Hvor ille er dette?

[Anonym bruker]

Etter langvarig bølling fra 4 åringen sin side, med slåing, hyling, kalte meg stygge ting, og ikke minst kasting av ting, så begynte jeg å bli rimelig irritert.

Han hadde allerede fått konsekvens av slåing av broren, da tok jeg den leka han holdt på med og la den på hylla i 10 min fordi han ikke ville gå til pausetid. Etter det tok det helt av. Han gjorde alt han kunne for å få oppmerksomhet. Etter mye kasting av ting inne på rommet og mange stygge ord til meg, kom han inn på stua og begynte å klatre bak tven, noe han vet han ikke har lov til. Det er en stor flatskjermtv som lett kan bikkes så den går i gulvet.

 

Like før hadde lillebroren vært der bake kanskje 12 ganger og jeg hadde endelig fått avledet han fra det. Da han ikke ville gå ned, tok jeg og løftet han ned på gulvet. Da begynte lillebror å klatre bak der igjen, samtidig som eldste prøvde å reise seg opp igjen. Da stoppet jeg han med hånda mi og det førte dessverre til at han falt bakover og dunket hodet i dørstokken :-(

Sa unnskyld mange ganger etterpå, men jeg har så vondt inni meg.

Hva synes du? Og hva skal man egentlig gjøre i en sånn situasjon når galskapen tar helt overhånd? Huff..

[87mom]

Skjønner at du fikk dårlig samvittighet av det ... Men det var ett uhell. Det kan skje den beste! Så ikke tenk på det.. å du sa jo unnskyld.. Ang det andre.. hehe.. nei hva skal en gjøre ..?! Må bare stå på sitt .. å ikke gi seg. prøve å avlede, finne frem tegnesaker, male, bake noe sammen, lage kveldsmat sammen.. you name it..

[Anonym bruker]

sånt skjer. det er et uhell.

 

men du må slutte å avlede dem når de gjør noe galt.

si nei. og hold deg til det.

du bestemmer og sånn er det.

 

klatring bak TVen er uakseptabelt.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Man gjør slik som du beskriver. Sier "unnskyld", har litt dårlig samvittighet, og så skjer det ikke noe mer enn det. Slik er det bare av og til, og uhell skjer.