Sytenasjon?

[khm]

Jeg lurer på om noen synes vi i Norge er blitt det? Man begynner og tenke litt når man leser aviser samt her inne på forum, blogger, div.

F.eks. en diskusjon jeg har skrevet litt på idag, det med at det er for tidlig for barn å begynne i barnehagen ved 1 års alderen. Jeg vet ikke om dette er for tidlig, og har egentlig ikke så mange meninger om det, siden jeg synes det er helt opptil hver enkelt foreldre om de vil det.

Men det jeg lurer på er hvorfor mener folk at man skulle fått lengre permisjon lønnet av staten? Ja gjerne vær lengre hjemme enn 1 år men ikke forvent at staten hjelper deg der. Av mange årsaker blir det ett håpløst forslag egentlig, høyere skatt, vanskeligere for damer og få seg jobb, osv.

 

Er vi en sytenasjon da? Vi har de gullkantede ordningene på det meste, men vi vil gjerne ha mer. Er vi blitt for vante til å ha staten som sikring under oss at vi mister litt av vår egen selvstendighet, at vi sliter litt med og klare oss selv? Er vi uten jobb får vi penger, er vi langtidsyke får vi penger, plages vi med noe i kroppen kan vi få betalt utdanning. Vi er jo utrolig heldige, så hvorfor er nordmenn så lite fornøyd mange gang?

Kom gjerne med innspill og eksempler om flere ting rundt dette, vært interessant å se hva andre mener

[☆☆☆]

Ja, det er mye syting. Det handler vel om at man forventer at velferdsstaten ikke har grenser. Så et innlegg i går om hvem som skal forsørge barna, hun det var snakk om lurte på det siden hun bare fikk 17 kr ekstra per dag i tillegg til ordinære dagpenger. Det virket ikke som det falt henne inn å la barnet få av "hennes" penger...

 

Da permisjonen var 12 uker var det opplagt at man måtte spare opp litt og gå litt ned i standard en periode når man fikk barn om man ønsket å være hjemme utover permisjon. Nå når vi har 47 uker blir vi visst tvunget tilbake til jobb av den store, stygge staten (som uten spørsmål har forsørget oss nesten et år). Mystisk..

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg lurer på om noen synes vi i Norge er blitt det? Man begynner og tenke litt når man leser aviser samt her inne på forum, blogger, div.

F.eks. en diskusjon jeg har skrevet litt på idag, det med at det er for tidlig for barn å begynne i barnehagen ved 1 års alderen. Jeg vet ikke om dette er for tidlig, og har egentlig ikke så mange meninger om det, siden jeg synes det er helt opptil hver enkelt foreldre om de vil det.

Men det jeg lurer på er hvorfor mener folk at man skulle fått lengre permisjon lønnet av staten? Ja gjerne vær lengre hjemme enn 1 år men ikke forvent at staten hjelper deg der. Av mange årsaker blir det ett håpløst forslag egentlig, høyere skatt, vanskeligere for damer og få seg jobb, osv.

 

Er vi en sytenasjon da? Vi har de gullkantede ordningene på det meste, men vi vil gjerne ha mer. Er vi blitt for vante til å ha staten som sikring under oss at vi mister litt av vår egen selvstendighet, at vi sliter litt med og klare oss selv? Er vi uten jobb får vi penger, er vi langtidsyke får vi penger, plages vi med noe i kroppen kan vi få betalt utdanning. Vi er jo utrolig heldige, så hvorfor er nordmenn så lite fornøyd mange gang?

Kom gjerne med innspill og eksempler om flere ting rundt dette, vært interessant å se hva andre mener

 

Jepp, nordmenn er sytenasjon. Mat er sååå dyrt, klær er sååå dyrt. Selv om statistikken viser at nordmenn bruker mindre andel av lønna si på mat og klær enn folk i andre land i Europa. Bil er dyrt! Men likevel skal man kjøre 1 km til treningssenteret og 150 m til butikken, det er jo farlig å gå til fots

 

Permisjonen er lengre enn i mange land i Europa - nei, permisjonstiden er aaalt for kort, man får aaalt for lite penger osv.

 

Det er mye bra i Norge, men den evinnelige sytinga når man egentlig ikke har noe å klage over, er teit. Greit at man kan klage på ting som ikke fungerer, f eks lege som ikke gjør jobben sin, NAV-ansatte som er supersure, papirer som forsvinner osv. Men ikke klage over at man får for lite, for sent og ikke slik man ønsker.

 

For øvrig, likte kommentar om "den store stygge staten"

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for ordninger vi har i Norge. Vi aner ikke hvor godt vi har det. Jeg har sett det fra begge sider, så jeg er mer bevisst enn kanskje de fleste. Gjelder ikke bare permisjon, men bare det at det er en selvfølge å få helsehjelp osv.

 

Men det er vel noe med det, at mye vil ha mer... det ligger noe grunnleggende i oss mennesker om at vil alltid ønsker noe bedre, også tenker vi samtidig at alle andre må jo synes det samme som oss. Så blir det mye syting ut av det fordi folk snakker før de tenker.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Tror de fleste bør få opp øynene, og være glad for at vi bor i Norge, for det er et av de beste landene å bo i.

 

Hva så om staten ikke ønsker å forsørge deg mer enn nødvendig? Her startet økonomien å bryte sammen, vi søkte NAV for en hurtig løsning på utestående betaling på årsavgift og billånet, NAV avslo søknaden, og det er helt greit, samboeren gikk samme dag til Jobzone og sa han trengte jobb nå, han kunne jobbe hvor som helst, med hva som helst. Dette var torsdag sist uke, i dag tidlig reiste han til jobb, nå ser vi han 3 dager i uka (fredag til søndag) til høsten, men det er helt ok, vi forventer da ikke at staten skal forsørge oss, så vi kan sitte hjemme med ungene, jobbe med akurat hva vi vil (om det så betyr å sitte å vente på jobb i 3 år) osv osv. Mangler man inntekt, så må man nesten se over hva man kan kutte i budsjettet sitt, er ikke det nok, så må man jobbe beinhardt for å få jobb.

Endret 9. mai 2012 av <3Barn&Engler<3

[khm]

Ja enig med det som blir skrevet her. Jeg går på yrkesrettet attføring selv, går på skole nå så jeg skal få meg papirer og få meg en jobb der jeg kan forsørge meg selv å familien. Føltes som om å vinne i lotto når jeg fikk det, grunnet at jeg har plagdes med prolaps i ryggen i en årrekke. Så kunne ikke falt meg inn å klage en gang, vi har suverene ordninger der vi burde være glad for det vi får!

[Anonym bruker]

Jeg synes også det sytes mye i norge, men mange ganger er det sånn at systemet ikke fungerer, at det er forskjell på folk, at man ikke får det man har rett på.

 

Jeg har hatt noen runder med NAV, ikke på egne vegne, men i jobben min. Der har jeg sett at du må vite hva du kan få støtte til for å få det. Når noen i nabokommunen får et tilbud, men ikke du, med tilsvarende situasjon, da forstår jeg at det blir litt klaging også.

 

Så jeg har ristet oppgitt på hodet noen ganger...

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg synes også det sytes mye i norge, men mange ganger er det sånn at systemet ikke fungerer, at det er forskjell på folk, at man ikke får det man har rett på.

 

Jeg har hatt noen runder med NAV, ikke på egne vegne, men i jobben min. Der har jeg sett at du må vite hva du kan få støtte til for å få det. Når noen i nabokommunen får et tilbud, men ikke du, med tilsvarende situasjon, da forstår jeg at det blir litt klaging også.

 

Så jeg har ristet oppgitt på hodet noen ganger...

 

Det er stor forskjell på å klage over at etablerte velferdsordninger ikke fungerer, og å syte over at man ikke har nok velferdsordninger og at man ikke kan få mer penger ved å jobbe mindre.

[Anonym bruker]

Jeg synes også det sytes mye i norge, men mange ganger er det sånn at systemet ikke fungerer, at det er forskjell på folk, at man ikke får det man har rett på.

 

Jeg har hatt noen runder med NAV, ikke på egne vegne, men i jobben min. Der har jeg sett at du må vite hva du kan få støtte til for å få det. Når noen i nabokommunen får et tilbud, men ikke du, med tilsvarende situasjon, da forstår jeg at det blir litt klaging også.

 

Så jeg har ristet oppgitt på hodet noen ganger...

 

Det er stor forskjell på å klage over at etablerte velferdsordninger ikke fungerer, og å syte over at man ikke har nok velferdsordninger og at man ikke kan få mer penger ved å jobbe mindre.

Det er jeg enig i! Mulig jeg ikke tok meg tid til å lese innlegget grundig nok. For det er når det ikke fungerer at jeg synes det er greit å klage litt;)

[Gjest Hercule Poirot]

Ja, vi er til en viss grad en nasjon av sytere, men det som er tristest å tenke på, mener jeg, er at vi tar ting for gitt.

 

Vi tar det for gitt at vi får 100 % sykelønn fra første dag, vi tar det for gitt at vi skal ha et års permisjon i forbindelse med fødsel, vi tar det for gitt at NAV dekker omskolering, vi tar det for gitt at vi får dagpenger når vi mister jobben.

 

å ta noe for gitt er skummelt, for da setter vi ikke pris på det og hegner ikke om godene. Vi må ikke glemme at det har vært en meget tøff og har, og ikke minst lang kamp for å få til de ordningene vi har i dag. Derfor mener jeg at det ikke er av veien med en ørliten smule ydmykhet og en takkens tanke eller fire til dem som tok kampen og fikk forhandlet frem de gode ordningene i de første tariffavtalene og til dem som har sørget for de gode statlige ordningene vi har.

 

Selvfølgelig skal vi benytte oss av ordningene når vi trenger dem, men jeg er skremt over at en del ser ut til å ha ønske om å utnytte ordningene. Det hadde ikke gjort noe om vi hadde lært oss til å sette litt mer pris på det vi har og ikke alltid sette oss selv og våre mer eller mindre viktige behov aller først. Men, som en annen sa; alle vil ha mer...

[Gjest Lykkeliggift_]

Ja, for i de fleste trådene der det er spørsmål om penger, spør folk "hvor mye kan jeg få" og "hva har jeg rett på", og aldri "hva har jeg plikt til å gjøre for å få det og det". Det at man vil "få" og ikke gjøre seg fortjent til noe, er akkurat det du over kaller for å ta ting for gitt. Og ja, det er skummel utvikling.

[*bolla pinnsvin*]

Ja, det er mye syting. Vi har det så godt at vi ikke skjønner det selv. Men det ligger vel i menneskets natur å klage uansett.

[Anonym bruker]

Nå har jeg lest innlegget om barnehager og ettåringer, og ser helt klart poenget ditt!!

[Major HotLips Houlihan]

Ja, vi har det nok litt for godt og kan være utakknemlige. Vi klager over bensinpriser, for strenge sykemeldingsregler og for lite permisjon og vi er blitt usolidariske og egoistiske. Jeg leste for en stund siden en artikkel i Aftenposten om at antallet psykisk syke faktisk gikk ned under finanskrisen! Noe å tenke på

[Major HotLips Houlihan]

Ja, vi har det nok litt for godt og kan være utakknemlige. Vi klager over bensinpriser, for strenge sykemeldingsregler og for lite permisjon og vi er blitt usolidariske og egoistiske. Jeg leste for en stund siden en artikkel i Aftenposten om at antallet psykisk syke faktisk gikk ned under finanskrisen! Noe å tenke på

 

Men selvfølgelig skal vi heller ikke legge oss nesegrus ned og bare være takknemlige. Det er viktig å være kritisk også.

[khm]

Ja, vi har det nok litt for godt og kan være utakknemlige. Vi klager over bensinpriser, for strenge sykemeldingsregler og for lite permisjon og vi er blitt usolidariske og egoistiske. Jeg leste for en stund siden en artikkel i Aftenposten om at antallet psykisk syke faktisk gikk ned under finanskrisen! Noe å tenke på

 

Men selvfølgelig skal vi heller ikke legge oss nesegrus ned og bare være takknemlige. Det er viktig å være kritisk også.

Ja det er helt sant det, man skal være kritiske, det er alltids rom for forbedring. Men det er vel andre plasser enn ved foreldrepenger, sykepenger og div velferdsordninger der det trengs forbedring. Det kan komme til ett punkt der vi rett å slett blir hjulpet for mye, det er faktisk noe man kan være kritisk til.

 

Det er da nok uansett i Norge og være kritisk til, eldreomsorg, innvandringspolitikk, skole, kollektivtransport, etc etc. Vi har det bra, men noen ting har jeg vanskelig for å fatte i ett så rikt og bra land som Norge, men tør ikke starte noen diskusjon på alt det, da blir vi sittende her...

[Cimorene]

Skal vel godt gjøres å leve i den perfekte nasjon, der alt er helt på stell. Synes Norge gjør det bra på mange områder jeg, men siden vi er oppvokst med at slik er det, tar vi det nok for gitt. Se på f.eks. høyere utdanning, fødselspermisjon, helsevesenet og sykepenger. I usa må man selv betale for all høyere utdanning (og det er dyrt), man har krav på tilsammen 12 uker ubetalt permisjon fra jobb i året (deriblant i forbindelse med fødsel) og man må selv betale forsikring for å få helsehjelp (unntatt livreddende tiltak). Har du ikke råd til disse, synd for deg, da burde du ha jobbet hardere, iflg tankegangen i usa.

 

Synes som noen her over skrev at det ofte er "hva har jeg krav på" heller enn "hva har jeg opparbeidet meg". Mye vil ha mer, og mange vil ha fler. Om ikke annet, kan man jo klage på været

[khm]

Hehe, ja været er det vi klager aller mest over, fornøyd blir vi vel aldri

Ser nå heldigvis ut som de fleste mener vi har det bra her.

[Anonym bruker]

Javisst har vi det superflott her til lands...de fattige blir fattigere og de rike, rikere, alt er som det skal og vi bør alle være fornøyd med det

[khm]

Javisst har vi det superflott her til lands...de fattige blir fattigere og de rike, rikere, alt er som det skal og vi bør alle være fornøyd med det

At noen blir rikere er vel naturlig, ikke noe galt i det for de som jobber for det, er da lov å være rik

At fattigere blir fattigere er kjipt, men tror ikke det finnes noen land der man unngår at noen blir det dessverre. Noen faller utenfor av selvvalgte eller grunner de ikke rår over, man må hjelpe mest mulig, noe mer er det vanskelig å gjøre.

Var veldig forenklet skrevet av deg, så litt vanskelig å se helt hvor du vil hen?

[Anonym bruker]

Tja, lønn og priser på alt øker, trygd og sosial satser står så og si på stedet hvil og har gjort det i mange år, mens vi blir pålagt fler og fler avgifter i hue og rævva, slik at de med lite faktisk ikke kan ha et liv med livskvalitet. Og super ideen NAV gjør alt for å tråkke deg lenger ned i søla, bare rot og surr, får forskjellige tilbakemeldinger på samme NAV kontor, slik at de er sikre på at vi ikke gjør rett, sure og grinete når man spør et enkelt spørsmål, lite behjelpelige. Lange ventetider på behandling for sykdom, som da igjen gjør at man i mellomtiden blir enda mer syk og etter å ha vært i NAV systemet en stund, så blir man hvertfall ikke friskere. Gamle får ikke hjelp og dør alene i sitt eget hjem, ja til og med...her i velferdsstaten norge, så fryser pensjonister ihjel fordi de ikke har råd til strømregningen. Men, de som ikke har opplevd dette, tror at alt er sååå fint og flott i dette landet....ja det VAR bra her, inntil for noen år siden. Før når man tok kontakt med f eks trygdekontoret, så fikk man jammen hjelp og veiledning.

 

Og dere, ikke kom med at det er så ille i andre land, for det første så reagerer både dansker, svensker og briter på behandlingen syke og fattige får her. For det andre, vi bor ikke i et annet land, vi bor her i Norge som skal være blandt verdens rikeste og vi betaler i hue og rævva for godene våre og da bør de pokker meg fungere også!!! Som Jens sa...betal din skatt, krev din rett! Men her betaler vi skatt, men den retten, ja den må vi nesten trygle og be om selv om vi er aldri så syke.

 

Men klart...vi bare syter.....

 

Kos dere dere som kan, vi andre får kjempe videre til vi mister både håp og drømmer, det har nemmelig jeg gjort. Ser ingen annen grunn til å leve enn min datter. Jada jeg syter....

[Cimorene]

Tja, lønn og priser på alt øker, trygd og sosial satser står så og si på stedet hvil og har gjort det i mange år, mens vi blir pålagt fler og fler avgifter i hue og rævva, slik at de med lite faktisk ikke kan ha et liv med livskvalitet. Og super ideen NAV gjør alt for å tråkke deg lenger ned i søla, bare rot og surr, får forskjellige tilbakemeldinger på samme NAV kontor, slik at de er sikre på at vi ikke gjør rett, sure og grinete når man spør et enkelt spørsmål, lite behjelpelige. Lange ventetider på behandling for sykdom, som da igjen gjør at man i mellomtiden blir enda mer syk og etter å ha vært i NAV systemet en stund, så blir man hvertfall ikke friskere. Gamle får ikke hjelp og dør alene i sitt eget hjem, ja til og med...her i velferdsstaten norge, så fryser pensjonister ihjel fordi de ikke har råd til strømregningen. Men, de som ikke har opplevd dette, tror at alt er sååå fint og flott i dette landet....ja det VAR bra her, inntil for noen år siden. Før når man tok kontakt med f eks trygdekontoret, så fikk man jammen hjelp og veiledning.

 

Og dere, ikke kom med at det er så ille i andre land, for det første så reagerer både dansker, svensker og briter på behandlingen syke og fattige får her. For det andre, vi bor ikke i et annet land, vi bor her i Norge som skal være blandt verdens rikeste og vi betaler i hue og rævva for godene våre og da bør de pokker meg fungere også!!! Som Jens sa...betal din skatt, krev din rett! Men her betaler vi skatt, men den retten, ja den må vi nesten trygle og be om selv om vi er aldri så syke.

 

Men klart...vi bare syter.....

 

Kos dere dere som kan, vi andre får kjempe videre til vi mister både håp og drømmer, det har nemmelig jeg gjort. Ser ingen annen grunn til å leve enn min datter. Jada jeg syter....

 

Er da virkelig forskjell på å syte og å klage? Sånn du beskriver din situasjon har du noe reelt å klage på. Det er i min bok ihvertfall ikke det samme som å syte.

 

Men uten å betale skatt og avgifter ville ikke det ha vært noe velferdsnorge i det hele tatt. Hvor godt de pengene som kreves inn blir fordelt ut igjen, er en annen sak. Jeg personlig synes det er helt sinnsykt å gi veldelighet til f.eks. å bygge en basketballbane i New York (!) fremfor å bygge sykehjem. Synes politikerne må bli flinkere til å holde orden i eget hus før vi skal ut og redde resten av verden.

Endret 9. mai 2012 av Cimorene

[khm]

Tja, lønn og priser på alt øker, trygd og sosial satser står så og si på stedet hvil og har gjort det i mange år, mens vi blir pålagt fler og fler avgifter i hue og rævva, slik at de med lite faktisk ikke kan ha et liv med livskvalitet. Og super ideen NAV gjør alt for å tråkke deg lenger ned i søla, bare rot og surr, får forskjellige tilbakemeldinger på samme NAV kontor, slik at de er sikre på at vi ikke gjør rett, sure og grinete når man spør et enkelt spørsmål, lite behjelpelige. Lange ventetider på behandling for sykdom, som da igjen gjør at man i mellomtiden blir enda mer syk og etter å ha vært i NAV systemet en stund, så blir man hvertfall ikke friskere. Gamle får ikke hjelp og dør alene i sitt eget hjem, ja til og med...her i velferdsstaten norge, så fryser pensjonister ihjel fordi de ikke har råd til strømregningen. Men, de som ikke har opplevd dette, tror at alt er sååå fint og flott i dette landet....ja det VAR bra her, inntil for noen år siden. Før når man tok kontakt med f eks trygdekontoret, så fikk man jammen hjelp og veiledning.

 

Og dere, ikke kom med at det er så ille i andre land, for det første så reagerer både dansker, svensker og briter på behandlingen syke og fattige får her. For det andre, vi bor ikke i et annet land, vi bor her i Norge som skal være blandt verdens rikeste og vi betaler i hue og rævva for godene våre og da bør de pokker meg fungere også!!! Som Jens sa...betal din skatt, krev din rett! Men her betaler vi skatt, men den retten, ja den må vi nesten trygle og be om selv om vi er aldri så syke.

 

Men klart...vi bare syter.....

 

Kos dere dere som kan, vi andre får kjempe videre til vi mister både håp og drømmer, det har nemmelig jeg gjort. Ser ingen annen grunn til å leve enn min datter. Jada jeg syter....

Var da ikke sånn ment heller, javisst er det mange som sliter, mennesker som deg som opplever at systemet ikke virker men mest er en motstander du må opp å kjempe imot. Du og mange andre får en behandling dere ikke fortjener i dette landet.

 

Jeg og andre her klager over hverdags syterne som ikke får være hjemme 2 år når de får barn betalt av den norske stat, de som har men gjerne vil kreve mer fordi de ser på det som ett krav å karre til seg mest mulig.

Jeg er helt enig med deg det med gamle, jeg skreiv tidligere at man kan ha en egen diskusjon om de tingene er så bra her, rett å slett for at skal man ta alt kunne man ha skrevet rimelig langt her.

Det finnes dritt å urettferdighet for mange i det her landet å, dere fortjener hjelp men får det ikke, og det er helt for jævlig. Jeg synes det er noe dritt at du skal føle det sånn for da er det noe som er gått helt galt!

 

Jeg husker selv når jeg måtte kjempe mot NAV for å få omskoleringen min, det som ga utslaget var at jeg fikk en saksbehandler som var interissert i å hjelpe, og ikke en som bare så på meg som et tall å en utgiftspost. Det er helt sjukt at en person skal være forskjellen på himmel eller helvete...dessverre detter alt for mange ned...

Endret 9. mai 2012 av khm