Er jeg helt urimelig ovenfor samboer?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid, 17uker på vei. Jeg har fra første dag vært ekstremt dårlig, kvalm, trøtt og sliten.

Jeg har et barn fra før på 5år, og barnet i magen er hans første.

Samboer jobber ekstremt mye for tiden, fordi han vil ha annerkjennelse på jobb. Hvis han ville, kunne han holdt seg til en vanlige arbeidstiden fra 8-16.

Jeg har jobbet hele svangerskapet, og føler ikke at sykemelding er noe alternativ, da jeg er vikar, og har forhåpninger om fast jobb.

 

Problemet er at jeg ikke får noe hjelp fra samboeren. Vi flyttet hittil i august, og har fortsatt ikke fått barnehageplass. Så det går 1time og 15min på å kjøre for å levere i bhg, og 1time og 15min på å hente.

Tidligere har vi delt på å kjøre, men nå jobber han så mye at han ikke har tid.

I alt går det 11timer fra jeg får hjemmefra om morgenen til jeg er hjemme om ettermiddagen. Jeg takler det ikke lengre!!!

Hjemme er det bombehus, vi har 3etasjer, og jeg klarer ikke å henge med på husarbeid lengre. Og siden han jobber, så er han så sliten når han kommer hjem at han ikke gjør noe heller. Heldigvis står han for all matlaging i huset.

 

Datteren min er utrolig vanskelig om dagen, bare suttring og grining. Krangler og diskuterer alt. Klin umulig å få i seng om kvelden, og våkner flere ganger om natten. Slik at det vært siden påsketider, og det tar jaggu på en sliten kropp det og.

 

Det er faktisk så trasig om dagen, at jeg drømmer om dagene hvor jeg var alenemor. Fy søren det var en fryd!!! Vi har bodd sammen i 3år, og han har vært kjempe flink å bidra tidligere, men nå er han en udugelig dritt altså!

[magica fra tryll]

Si ifra! Si det du skriver her!

[Anonym bruker]

Er jo han som er urimelig! Sett dere ned å snakk sammen. Kanskje han kan jobbe overtid faste dager i uka, slik at dere hvertfall har et par dager sammen.. Der han og kan bidra hjemme..

 

 

Er jo heller ikke rart at datteren din er sur og lei, lang reisevei tar nok veldig på henne og. Jeg ville ringt rundt til barnehagene å hørt om de hadde noen ledig, eller mulighet for plass. Skader jo ikke å prøve. Hun kan jo ikke ha det slik i et år til. 1,5time er ganske mye.

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig, han er en idiot hvis han ikke ser at han ikke kan prioritere jobben i den situasjonen.

[Eliane]

Som å lese om meg selv dette, utenom reisetid til barnehagen. Men min samboer har ikke hatt noe valg mhht jobb. Han er offshore og en kollega ble akutt syk slik at min måtte reise ut,ble der i 9 dager kom hjem i helga og er nå på kurs. Kommer hjem i morgen og reiser på jobb igjen på selveste 17.mai! Mi jente er også 5 og har siden påske vært et monster på kvelden,ikke vil ho dusje,ikke pusse tenner, ikke legge seg i senga. Ho har holdt det gående til 21-21.30!

Siste 3 dagene har ho begynt å bli noe mer medgjørelig. Jeg er 14+0 i dag,og vært 50% sykemeldt siden uke 7-8 og bekkenet har murret siden uke 11-12.

Men in samboer burde prioritere deg og familien deres mer,og det må du gi han klar beskjed om! Lykke til videre!

( ble langt det her...)

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det opp med han, og da er han super igjen en uke eller to. Så sklir det tilbake. Jeg er sikkert hormonell, men jeg føler han prioriterer jobb fremfor oss. Jeg har fortalt han at jeg ekstremt sliten om dagen, og at energinivåret et halvparten av det jeg har hatt. Jobben er faktisk mer enn nok for meg om dagen. Det verste er at vi betaler inn en fast sum hver mnd til regningskonto, det resterende beholder vi selv.

Han har en inntekt på 800 000, jeg tjener 350 000. Så det resterende sparer han. Det er stortsett han som dekker alt av ferier( har reist mye før jeg ble gravid). Men jeg får skjeldent eller aldri noe utenom det jeg har igjen av lønnen. Så at han jobber over,er ikke for felleskapet hvertfall.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg mener du er vel krass. Det med jobb er ofte viktige greier, har med lønnsøke og jobb muligheter, forfremmelser å gjøre. Klart det er viktig! Hele familien nyter jo godt av sånt.

 

Om du ikke er hjemme, eller har mulighet til å ta den lange veien i forhold til din arbeidstid, er det naturlig at du gjør det.

 

Når jeg var gravid med vår andre bodde og jobbet jeg en flyreise og en tog reise fra faren, hadde alt ansvaret alene, med tanke på både henting og øevering, og pendling til hovedhjemmet. Han hadde en jobb å ta seg av, og jeg hadde en jobb å ta meg av.

 

Begge ungene var våre. Dette er en overgangsfase for dere, som det var for

oss. Man kan da tåle litt :-)

Og litt rot er det ingen som dør av, og i deres tilfelle er eldste barnet kun ditt, og det er naturlig at du da tar hovedansvaret.

 

Bruk litt tid sammen med barnet, ha sykemelding om du får det til, få orden på barnehae plass.