Anonym bruker Skrevet 10. mai 2012 #1 Skrevet 10. mai 2012 Har en venninne og en nær slektning som fungerer som en venninne. Har hatt god kontakt med begge og de har møtt hverandre litt sporadisk men ikke kjent hverandre så godt. Slektningene min er 30 år og har aldri vært i et forhold. Venninna min har spurt mye om slektningen min og har peilet mye inn på om hun er lesbisk. Mange ganger. Gradvis merket jeg at de begynner å få kontakt selv om det er 10 års aldersforskjell og at de er to vidt forskjellige mennesker med svært ulike livssituasjoner. Jeg er utadvendt og har mange venner og lite sosiale komplekser. Men når de to og jeg er sammen nå føler jeg at jeg er fullstendig 5 vogn på vogna. De prater kun til hverandre og har fått en svært sær intern humor. Og aktiviteter jeg brukte å gjøre med begge to før gjør de nå sammen. Uten meg. Og hvis jeg prøver å lage en avtale med venninna mi så enten har hun bedt med slektningen min eller spør meg om vi kan høre om hun vil være med også. Jeg er glad i begge to. Men merker jeg går en synkende følelse av å måtte være sammen med begge to samtidig for de har en intensitet mellom jenter som jeg ikke har følt på siden barneskolen. Og jeg hører nesten ingenting fra noen av de lenger. Dette går ikke så veldig inn på meg annet enn at jeg synes det er litt teit. Igjen litt barneskole. Venninna mi har sluttet å sende meldinger og kommer ikke på besøk. Så sant ikke min slektning er her. Og nå skal slektningen min passe de to barna våre en helg. Og gjett hvem som skal være her i mitt hus når jeg er vekke? Jo da kommer venninna mi. Synes det bare tar litt av. Og det jeg lurer på er om venninna mi er kjempeforelsket. Det er ikke tvil om at slektningen min liker veldig godt å være med henne og. Men venninna mi er jo helt på styr. Hun er så desperat etter å være ned hun andre at det oppleves litt rart. Og synes det er veldig spesielt med en så åpenlys utskifting av venninner. Igjen litt barneskole. Hva tror dere? Jada, kun jenteprat og synsing dette her. Men nysgjerrig på andres mening ut fea svært kort fakta.
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2012 #3 Skrevet 10. mai 2012 Ser ut som du kan legge vennskapet litt på hold fram til en av de kommer for å gråte på din skulder når kjærligheten ikke blomstrer mer. Jeg hadde en bestevenninne fra barnsbein av som var slik, vi var sammen mange dager i uken og nesten hver helg når vi begge var single, ho fikk seg type og det ble ikke bare slik at man så mindre til ho, noe man jo må forvente. Men hun ble helt borte, passet aldri å møtes,tok dagevis å svare på sms, passet aldri å snakke når jeg ringte og ringte aldri tilbake selv om ho sa ho skulle. De få gangene vi avtalte noe så dukket hun ikke opp eller sendte sms rett før at hun ikke kunne komme. Så jeg ga opp jenta, 1,5 års tid senere tok hun kontakt da var det slutt. Plutselig kunne hun dukke opp hos meg flere ganger i uka igjen. Jeg fikk type var nøye på å ikke bli slik, holdt kontakt med vennene mine. Og så henne minst 1 gang i uka og snakket med henne flere. Hun fikk type igjen og ble på nytt helt borte. Toppet seg da hun ikke kom i bryllupet mit fordi kjæresten hennes ikke hadde lyst å gå og hun ville ikke gå uten han. Det er noen mennesker som er sånn, når de blir forelska så slutter resten av verden rundt dem å bety noe som helst. Det er fryktelig trist, og så forventer de at alle andre skal være der som normalt den dagen forelskelsen legger seg eller det blir brudd. Høres ut som din venninne er av den typen. Jeg skjønner godt du blir skuffet, når to venninner plutselig går sammen og utestenger deg fra ting. Spiller ingen rolle at man ikke går på barne og ungdomskolen lengre slikt sårer like fullt. Jeg hadde nok sagt fra neste gang du inviterer og hun spør om slektningen din skal være med, om det spiller noen rolle? om du ikke er god nok til å tilbringe tid alene med lengre?
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2012 #4 Skrevet 10. mai 2012 Synes venninna di virker utrolig umoden. Er man voksen behandler man venner likt når man er med de og driver iallfall ikke med slik åpenlys favorisering.
Gjest sommerfuggel i vinterland Skrevet 10. mai 2012 #5 Skrevet 10. mai 2012 Høres ut som venninnene dine har "funnet hverandre".. Jeg tror jeg ville sagt hva jeg mener, men samtidig latt dem få litt tid alene sammen. I starten er alt så nytt og spennende, og da "glemmer" man dessverre omverdenen litt. Men når nyheten har lagt seg og hverdagen melder seg, så blir nok ting tilnærmet likt normalt igjen... Tror jeg, da
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2012 #6 Skrevet 10. mai 2012 Hi Er jo glad de fant tonen. Men lurer på om de har lesbiske romantiske følelser. At min venninne er skaplesbisk (har familie) og er tiltrektde av min litt gutteaktige slektning. For makan til ignorering skal man leite lenge etter. Trodde også at i voksenlivet var det slutt på monogami på venninnefronten.
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2012 #7 Skrevet 10. mai 2012 Hi Er jo glad de fant tonen. Men lurer på om de har lesbiske romantiske følelser. At min venninne er skaplesbisk (har familie) og er tiltrektde av min litt gutteaktige slektning. For makan til ignorering skal man leite lenge etter. Trodde også at i voksenlivet var det slutt på monogami på venninnefronten. De er nok forelsket og har kjærlighetsforhold. Og da setter man som regel kjæresten sin litt høyere enn vennene. At de ikke forteller noe til deg kan være fordi det er litt flaut eller av andre grunner.
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2012 #8 Skrevet 10. mai 2012 Hi Er jo glad de fant tonen. Men lurer på om de har lesbiske romantiske følelser. At min venninne er skaplesbisk (har familie) og er tiltrektde av min litt gutteaktige slektning. For makan til ignorering skal man leite lenge etter. Trodde også at i voksenlivet var det slutt på monogami på venninnefronten. De er nok forelsket og har kjærlighetsforhold. Og da setter man som regel kjæresten sin litt høyere enn vennene. At de ikke forteller noe til deg kan være fordi det er litt flaut eller av andre grunner. Venninnen min er gift og har to små barn. Og slektningen min er veeeeldig prektige og ikke liberal i det hele tatt. Så tror ikke de har et forhold. Men at venninnen min er forelsket og slektningen smigret. Noe er der iallfall! Så det er jo ikke akkurat fritt fram heller..
Lilje Sille ♀♀♂ Skrevet 10. mai 2012 #9 Skrevet 10. mai 2012 Vel, kanskje du skulle prøve å snakke litt om dette en gang dere er samlet alle 3? Ikke for å gramse i deres følelsesliv, men spørre om de stenger deg ute med hensikt og om det er noe du har sagt eller gjort? Kanskje det får dem til å tenke Jeg har tro på dialog!
Gjest sommerfuggel i vinterland Skrevet 10. mai 2012 #10 Skrevet 10. mai 2012 Man trenger jo ikke akkurat være en rakettforsker for å forstå hva som foregår "Venninnen min er gift og har to små barn. Og slektningen min er veeeeldig prektige og ikke liberal i det hele tatt" De utnytter vel enhver mulighet til å se hverandre, da.. ? Om den ene er gift, så kan de jo ikke akkurat fortelle dette til noen. Så later de heller som de har blitt bestiser slik at ingen fatter mistanke. Er enklere å kamuflere et forhold når det gjelder to av samme kjønn
Gjest sommerfuggel i vinterland Skrevet 10. mai 2012 #11 Skrevet 10. mai 2012 Man trenger jo ikke akkurat være en rakettforsker for å forstå hva som foregår "Venninnen min er gift og har to små barn. Og slektningen min er veeeeldig prektige og ikke liberal i det hele tatt" De utnytter vel enhver mulighet til å se hverandre, da.. ? Om den ene er gift, så kan de jo ikke akkurat fortelle dette til noen. Så later de heller som de har blitt bestiser slik at ingen fatter mistanke. Er enklere å kamuflere et forhold når det gjelder to av samme kjønn Hva skjedde med skrifta mi??
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå