Klarer dere å lytte 100 % hele tiden?

[Anonym bruker]

Misforstå meg rett.. Jeg er jo kjempeglad for at jeg har en så aktiv og kvikk gutt!

Jeg får nesten dårlig samvittighet.. Men noen ganger blir jeg står sliten i hodet av skravlinga

Flere som blir litt sliten av det? Eller er det bare meg..?

 

Her går skravla fra jeg henter i bhg. til han ligger i senga. Ikke bare snakking, meg jeg må se hele tiden også. Mamma mamma se her da, se nå da...

 

Noen som kjenner seg igjen? Klarer dere å lytte 100 % hele tiden?

 

Jeg får så dårlig samvittighet av at jeg i det hele tatt syns dette er slitsomt. Men det er bare oss to, så ingen andre han kan snakke med hjemme heller. Så jeg må fungere som alt når vi kommer hjem.

Det hender jeg sier at nå må vi ha en stillestund (kan jeg si det?), men den varer ikke så lenge

 

Men han er herlig, må jo bare smile av iveren og fantasien hans

 

[Anonym bruker]

Det finnes grenser for hvor interessant det er å høre om en søppelbil som kjørte forbi barnehagen.....så nei, ikke alltid jeg klarer å holde fokus 100% ;o)

[Anonym bruker]

nei, det klarer jeg ikke. det klarer ingen om det har pratsomme barn.

 

jeg sier det til han "nå må du være litt stille, for du kan ikke prate hele tiden"

 

vi skal leve sammen, og for å få til det er stillhet fra begges sider noen ganger nødvendig.

[Nyttårs barn]

Det er flere som har det slik ja. Prøv å innføre noen stille stunder av og til, kan være godt for ham også.

Klart at du er sliten som har ansvaret for en aktiv gutt helt alene, bøyer meg i støvet jeg.

[Anonym bruker]

Tenkte faktisk på det istad.. så ei lita jente som ivrig snakket til foreldrene sine mens hun smilte.. begge 2 var helt alvorlige og enset henne ikke engang.. "så dårlig" tenkte jeg der og da men tenker ikke på at de kanskje snakker hele tiden... vet ikke hvordan man burde takle det..

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg har også en skravlebøtte og jeg blir helt svett i øra innimellom.Nei, jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hører etter hva han sier hele tiden.

[Anonym bruker]

Takk så mye for svarene, å må si jeg puster litt letta ut!

Han er aktiv ja, men snill som bare det. Ingen trass eller noe, så egentlig går det veldig bra å være alene med han

Men det er som du over meg sier, litt svett i øra blir jeg. For jeg klarer ikke ta til meg alt hele tiden.

 

Du over her som hadde sett et slikt tilfelle: jeg prøver absolutt å gi sønnen min tilbakemelding på alt han sier til meg. Han får alltid respons, men noen ganger kanskje bare i form av et smil eller et nikk. Han har vanvittig mye å fortelle, å vise meg hele tiden. Han er 5 år forresten. Han minner meg litt om hun jenta i spaghettireklama, bare at her er det ikke stille under middagen heller

 

Takk igjen for tilbakemeldinger og svar!

 

Hi