Anonym bruker Skrevet 9. mai 2012 #1 Skrevet 9. mai 2012 Jeg er egentlig både livsglad og positiv, men de siste par årene synes jeg at jeg har fått kortere lunte, stresser mer og kan hisse meg opp over bagateller som VIRKELIG ikke er noe å hisse seg opp over.. Føler at hverdagen bare er et mas og liker ikke helgene for da er hele familien samlet, jeg ser rot og ting blir gjerne verre. Hva gjør dere for å koble av og bevare roen? Har en mann med kort lunte som jeg tror har "smittet" meg på et vis - jeg blir irritert fordi han er irritert. Hvordan slutte med det?
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2012 #2 Skrevet 9. mai 2012 Tja, si det.. Jeg har snudd mitt liv en god del, etter at jeg hadde en episode der jeg hylte så høyt til ungene mine at jeg ble redd, minste holdt seg for ørene og eldste begynte å gråte. I hver situasjon der jeg tidligere ble oppgitt, frustrert og sint, prøver jeg nå å komme på en ting i forhold til situasjonen som jeg kan være glad for. F. eks når minsten våkner om natten og jeg er trøtt, sliten og vil sove, så tenker jeg at jeg er glad for at jeg har henne, og at jeg er heldig som har fått et friskt barn. Dette er en fase, det kommer til å gå over. Jeg tenker at jeg er heldig som har en liten som våkner, fordi da får jeg en ekstra porsjon med kos fra henne (hun er en turbo som ikke har tid til kos til vanlig) Når største søler ut et glass med melk, tenker jeg at det er bra vi har nok til at hun kan få et nytt glass. Vi har råd til at ungene får nok mat, og kan til og med søle litt uten at det betyr at de ikke kan få mer. Der jeg er verst, er når eldste somler. Da er det av og til vanskelig å finne en bra ting, men noen ganger klarer jeg å tenke at jeg er glad for at hun har god fantasi, at hun er pratsom og vil ha tid til å snakke med meg. Sprekker innimellom ennå, men synes faktisk at det ikke er så verst, med tanke på at jeg ikke har sovet en hel natt siden eldste ble født for snart 5 år siden og det er trassing på begge to iblant. For meg hjelper dette veldig!
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 9. mai 2012 #3 Skrevet 9. mai 2012 (endret) To skritt tilbake og noen dype åndedret.. Er selv av den med kort lunte, men når jeg fant jeg selv i en situasjon hvor jeg hevet stemmen mot guttungen når han var 9 mnd, og bare litt mer høylydt enn hva jeg orket der og da, så tok jeg tak i holdningen min. Det er ikke lett, det kan jeg love deg, og man kan merke det av og til glipper. Men jeg prøver hvertfall å endre meg, når jeg og storebror i huset er uenige (han er i trass alderen nå) så finner jeg meg ofte i situasjoner hvor jeg bare står å puster Har også funnet ut at det å meditere hjelper på, mediterer som regel en gang pr dag, føler jeg "legger igjen" den dårlige energien når jeg har gjort det, åpner et vindu for å "rense lufta" og er klar for neste utfordring Jeg har også så og si kuttet sukker ut av dieten min, spiser eller drikker ikke noe stort av dette, tar meg litt sukret saft om jeg føler for det, men begrenser det til 4 glass i uka. Og om man kan unngå sukker i maten, så gjør jeg det Gjorde det pga vekta mi, men merker det hjelper på humøret også Endret 9. mai 2012 av <3Barn&Engler<3
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2012 #4 Skrevet 9. mai 2012 Tusen takk for svar Jeg tenker etter hver episode at nå må jeg skjerpe meg osv. Men det er neimen ikke lett. Jeg har greid å snu morgensituasjonene til mye mer hygge. Var veldig stresset der før, spesielt med eldste som somler. Men forrige dagen skrek jeg også til eldste for en filleting. Jeg ble redd meg selv og det ble hun også. Nok er nok. Det er ikke barnas, eller mannens feil at jeg stresser og sliter med humørsvingninger. Jeg er veldig flink til å snakke med barna om det de gangene det skjer at jeg opptrer urimelig og dem sier det er greit, har bedt dem om å overse det når jeg stresser for at jeg ikke mener noe med det men at jeg har mine feil som jeg prøver å endre på. Dem godtar det veldig men jeg synes ikke det er greit likevel. Har også lyst til å meditere på et hvis, hvordan gjør dere det? Også ønsker jeg meg mer av evnen til å se situasjoner fra et annet ståsted enn mitt eget. Ser det jo etterpå men da er det for sent.
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 9. mai 2012 #5 Skrevet 9. mai 2012 Selv mediterer jeg inne på et rom hvor jeg ikke blir forstyrret av noe elektrisk utstyr (foruten en cd spiller), eller av noen andre. Demper belysningen litt, setter meg ned på en stol og hører på rolig musikk mens jeg konsentrerer meg 100% om å puste. Avslutter med å tenke på hva jeg ønsker å oppnå, før jeg holder rolige bevegelser mens jeg åpner vinduet og gjør meg klar til å delta i det normale livet Har også lest noen "selvhjelp" bøker, den jeg følte funket best var: Tenk deg glad! - David D. Burns
Anonym bruker Skrevet 9. mai 2012 #6 Skrevet 9. mai 2012 Jeg begynte å se mine reaksjoner igjen i min største. Det var skremmende. Hun ble så sint for filleting! (og så begynte jeg å se hvor det kom fra, og da ble jeg bare lei meg!) Jeg planlegger mer enn før. Står opp tidligere, gjør mer klart. I tillegg, tar jeg meg tid til å leke litt med barna når de krangler, selv om jeg egentlig skulle begynt på middagen. Setter på en sang og danser litt, spiller og synger litt eller leser en liten bok. S¨å får de bli med på kjøkkenet og lage maten. Ved å være mer til stede, fanger jeg opp flere nesten-ulykker, og dermed blir det mindre kaos. Jeg har analysert situasjonene der jeg kjefter og har på forhånd tenkt gjennom alternative reaksjonsmønster. F. eks ved somling på vei ut døren: når hun somler, og jeg blir irritert, teller jeg til 10, og så sier jeg at jeg er sikker på at hun rekker å kle på seg før jeg er klar. Og det funker her. På badet om kvelden, en klassisk somleplass, har jeg en timer som jeg setter på 7 minutter, og hvis hun er klar før den piper, får hun et ekstra kapittel med lesing. Ingen surmuling fra noen. Ta en mental runde på dine egne kjeftesituasjoner. Når er det du sprekker. Hvis du vet det, kan du kjenne igjen tegnene, og hvis du har tenkt ut en strategi på forhånd, kan det kanskje løse seg uten for mye bråk. Når jeg mediterer, ligger jeg på ryggen, teller baklengs fra 100 og har et bekreftende utsagn til meg selv: jeg er rolig, jeg har det bra!
Lilje Sille ♀♀♂ Skrevet 9. mai 2012 #8 Skrevet 9. mai 2012 Hvis jeg skulle meditert liggende på rygg, hadde jeg sovnet på flekken... Er nok alt for trøtt til det! For min del har jeg følgende tips: Nok søvn, egentid og trening. Gir masse overskudd! Da orker man litt mer ift barnas krangling, rot i huset, husarbeid etc.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå