Skal skal ikke...

[A_K]

Sniker meg inn her og leser litt for enten å få mersmak eller avsmak for en baby til:) har ei på 1 år nå, og vurderer et søsken, men tenker tilbake på de første ukene som gravid med gru... Hvordan skal jeg takle den kvalmen og trettheten med ei som konstant vil ha mammas oppmerksomhet?? Samtidig suger det i meg av lyst til å kjenne den samme gleden av å være gravid, og ikke minst den ubeskrivelige lykken av å holde et nyfødt barn første gang.... Har så lyst å oppleve det igjen også....

 

Sukk... Ikke en lett avgjørelse å ta! Vet jeg ikke kan ta det for gitt å kunne bære frem et barn igjen, men tror sjansene er store for at det skal gå bra. Velger å tenke positivt på det.

 

Men barna skal følges opp også.. Og jeg er nærmere 40 enn 30...

 

Sikkert mange av dere som har hatt de samme tankene før dere er der dere er i dag!!??

[Magetroll ønskes]

Det er vel sånn at det er det du ikke gjør du angrer mest på, ikke det du gjør

Det var iallefall tankegangen min når vi bestemte oss for å prøve på nr 3. Jeg blir 30 i slutten av året, og følte egentlig at det var litt for seint siden samboeren min er 38..

[A_K]

Ja det har du nok rett i.... Du er veldig ung i mine øyne, men det er mange ulike syn på akkurat det der med barn og øvre aldersgrense. Hvis jeg skal ha fler, så er jeg 39-40 når barnet blir født, der går min øvre grense også.

[To ute! :)]

Ja det har du nok rett i.... Du er veldig ung i mine øyne, men det er mange ulike syn på akkurat det der med barn og øvre aldersgrense. Hvis jeg skal ha fler, så er jeg 39-40 når barnet blir født, der går min øvre grense også.

 

Da kjører du på nå! :-)