Er så redd hele tiden, for vinden...

[Anonym bruker]

Har blitt fullstendig opphengt i dette med vinden etter vinterens stormer hvor plant annet trampolina vår fløy avgårde..

 

Jeg håper jo og tror at det er hormonene som spiller kraftig inn og at jeg ikke lenger vil være bekymret og redd etter fødselen.

 

Nå har jeg det derimot sånn at det opptar tankene mine 85% av tiden. Kun når det er vindstille kan jeg føle helt ro i kroppen, men også ved stille vær kan jeg kjenne på angsten hvis jeg vet at det har meldt sterkere vind neste dag osv. (sjekker yr.no jevnt og trutt)

 

Jeg syns det er fryktelig vanskelig å sette fingeren på akkurat hva jeg er så redd for, men jeg tror det er det at jeg opplever at det ar blitt så mye mere vind det siste året og at jeg er livredd for fremtiden, særlig mine barns fremtid; At det stadeig skal blåse og at vinden skal bli sterkere og være en trussel for oss. (f.eks skade hus og hjem osv)

 

Nå er jeg så opphengt at, uansett hvor jeg er, har vinden i tankene og relaterer alt til den.. f.eks da vi var på bilferie i påsken ble jeg bare sittende å studere trærne i skogen, hvor vindskjeve de er, blir ordentlig skremt om jeg seg trær som er revet opp med røttene, fordi det minner meg om de sterke stormene som jeg følte at rev og slet i huset.

 

På denne måten får jeg aldri noen pause og sliter meg selv totalt ut. Jeg er bare hjemme og har derfor alt for god tid til å tenke på det også, titter ut vinduet og observerer med grøss bevegelsene i trærne.

 

Jeg skulle så gjerne ha vært den glade jenta jeg pleier å være, uten å engste meg hele tiden. Jeg synes det er forferdelig leit å tenke på at jeg skal ha det sånn nå hvor alt egentlig burde ha vært så fint og godt. Jeg har en nydelig liten gutt og en flott mann, men jeg får ikke tat så godt vare på dem som jeg så gjerne ønsker, for om det blåser godt en dag (f.eks 10-12 m/s) setter frykten seg som en stein i magen og jeg blirr totalt handlingslammet. Da er det nesten sånn at overlevelsesstrategiene setter inn og jeg klarer kun å gjøre ting som får meg gjennom den dagen. Det kan for eksempel være å ligge i badekaret med radioen på (hvor jeg ikke hører vinden) eller ligge i senga og lese med propper i ørene.

 

Dette kan jeg jo selvfølgelig ikke gjøre om lillegutt er hjemme og da forsøker jeg etter beste evne, men med gråten i halsen, å gjøre de vanlige tingene og å være den blide og glade mammaen jeg vil være.

 

Det er ikke få ganger jeg har ringt min mann på jobb bare for å høre stemmen hans eller for å spørre ham om han kan komme hjem til meg,(han jobber mye og jeg er alene på dagtid og flere kvelder i uka) fordi det er det eneste som hjelper for meg når det er som værst. Han er tryggheten selv for meg og selv om han ikke klarer å ta bort frykten, kan han lette den litt ved å trøste meg og ved å si ting som at det ikke blåser mer nå enn før, eller at dette er helt normalt.

 

Jeg observerer intenst hele tiden alt som har med vinden å gjøre og syns ikke det virker som om andre er redde, selv om jeg har hørt kommentarer som;" uff, jeg syns hele huset vaiet i vinden i natt", "Fy, som det blåser for tiden" "kan aldri huske det har blåst sånn før" (noe som gjør meg vettskremt, for da føler jeg at frykten min er velbegrunnet og at det virkelig er grunn til bekymring)

 

Har etter råd fra jordmor gått til psykolog for dette to ganger. Jm mener nok at jeg bør fortsette, men det er så dyrt at jeg kan ikke det. Psykologen snakket bare med meg, som en hvilken som helst annen person kunne ha gjort, så jeg er usikker på hva slags hjelp det da egentlig finnes for meg der ute....Jeg vil jo bare bli kvitt disse tankene og kose meg over jenta i magen og familien min, forberede barnerommet osv, men jeg har så alt for lite overskudd til dette...

 

Det er helt vilt nå hvor mye vinden styrer av dagene mine og humøret og følelsene mine. Når det er stille og har meldt stille fremover kan jeg være tilnærmet mitt gamle jeg og finne de gamle gledene tilbake, mens (som sagt) om det er vind (trenger ikke være mye heller) så blir jeg kjempestresset og redd, antagelig for at det vekker så fryktelig skumle minner (fra stormene hvor jeg var så redd)

 

Ja,ja, dette ble veldig langt og jeg tror ikke jeg orker å lese det igjen før jeg poster det, så jeg håper at det er forståelig.

Vet ikke helt hva jeg vil med å skrive dette her, men det er vel behovet for å lufte tankene som spiller inn. Og selvfølgelig hadde det vært godt å høre andres tanker om vinden.

 

Og s

[Anonym bruker]

en tvangstanke du har fått deg. Les litt om OCD på nett kanskje? ..psykologer har ikke et magisk løsningsord de heller, så mange som går skuffet derfra uten at jeg synes du skal gi opp behandlingen ennå. De samtalene kan uten at du er klar over det hjelpe psykologen til å finne roten av problemet.

Eksponeringsterapi hjelper mot OCD. En dag det blåser som verst stiller du deg ute i stormen, og står der, står der, står der til angsten slipper taket litt.

[Småtorsk]

Psykologen kan hjelpe deg med dette, ja. Høres for legmannsøret mitt ut som tvangstanker/fobi. Eksponeringsterapi er ofte overraskende raskt og effektivt, men du bør ha en psykolog for å hjelpe deg med det. Andre terapiformer kan også være aktuelle.

 

Du burde gi psykologen en sjanse, siden dette plager deg så mye. Og det er slett ikke sikkert det er spesielt vanskelig eller langvarig å behandle!

[Loglady]

Jeg har hatt venninner som har hatt den samme opphengtheten i alt fra tunneller til flodbølger, bakterier og tarmkreft - i forbm. graviditet, fødsel og barsel. Visste du at den store økningen i østrogen kan gi angstsymptomer?

Det handler ikke om vinden, like lite som det handler om tunneller og flodbølger. Det handler om frykten for kontrolltap - forsterket av hormoner og livssituasjon.

[Tingenes Herre]

Eksponering vil hjelpe, tror jeg. For hver gang du gjemmer deg i badekaret, øker frykten jo bare. Står du der ute i blåsten og tør å kjenne på følelsen, vil frykten bli mindre. Muligens ikke første gang, men kanskje andre eller tredje. Jeg forstår angsten din i seg selv, for jeg har min egen, men vit at for en som står utenfor er det uforståelig at du kan engste deg sånn for vinden. Noen ganger når jeg er redd, hjelper det å høre at andre ikke er det. Hva er det du er mest redd for? Altså, hva er det verste vinden kan gjøre?