Hvilke kameler har du måttet svelge etter du fikk barn?

[Anonym bruker]

?

[Rose -3. troll i 2012]

Faktisk ingen...

I såfall er de så små at jeg husker dem ikke.

 

Jeg er en slik mor som ikke ønsker å bruke barnevakt, fordi jeg vil oppleve hvert et mulig sekund sammen med ungene.

 

Er blitt litt bedre nå når elstemann er på skolen, men fram til de er 2-3 år bruker jeg gjerne all min tid og alle mine krefter på ungene.

 

Hobbyen min har jeg ikke dyrket på 9 år. Kjenner savnet innimellom, men det blir nok av egentid når ungene er ute av redet.

 

Jeg har ikke råd til å gå i nymotens klær, og hadde jeg vært veldig opptatt av det, så hadde nok det vært et stort savn. Men det behovet har jeg ikke så det er ikke noe problem.

 

Jeg har et travelt og hektisk liv, men jeg har valgt det selv og jeg elsker det.

Klart jeg blir sliten, men å da få en god klem og en kommentar "Du er verdens beste mamma" så er alt glemt.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke lov å svare ingen her inne, for da sitter man på sin høye hest, tror man er så mye bedre en andre osv. MEN, jeg svarer ingen uansett. Jeg tror mannen min og jeg hadde realistiske forventninger til det å få barn, pluss at vi har en del kjerneverdier som vi uansett ikke rikker ved. Dette har ført til at jeg ikke har måttet svelge noen kameler ( må presisere enda da, de er jo ikke voksne )

[Gjest Miryks]

Hjertelig tusen takk.

Jeg leste "kamel" og begynte å tenke på "kanel". Og å "svelge kanel".

Så jeg måtte såklart prøve meg på kanel-utfordringen.

Jeg kommer aldri til å spise kanel igjen.

Blæh.

 

 

Uansett, over til spørsmålet, utenom det med å ikke kunne være våken sent eller sove lenge, så har jeg ikke svelget noen kameler : >

[Petetatismos]

Kameler og kameler...men jeg trodde aldri jeg skulle la barna sove i vår seng.

 

Men når man flytter halve jordkloden rundt med barn og endrer deres tilværelse opp ned, så gjør man alt for søvn og alt for at de skal kjenne seg trygge. Barna legges i sine egne senger alltid, men Kommer 3 åringen inn på natta så får han sove hos oss om han vil.

 

Jeg er ganske sikker på at når han er 14 så kommer han nok ikke inn til oss mer og da kanskje jeg savner det

[Tira]

Tjah.... At gubben trasset igjennom at lillen skulle ha hans etternavn kanskje? Det er det eneste jeg kommer på i farten. Svigermor har jo prøvd å trasse igjennom både det ene og det andre, men selv om samboer er litt tøffel ovenfor moren sin går jeg villig i krig med henne for å unngå situasjoner og nye vaner vi ikke vil ha i livene våre (som godis, is, kaker og dritt hver jævla ukedag om vi stikker innom henne. Vi spiser ikke på den måten så hvorfor i alle dager skal vi venne barna våre til det bare fordi hun mener det er så SYND på de som ikke får spise seg usunne og feite slik som hun og slik hun har latt sine to sønner gjøre da de var små (gubben min sliter fortsatt med helsa og vekta pga det). Nei fykj!)... Litt hormonell og bitchete i dag jeg gitt... Kommer faktisk stort sett veldig godt overens med Svigers. Må bare sette henne litt på plass når hun setter i gang som verst.

[Anonym bruker]

Savner kjærestetid med min samboer. Vi ble gravid tidlig i forholdet, og valgte å beholde. Angrer ikke et sekund og livet mitt har blitt beriket. Men likevell savner jeg oss, slik som vi var før, som par. Jeg savner å bruke mere tid på meg selv. Jeg savner å føle meg sexy og pen. Nå har selvilitten min nådd bunn. Jeg savner å være fri og kunne gjøre noe alene, med venner, spontant, byen, fest.. Jeg savner rett og slett livet ut barn, og parforholdet uten barn. Til tross for alt jeg savner, så er det dette vi har valgt, og det har gitt livet mitt mening på et høyere plan. Jeg elsker gutten min, og jeg elsker mannen min.