlaste og hjele deg litt? Kan være godt å få litt hjelp og omtanke for deg også! Lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende ord, det er mange sterke og flotte damer her inne. Er nok litt hormonell og bekymret midt oppi kjærlighetssorg osv. Barnet er veldig velkommen fra min side, så klart jeg gleder meg.

 

Juliea, du har helt rett, han er ikke særlig til kar han som forlot sin gravide samboer i uke 13. Han vet ikke engang at han skal få en sønn. Jeg har så lyst å fortelle ham det, men han har bedt meg holde meg unna...

 

Forhåpentligvis slipper jeg å være evig singel ja, alt virker bare litt mørkt akkurat nå. Og heldigvis har jeg mange til å hjelpe meg og som kommer til å stille opp.

 

Hormoner altså!

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg, ble aleine før jeg fikk min eldste. Det var en gutt... og jeg ble letta!

 

Letta fordi jeg var jo i utgangspunktet trist og bitter. Trist over familielivet som ikke ble noe av, bitter på mannen som feiga ut.

 

Men da jeg fikk en sønn, ble jeg letta. Ei datter av en sånn mor - hun ville ha blitt overbeskytta av meg! Med en sønn måtte jeg ta inn over meg at han kan komme til å ligne på faren, at han en vakker dag skal bli mann, han skal ikke bli min bestevenninne og ikke bli indoktrinert med hvor fæle mannfolkene er osv.

 

Det var faktisk en befrielse: et eget selvstendig individ, en liten gutt, som en vakker dag kanskje blir en pappa han også - da må jeg i alle fall lære ham å bli en klok og modig mann, som gjør det riktige mot folk rundt seg.

 

Seså, der har du mitt prosjekt...og det er i ferd med å lykkes!

[Anonym bruker]

Har så lyst å ringe bf og fortelle at han skal få en sønn. Men vet ikke om jeg tør heller, siden han har sagt han ikke vil ha mer med meg å gjøre. Er redd for å bare bli utskjelt. Han kunne jo ringt selv, da han visste dato for ul. Vi har ikke snakket sammen eller SMS'et på en mnd. Alt kjennes veldig tungt og grått nå, og jeg vet ikke om jeg kommer til å klare dette. Hva skal jeg gjøre?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet hva jeg hadde gjort. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene til faren, og sagt at du venter en gutt - jeg skulle ha fortalt videre at sønnen deres ikke var så interessert i å ha et forhold til gutten, og det får være hans valg, men du vil at de skal vite det, om de er interessert i å ha et barnebarn, så er dørene åpne i ditt hjem.

[Anonym bruker]

De beste menn er de som vokser opp uten er maskulint forbilde! Gutten din er heldig som slipper å vokse opp med en bæsj til en far!

[Isola&Lille+julegave]

Du er heldig! Heldig som slipper å dele barnet ditt på to. I helger, ferier og helligdager. Heldig som slipper et helvete fordi du ikke har en bf med fullstendig urealistiske krav ifht barnet. Som ikke kommer til å gi deg søvnløse netter og ødelagt småbarnstid pga trussler om rettssaker, psykisk terror osv...

Du er kjempe-heldig!

Som de andre sier, betyr det jo ikke at gutten din ikke får en farsfigur. For alt du vet, finner du drømmemannen om 1 mnd

Mitt råd er: la bf ta initiativ til kontakt selv. Ikke gjør noe som helst i forhold til han. Bf må ville det selv. Ellers kan du sikkert regne med samme helvete som jeg lever.

Kos deg med mage og baby! Det er fantastisk å bli mor! Og det går veldig fint å være alene!

[Anonym bruker]

Ta det helt med ro At gutten din vokser opp uten sin far er ingen krise. Jeg er sikker på at du klarer helt fint å ta vare på han alene. Dessuten har du sikkert ikke planer om å leve alene resten av ditt liv? Gutten din vil nok finne en farsfigur i en eventuelt stefar senere i livet.

[Anonym bruker]

Du er heldig! Heldig som slipper å dele barnet ditt på to. I helger, ferier og helligdager. Heldig som slipper et helvete fordi du ikke har en bf med fullstendig urealistiske krav ifht barnet. Som ikke kommer til å gi deg søvnløse netter og ødelagt småbarnstid pga trussler om rettssaker, psykisk terror osv...

Du er kjempe-heldig!

Som de andre sier, betyr det jo ikke at gutten din ikke får en farsfigur. For alt du vet, finner du drømmemannen om 1 mnd

Mitt råd er: la bf ta initiativ til kontakt selv. Ikke gjør noe som helst i forhold til han. Bf må ville det selv. Ellers kan du sikkert regne med samme helvete som jeg lever.

Kos deg med mage og baby! Det er fantastisk å bli mor! Og det går veldig fint å være alene!

 

Enig med henne her.

Jeg var i samme situasjon som deg H.I. og pushet på barnefar og familien hans. Nå sitter jeg her med en 7-åring som må til sin far annehver helg, med en stemor som behandler henne dårlig. En far som bryr seg svært lite om henne(jobber hver gang han har henne, men stemor passer, sagt hun kan være hjemme, men barnefar vil at stemor skal passe). Skal ikke gå inn på denne lange historien her.

 

Men skulle jeg valgt på nytt, så hadde jeg aldri fortalt barnefar at jeg var gravid, og jeg hadde flyttet langt unna og skånet barnet mitt for alt han har utsatt henne for. Og denne stemora gjør ikke akkurat livet henne bedre heller. heldigvis har barnet mitt er normalt og stabilt hjem her hos meg og min samboer, men hun må som sagt til far annehver helg, noe hun ikke vil, men som hun må.

 

Nei skygg banen om du kan, og ikke utsett barnet for en far som ikke vil ha barnet, da kan du måtte utsette barnet ditt for noe vil angre på etterpå. I mitt tilfelle er det barnefars familie som forventer og presser han til å ha henne annehver helg, så derfor gjør han det. Jeg skulle aldri involvert han eller hans familie. Barnet mitt ville hatt en mye bedre liv i dag da. Familien hans er også en stor skuffelse for å si det sånn, de har også lovet datteren min ditt og datt, og bryter avtaler med henne, slik at hun blir skuffet. Nei, huff,,, hold deg unna mens du kan.

[Anonym bruker]

Jeg vet hva jeg hadde gjort. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene til faren, og sagt at du venter en gutt - jeg skulle ha fortalt videre at sønnen deres ikke var så interessert i å ha et forhold til gutten, og det får være hans valg, men du vil at de skal vite det, om de er interessert i å ha et barnebarn, så er dørene åpne i ditt hjem.

 

Det Må du gjøre. Selv om barnefaren har gjort sitt valg, kan besteforeldrene være flotte folk som tar del i din sønns liv.

[Anonym bruker]

Du er heldig! Heldig som slipper å dele barnet ditt på to. I helger, ferier og helligdager. Heldig som slipper et helvete fordi du ikke har en bf med fullstendig urealistiske krav ifht barnet. Som ikke kommer til å gi deg søvnløse netter og ødelagt småbarnstid pga trussler om rettssaker, psykisk terror osv...

Du er kjempe-heldig!

Som de andre sier, betyr det jo ikke at gutten din ikke får en farsfigur. For alt du vet, finner du drømmemannen om 1 mnd

Mitt råd er: la bf ta initiativ til kontakt selv. Ikke gjør noe som helst i forhold til han. Bf må ville det selv. Ellers kan du sikkert regne med samme helvete som jeg lever.

Kos deg med mage og baby! Det er fantastisk å bli mor! Og det går veldig fint å være alene!

 

Enig med henne her.

Jeg var i samme situasjon som deg H.I. og pushet på barnefar og familien hans. Nå sitter jeg her med en 7-åring som må til sin far annehver helg, med en stemor som behandler henne dårlig. En far som bryr seg svært lite om henne(jobber hver gang han har henne, men stemor passer, sagt hun kan være hjemme, men barnefar vil at stemor skal passe). Skal ikke gå inn på denne lange historien her.

 

Men skulle jeg valgt på nytt, så hadde jeg aldri fortalt barnefar at jeg var gravid, og jeg hadde flyttet langt unna og skånet barnet mitt for alt han har utsatt henne for. Og denne stemora gjør ikke akkurat livet henne bedre heller. heldigvis har barnet mitt er normalt og stabilt hjem her hos meg og min samboer, men hun må som sagt til far annehver helg, noe hun ikke vil, men som hun må.

 

Nei skygg banen om du kan, og ikke utsett barnet for en far som ikke vil ha barnet, da kan du måtte utsette barnet ditt for noe vil angre på etterpå. I mitt tilfelle er det barnefars familie som forventer og presser han til å ha henne annehver helg, så derfor gjør han det. Jeg skulle aldri involvert han eller hans familie. Barnet mitt ville hatt en mye bedre liv i dag da. Familien hans er også en stor skuffelse for å si det sånn, de har også lovet datteren min ditt og datt, og bryter avtaler med henne, slik at hun blir skuffet. Nei, huff,,, hold deg unna mens du kan.

 

Hvorfor må hun? Kan du ikke gå inn til ny megling når barnet ditt ikke vil og hun faktisk ikke ser faren sin den helgen hun skal dit?

[mrsrogaland.]

Om gutten har en dårlig pappa, så bare sørg for at du gjør alt du kan for å bli en bra mamma. Da har han den kjærligheten han trenger. Stå på.

[Anonym bruker]

Hvorfor blir det enklere med jente enn gutt? Det der stemmer ikke alltid.. Her i huset er det to jenter og en gutt. Gutten har alltid vært den som har vært enklest å hanskes med.. fra han var nyfødt.. Han krever lite, er mer selvstendig, krangler mindre, mye roligere enn jentene.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg var alene da jeg fikk sønnen min for litt over to år siden. Meg og bf var aldri sammen, da. Det kommer til å gå helt fint Jeg traff kjæresten min da pjokken var litt over året. Og det har gått kjempebra. De to har god kontakt og skal vi noe sammen er kjæresten også med og passer på småen så jeg kan slappe litt av.

 

Lykke til, du kommer garantert til å bli en flott mamma

[Anonym bruker]

Takk igjen for gode råd, og styrkende ord. Må vel bare regne med at det blir litt berg og dalbane resten av graviditeten. Skal prøve å ikke ta problemene på forskudd, kan selvfølgelig være at de blir ikke-eksisterende.

 

HI