Grotesk...

[Anonym bruker]

Jeg pleier normalt å være forsiktig med å fordømme abort, men dette greier jeg bare ikke synes er greit;

 

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10070359

 

Jeg synes det er grusomt, og til syvende og sist på grensa til drap. Beklager til de som føler seg støtt, men dette klarer jeg bare ikke forholde meg nøytral til..

[Anonym bruker]

Huff:(

Hva feiler det folk som velger å gjøre dette?

Min venninne fødte sin datter i uke 23+noen dager, altså UNDER to uker senere enn dette. Og jenta lever i beste velgående og uten andre men enn litt nedsatt hørsel.

 

 

[Anonym bruker]

Helt enig. Kjenner ei som mast i uke 23 og det var tydlig en liten baby. Får helt vondt inni meg av å lese

[Anonym bruker]

Jeg har selv en tidligere venninne som fortalte at hun hadde tatt senabort, hun slet skikkelig med det. Hun kunne tydelig se trekkene til barnet (som var i rundt uke 22-23) og barnet levde 1 time etter aborten var gjennomført. Hun måtte selv føde det ut. Barnet var relativt stort.

 

Fikk faktisk helt sjokk av historien hennes, og ville nesten ikke tro det var sant. Men hun var ikke akkurat typen som hadde løyet om noe sånt. Hun sa selv at det var et fullverdig barn, og hun forsto ikke det før det hele var for seint. Det er grusomt. Jeg husker den gang da at jeg synes det var som et drap utført av helsepersonell.

 

Selv var hun i et forhold til en dårlig type, og hadde fortrengt svangerskapet lenge...

 

Tror hun kommer til å slite med dette resten av livet, dette er rundt 10år siden nå.

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Syns det er helt bak mål at det skal være så minimale grenser mellom når abort er tillatt og når man regner barn for å være levedyktig. Antakeligvis har de med vilje latt barn dø som er like gamle som andre barn de jobber for å redde. Sto jo at det var flere aborter etter uke 22, mens de fra uke 23 redder "ønskede" barn. Huff Stakkars barn. Og stakkars jordmødrene/legene som får denne jobben

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Men hvordan fungerer det egentlig- setter de bare i gang fødselen og gjør ikke noe aktivt slik at babyen da bare dør? Eller får de noe form for gift (som i abortpille) slik at den bare må "virke" lenge nok til den tar livet av barnet?

[Den perfekte mor, påan igjen]

eneste grunnen jeg kan tenke meg er god nok til en så sen abort må være at barnet ikke kan leve, at det ikke har hjerne eller noe. Hverken voldtekt eller ung mor er grunn nok i mitt hodet. De er over halvveis, har de gått så lenge klarer de resten også, og kan heller adoptere bort barnet...

 

Dette, som de snakker om her synes jeg er helt forkastelig!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Fy f'n... Eneste grunnen til senabort burde vel være at fosteret ikke er levedyktig?! Dette er jo helt sykt!

Mistet selv tvillinger i uke 21, pga hvor vi var, og hvor lite de veide, så måtte vi se de dø, og det finnes ikke noe værre! Blir rasende over at noen har senabortert i uke 22 og senere, bare pga at de ikke ønsket barnet! De kunne adoptert bort barnet, om de bikker uke 12 og finner ut de ikke ønsker barnet!

 

Rett og slett forferderlig!

[eaglebeagle]

Jeg leste også dette, og ble skikkelig lei meg. Det er en tragedie på alle måter, for mor, barn og helsepersonell. Det er godt at man nå har fått tydeligere regler, men jeg synes fremdeles uke 22 er altfor fremskredet svangerskap til at man kan abortere friske fostre.

 

Av sosiale årsaker bør grensen gå mye tidligere etter mitt syn, da får man heller satse på bedre oppfølging og hjelp til mor m. adopsjon osv. etter fødsel.

 

Selv om det er groteskt, er det jo virkeligheten - og jeg ble egentlig litt overrasket over at de aborterte fostrene "lever" ved fødsel. Jeg trodde de fikk en slags avlivning i livmor, gjerne med overdose morfin eller noe. De kan jo kjenne smerte på dette tidspunktet? Dette er jo temaer som sjelden får noe plass i samfunnsdebatten, fordi de fleste av oss ikke "vil vite".

[Anonym bruker]

Ja, det høres grusomt ut. Det kan ikke være lett å være jordmor når man har den jobben. Samtidig vet vi ingenting om grunnene til at dette har blitt godkjent. Antagelig er de ekstremt tungtveiende. Og som en har skrevet i en annen tråd, så er det vel ikke lett å føde et barn, for deretter å adoptere det bort? Både selve adopsjonsprosessen, men så har man jo også tiden man må gå gravid. Den siste tiden, da alle kan se at du skal ha barn. I Norge er det ikke mye akseptert å være gravid, føde barnet og ikke ville ha det. Det valget anser jeg nesten at disse kvinnene ikke har.

[Anonym bruker]

Sier meg enig med deg HI. Er ikke i mot abort så lenge det er før 12 uke, men uke 22? Den synes jeg er drøy. Hvorfor har ikke disse individene tatt aborten før? Skjønner at det er forskjellige grunner og nemnda baserer avgjørelsene ut i fra skjønn i enkeltsakene... men allikevel synes jeg det er i overkant å la noen abortere så sent. Da er jeg heller i for at det skal bli lettere å adoptere bort.

[Gjest sandyBay1]

Vet om ei ( bekjent) som gjorde alt i sin makt for abortere fosteret sitt selv. Tok Bungee Jump i syden, satte steroidsprøyter på seg selv m.m

 

Til slutt dro hu til England for ta abort der i 6 mnd mener jeg det var. Har jo høyere grenser for sannt der borte.

 

Men hvorfor i H***** kan de ikke gjøre det føre 12 uker???

Bare tull på henne bekjenten lix. Ikke voldtekt eller noe annet dramatisk...

 

øSJ!

[Anonym bruker]

Ja, det høres grusomt ut. Det kan ikke være lett å være jordmor når man har den jobben. Samtidig vet vi ingenting om grunnene til at dette har blitt godkjent. Antagelig er de ekstremt tungtveiende. Og som en har skrevet i en annen tråd, så er det vel ikke lett å føde et barn, for deretter å adoptere det bort? Både selve adopsjonsprosessen, men så har man jo også tiden man må gå gravid. Den siste tiden, da alle kan se at du skal ha barn. I Norge er det ikke mye akseptert å være gravid, føde barnet og ikke ville ha det. Det valget anser jeg nesten at disse kvinnene ikke har.

 

Ja, det kan ikke være lett, men da synes jeg heller det må jobbes med å endre regler og holdninger enn å tillate aborter så sent. Jeg synes det er litt for ofte her i landet at hensynet til mor/foreldrene settes foran hensynet til barnet. Det være seg i barnevernssaker, rusmisbrukere (saken om LAR-kvinner og barn født med sterke abstinenser som akkurat var oppe i media) og også her. Noen må tale for de stakkars barna.

[eaglebeagle]

Ja, det høres grusomt ut. Det kan ikke være lett å være jordmor når man har den jobben. Samtidig vet vi ingenting om grunnene til at dette har blitt godkjent. Antagelig er de ekstremt tungtveiende. Og som en har skrevet i en annen tråd, så er det vel ikke lett å føde et barn, for deretter å adoptere det bort? Både selve adopsjonsprosessen, men så har man jo også tiden man må gå gravid. Den siste tiden, da alle kan se at du skal ha barn. I Norge er det ikke mye akseptert å være gravid, føde barnet og ikke ville ha det. Det valget anser jeg nesten at disse kvinnene ikke har.

Det står at sosiale grunner er overgrep, ekstrem ung mor, rusmisbruk eller tunge psykiske problemer. Det er klart det er tungtveiende grunner - men vi snakker jo her om en faktisk avliving av et levedyktig foster. Skal det være løsningen på sosiale problemer? Jeg mener det blir problematisk når grensen for abort på friske foster nærmer seg grensen for overlevelse. Det handler om menneskeverdet til barnet også, ikke bare stigmatiseringen av mor.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Man er jo innforstått med at fosteret/embroyden er dødt ved abort. Men spm er vel om de ikke "står imot" den type medesin så sent i svangerskapet? Dette burde vel strengt talt bli sett på som grunn til å tro at fosteret høyst sansynlig lever ved senabort, og bør vel derfor være grunnlag for å endre abort loven? For når fosteret LEVER når det aborteres (så sent må de jo fødes) så er det jo heller snakk om mord?!

Endret 10. mai 2012 av <3Barn&Engler<3

[LillaGorilla♥♥]

Avliving er det som slår meg også, ikke abort...

 

Jeg har forståelse for at ekstreme tilfeller kan gjøre at et svangerskap er umulig å gjennomføre, men dette har jeg virkelig store problemer med å akseptere. Jeg får ikke til å synes det er ok, uansett hvor mye jeg prøver..

[Anonym bruker]

Om det er tungtveiende grunner er ikke..så slår dette meg som like ille som å gå full tid, føde babyen og så ta livet av den. Grensa for hva som regnes som levedyktig går ved 500g og/eller 24 uker. I tilfeller hvor mor har vært utsatt for incest/voldtekt eller er bare barnet selv så må heller velferdsstaten stille opp med det de kan for å hjelpe og skjerme når det er nødvendig. Så kan barnet heller adopteres bort når det er født.

 

Jeg tenkte faktisk over det her en dag, dette med innvilget abort til uke 18. Jeg er i uke 17 nå. Har begynt å kjenne litt liv, magen har vokst og er godt synlig. Selvfølgelig, hvis barnet ikke er levedyktig så er det jo lite jeg kan gjøre med det...men å abortere det nå? Herlighet...jeg klarer ikke å tenke tanken en gang. Nå er jo forskjellen at jeg vil være gravid da. Men likevel. Det er et lite liv inni der.

[eaglebeagle]

Vel, det gjør ikke saken bedre spør du meg:

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8128844

[*Yuna*]

Forferdelig!! Og barna blir lagt under et teppe men de venter på at det skal dø? noen har vist levd opptil en time. Jeg syns det er forkastelig!!

Friske barn bør ikke aborteres så sent som etter uke 18, da bør de bæres frem og adopteres bort.

Det er viktigere enn mors ve og vel mener jeg, uten tvil!

[LillaGorilla♥♥]

Vel, det gjør ikke saken bedre spør du meg:

http://www.nrk.no/ny...norge/1.8128844

 

 

Jeg nekter å tro at et så langtkommet foster ikke føler noen form for smerte. Dessuten er vel det å bli født, å komme seg gjennom fødselskanalen, en påkjenning i seg selv...

 

Uansett får jeg ikke til å mene at dette er noe vi bare må akseptere..

 

Bare legge til side et levende individ, som om det er en ting man kan kaste fra seg..

[eaglebeagle]

Vel, det gjør ikke saken bedre spør du meg:

http://www.nrk.no/ny...norge/1.8128844

 

 

Jeg nekter å tro at et så langtkommet foster ikke føler noen form for smerte. Dessuten er vel det å bli født, å komme seg gjennom fødselskanalen, en påkjenning i seg selv...

 

Uansett får jeg ikke til å mene at dette er noe vi bare må akseptere..

 

Bare legge til side et levende individ, som om det er en ting man kan kaste fra seg..

Jeg er enig, og om ikke annet bør tvilen komme barnet til gode - vi ville aldri behandlet et voksent menneske slik. Det er skremmende etter mitt syn at en lege i etikk har et så pragmatisk forhold til menneskeverd.

[Gjest Miryks]

Jeg vet ikke hva jeg skal si engang. Jeg tenker altfor mye på hvordan de små har hatt det fra de ble født altfor tidlig og frem til de døde. Hva har de "tenkt" mens de har ligget inntullet i et teppe, uten kontakt med mennesker. Har de grått og prøvd og ta kontakt? Har de hørt stemmer og lyder, men ikke fått oppmerksomhet?

Det er slike saker som dette som setter meg så ut at jeg kan være ute av drift i flere dager...

Får så vondt i mammahjertet at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

De oppfører seg som om fostere har null respekt! Makan til frekkhet! "Fosteret kjenner ingen smerte", hvor i huleste har de det utsagnet ifra? Det er vel kun fosteret som vet dette, og det å måtte ligge der forsvarsløst og gispe etter luft til de er utslitt og dør, er ikke det ille nok i seg selv?!

 

For å si det slik, jeg har selv ligget og holdt to fostere på 21 uker inntil meg mens de døde bort, og jeg NEKTER å tro de hadde det noe behagelig, den lyden de lager når de prøver å puste, prøver å LEVE, den er forferderlig!

[Gjest Miryks]

De oppfører seg som om fostere har null respekt! Makan til frekkhet! "Fosteret kjenner ingen smerte", hvor i huleste har de det utsagnet ifra? Det er vel kun fosteret som vet dette, og det å måtte ligge der forsvarsløst og gispe etter luft til de er utslitt og dør, er ikke det ille nok i seg selv?!

 

For å si det slik, jeg har selv ligget og holdt to fostere på 21 uker inntil meg mens de døde bort, og jeg NEKTER å tro de hadde det noe behagelig, den lyden de lager når de prøver å puste, prøver å LEVE, den er forferderlig!

 

*sender en klem* <3

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jordmora som tok imot ungene mine gråt like mye som meg og samboeren, og hun sa det til oss at enda det ikke var rett å si, så skulle hun ønske det var lov å gi sprøyte så de sovnet inn med det samme, så de slapp å ligge så hjelpesløse, så lenge. Og der er jeg helt enig med henne.