Eksen lurte meg.

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg var dum, jeg tar den.

Men saken er at når vi flyttet fra hverandre hadde han ikke råd til å kjøpe meg ut av huset. Jeg tenkte at det igrunn ikke var mitt problem, men jeg sa at om jeg "ga" han huset uten at han behøvde å kjøpe meg ut, så skulle jeg hvertfall på papiret ha hovedomsorgen for barnet slik at jeg fikk støtte fra nav. (Var uten utadnnelse og hadde bare vikarjobb) Det var helt greit for han, så jeg skrev under papirene og han leverte de i banken. Når det praktiske med huset var i orden sa han at han ville ha 50/50 fordi jeg ikke fortjente noe penger fra nav.

Så da satt jeg der, uten penger og uten hus. Dumt av meg, I know!

 

Jeg har egentlig lyst å konfrontere han med det, men personligheten hans tilsier at han ikke er en du diskuterer med.

Er det mulig å gå tilbake på det etter at papirene er ok hos banken?

[magica fra tryll]

Uff, dette var ikke lurt. Tror ikke du formelt sett får gjort noe. Du må nok i tilfelle ta en krig med han.

[Anonym bruker]

Da krever du penger for huset. Siden han ikke har overholdt sin del av avtalen, er den ikke lenger gyldig.

[Anonym bruker]

Du kommer ingen vei med konfrontere han med detta. Alt står svart på kvitt i papira. Det du og han vart enige om går ikkje for det er lover på detta.

[#Ariadne#]

Kontakt advokat å få hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg var dum, jeg tar den.

Men saken er at når vi flyttet fra hverandre hadde han ikke råd til å kjøpe meg ut av huset. Jeg tenkte at det igrunn ikke var mitt problem, men jeg sa at om jeg "ga" han huset uten at han behøvde å kjøpe meg ut, så skulle jeg hvertfall på papiret ha hovedomsorgen for barnet slik at jeg fikk støtte fra nav. (Var uten utadnnelse og hadde bare vikarjobb) Det var helt greit for han, så jeg skrev under papirene og han leverte de i banken. Når det praktiske med huset var i orden sa han at han ville ha 50/50 fordi jeg ikke fortjente noe penger fra nav.

Så da satt jeg der, uten penger og uten hus. Dumt av meg, I know!

 

Jeg har egentlig lyst å konfrontere han med det, men personligheten hans tilsier at han ikke er en du diskuterer med.

Er det mulig å gå tilbake på det etter at papirene er ok hos banken?

Du ville heller snylte på meg enn å ta pengene for huset (evt ved salg på åpent marked) og bruke den økonomiske bufferen du da fikk til å skaffe deg en utdannelse og etterhvert en jobb du kunne leve av? For du er klar over at det er meg og alle andre skattebetalere som finansierer sosiale støtteordninger som Nav? Skam deg.

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg var dum, jeg tar den.

Men saken er at når vi flyttet fra hverandre hadde han ikke råd til å kjøpe meg ut av huset. Jeg tenkte at det igrunn ikke var mitt problem, men jeg sa at om jeg "ga" han huset uten at han behøvde å kjøpe meg ut, så skulle jeg hvertfall på papiret ha hovedomsorgen for barnet slik at jeg fikk støtte fra nav. (Var uten utadnnelse og hadde bare vikarjobb) Det var helt greit for han, så jeg skrev under papirene og han leverte de i banken. Når det praktiske med huset var i orden sa han at han ville ha 50/50 fordi jeg ikke fortjente noe penger fra nav.

Så da satt jeg der, uten penger og uten hus. Dumt av meg, I know!

 

Jeg har egentlig lyst å konfrontere han med det, men personligheten hans tilsier at han ikke er en du diskuterer med.

Er det mulig å gå tilbake på det etter at papirene er ok hos banken?

Du ville heller snylte på meg enn å ta pengene for huset (evt ved salg på åpent marked) og bruke den økonomiske bufferen du da fikk til å skaffe deg en utdannelse og etterhvert en jobb du kunne leve av? For du er klar over at det er meg og alle andre skattebetalere som finansierer sosiale støtteordninger som Nav? Skam deg.

 

Nå var det vel ikke snakk om så mye mer annet enn det vanlige aleneforeldre får da, i form av overgangsstønad i redusert form (siden jeg tross alt jobba) og dobbel barnetrygd.

 

Jeg er ikke noe fan av å snylte på nav, men akkurat da var det nødvendig.

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg var dum, jeg tar den.

Men saken er at når vi flyttet fra hverandre hadde han ikke råd til å kjøpe meg ut av huset. Jeg tenkte at det igrunn ikke var mitt problem, men jeg sa at om jeg "ga" han huset uten at han behøvde å kjøpe meg ut, så skulle jeg hvertfall på papiret ha hovedomsorgen for barnet slik at jeg fikk støtte fra nav. (Var uten utadnnelse og hadde bare vikarjobb) Det var helt greit for han, så jeg skrev under papirene og han leverte de i banken. Når det praktiske med huset var i orden sa han at han ville ha 50/50 fordi jeg ikke fortjente noe penger fra nav.

Så da satt jeg der, uten penger og uten hus. Dumt av meg, I know!

 

Jeg har egentlig lyst å konfrontere han med det, men personligheten hans tilsier at han ikke er en du diskuterer med.

Er det mulig å gå tilbake på det etter at papirene er ok hos banken?

Du ville heller snylte på meg enn å ta pengene for huset (evt ved salg på åpent marked) og bruke den økonomiske bufferen du da fikk til å skaffe deg en utdannelse og etterhvert en jobb du kunne leve av? For du er klar over at det er meg og alle andre skattebetalere som finansierer sosiale støtteordninger som Nav? Skam deg.

 

Nå var det vel ikke snakk om så mye mer annet enn det vanlige aleneforeldre får da, i form av overgangsstønad i redusert form (siden jeg tross alt jobba) og dobbel barnetrygd.

 

Jeg er ikke noe fan av å snylte på nav, men akkurat da var det nødvendig.

Hvor i innlegget kommer det frem at HI skal snylte? Hun var ærlig på at hun ville ha hovedomsorgen for å motta støtte, noe hun har rett på. Hvis det er en 50/50 ordning har hun ikke rett på det, og det er vel derfor hun er frustrert? å motta støtte man har krav på er ikke å snylte, da snylter vi alle sammen.

[Gjest Lykkeliggift_]

HI har gitt fra seg huset, skriftlig og gratis. Hun har derfor ikke krav på noen ting. Greit at de har muntlig avtale om samvær, men det blir ord mot ord og umulig å bevise. Så dessverre tror jeg ikke hun stiller med noe som helst her.

[☆☆☆]

Tror desverre ikke du kommer noen vei. Rent objektivt har du kjøpt barna for din del av huset, men barn er ikke handelsvare og dermed har du kjøpt katta i sekken...

[Anonym bruker]

Det du gjorde var ufattelig dumt, du stolte på en mann som sikkert ikke har de beste følelser for deg siden dere gikk gjennom et brudd.

Man kan ikke kjøpe barn, og samværsavtaler kan man forsøke å få forandret når som helst. Så om han aksepterer en ting en dag kan han gå inn for noe annet en annen dag.

 

Denne mannen er jo tydelig en drittsekk da og det er synd du ikke var klar over det før du gjorde et slikt dumt valg.

Har du skrevet fra deg rettigheter på huset og skrevet under papirer er det neppe noe du kan gjøre med akkurat den biten.

Men han har vel skrevet under flyttemelding på barna den gang dere flyttet slik at du per dags dato har hovedomsorgen.

Om barna er små vil han da slite med å skulle få 50/50 så det er ihvertfall slik at du ikke skal gi etter på dette, la han heller ta saken til retten og se hva som skjer der. Så lenge du er en egnet mor så er det liten sjanse for at han skal få det.

Men du å gå fram med at du byttet huset mot å få barna kan også slå galt ut mot deg. Husk at salg og kjøp av barn er ulovlig og til dels er det jo akkurat det du har gjort