Flere enn meg som synes overgangen til tre barn var enorm?

[tigergutt<3]

Ønsket om tre var kjempe stort fra min side, heller litt labert fra hans....... Vi hadde diskutert saken mange ganger og jeg begynte å bli enig i at vi skulle stoppe etter to. Da fant jeg plutselig ut at jeg var gravid, ikke planlagt men hjertelig velkommen:)

 

Men overgangen ble enorm, og jeg har flere ganger tenkt at jeg kanskje burde tenkt meg bedre om. Men gleden og kjærligheten overdøver det like fort. Nå er minsten snart 18 mnd og ting er lettere, men føler det faktisk litt urettferdig for de to eldste at det kom en til.........

[<3_2gutterogeijente_<3]

Jeg er veldig enig med deg! Overgangen fra to til tre har vært veldig stor her også føler jeg. Husker når jeg gikk gravid sa mange at den tredje bare føyer seg med,men jeg synes ikke det. Det er mye mer jobb!

Men som du sier,man elsker jo de barna man har fått og ville ikke gjort det annerledes om jeg fikk valget igjen:-)

 

Men som sagt,nå begynner minstemann å bli større(19 mnd) og merker det er blitt litt lettere:-)

Så kjenner meg igjen i det du sier:-) Vi får tenke at det blir noen hektiske år så roer det seg litt når minstemann blir litt større:-)

 

Tenker at jeg er utrolig heldig som har fått 3 velskapte og herlige barn:-)

[Honningmelon]

Samme her. Nå ble det litt ekstra med minsta her da, så da ble det ekstra mye. Men, merker godt forskjellen på to og tre, ja. Nå er 12 mnd, og jeg ser egentlig veldig frem til at hun blir større :-)

[Venja]

Jeg synes det har vært den minste overgangen.

 

Nr 1 og 2 har veldig god kjemi og leker utolig fint sammen. Tror nok det har vært mye av grunnen til at jeg syns det går veldig lett denne gangen. Ja, også er nr 3 den roligeste og mest tolmodige av dem.

 

Nr 3 er bare 6 mnd så kan jo være at jeg om noen måneder ser anderledes på det, men akkurat nå så går alt så greit at lysten på nr 4 om noen år surrer i bakhodet.

[tigergutt<3]

Så godt å høre at det er flere.

Vi har også hatt ekstra mye med minsten. Atopisk eksem, en runde på sykehus for rs-virus med påfølgende astma medisinering.

 

Så bli han ikke helt frisk så vi hangler oss gjennom ukene.....

 

Men med prøverrør på 1barn og PCOS hos meg så er alle tre en stor gave:)

[AnonymeAnine]

Om ikke minstemann hadde trengt ekstra oppfølging tror jeg ikke overgangen hadde vært så stor. Jeg er veldig spent på hvordan det blir når jeg begynner å jobbe, det er vel da det merkes.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg synes også den overgangen var stor, kanskje fordi de eldste endelig var begynt å klare seg selv litt og nr 3 hadde kolikk... Overgangen til nr 4 var derimot veldig lett igjen.

[flypapir]

Jeg er helt enig i det du skriver HI, også med tanke på den dårlige samvittigheten overfor de to eldste.

 

...og dette til tross for at nr.3 her var kjemperolig som baby og de to eldste hele veien har lekt fint sammen.

 

Hadde faktisk aldri sett for meg at det skulle være så stor overgang. Nå er minstejenta 13 mnd, og ting går jo veldig greit. Men jeg må innrømme at jeg gruer meg til å begynne å jobbe fullt igjen :S

[Lykketroll med 2 småtroll]

Blir litt nyskjerrig på alder på de to eldste? Ønsker meg veldig en til, og når det er aktuelt vil ungene mine være 5og 7 år.

 

Men blir litt skremt av å lese her, for eldste her en en veldig aktiv type som trenger mye oppmerksomhet.

[Honningmelon]

Mine to eldste er nå 5,5 år og 8,5 år. Minste er 1 år.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Helt enig! Hadde ikke forestilt meg at det skulle være så utmattende. Tredjemann hos oss har krevd ekstra mye, med kolikk og sykdom, i tillegg til at han er en type "high need" baby. På toppen har vi en treåring som har tredoblet trassen sin etter at hun ble storesøster, og er konstant på lillebror for å "kose" med han - ganske hardhendt! Femåringen vår derimot, er en engel og veldig flink storebror. Men flyr i tottene på lillesøster (hun på tre) ganske ofte...

 

Rimelig galehus her, ja! Ville nok hatt litt større aldersforskjell mellom to og tre (hos oss er det 1 1/2 år mellom de to første og 2 1/2 mellom to og tre.)

[flypapir]

Mine eldste er nå 6 og 3år gamle, mens minstefrøkena er 13 mnd..

 

Innbiller meg at det hadde vært mindre hektisk om vi hadde ventet litt lenger, men er ikke alltid ting blir som man planlegger. Dessuten er det jo også fordeler med å ha dem relativt tett.... Men om jeg hadde kunne bestemme, ville jeg nok hatt 3 år mellom de to yngste også.

 

Men for all del; Det er veldig moro med 3!! Men det er noe i det at man alltid er en voksen for lite ol.

[Fire småtroll]

Jeg er ikke enig, her var overgangen til tre absolutt den letteste. De to eldste hadde jo hverandre å leke med og de har alltid lekt veldig godt sammen, samtidig som nr tre var en unge som kom smilende til verden og stort sett var fornøyd døgnet rundt fra første dag. Tredjemann her sov rundt fra hun var 6 uker gammel og var superfornøyd bare hun fikk sitte i vippestoler og beundre de to eldste når de lekte. De forelsket seg momentant i lillesøsteren sin og var aldri sjalu eller noe, bare koste med henne, lekte med henne og underholdt henne med den største glede.

 

Har aldri kost meg så mye i mammarollen noen gang jeg som i permisjonstiden med nr tre, alt var bare fryd og gammen

 

Overgangen til nr fire var mye større, hun var en typisk high-need baby og krevde meg med hud og hår 24 timer i døgnet 7 dager i uken fra den dagen hun ble født. Tredje barnet ble veldig sjalu og det var veldig slitsomt en stund. Men det gikk seg til det også.

 

Nå er mine 11, 8, 5 og 3 år gamle og livet er veldig greit synes jeg, de har stor glede av hverandre og mangler ingenting av hverken kjærlighet eller oppmerksomhet. De er veldig fornøyd alle fire

 

Tror personligheten til babyen har mye å si for hvilken overgang som er mest slitsom, her var det overgangen til to og overgangen til fire som har vært størst og det har helt klart med barna å gjøre. Hvem som sover godt, hvem som har plager som kolikk osv har mer å si enn hvilket nr de har i søskenflokken, ihvertfall har det vært slik her.