overgrepsfølelse.

[Anonym bruker]

altså, vær gang jeg er hos legen så går jeg derifra meg en ekkel følelse inni meg. jeg er sjelven og føler at han har gått over mine grenser. og alt jeg vil er at kjæresten min skal komme å gi meg en klem og hold rundt meg.

 

det er ikke legens skyld. han er en flott mann. som er snill og alt ting.

 

men når han har stappet pinner opp i nesen min, eller hatt GU så oppstår det en ekstrem ekkel følelse. av å tråkke over grenser. nesten som et overgrep.

 

den følelsen er også litt der når han skal se i halsen, men ikke i like stor grad. jeg går ikke til tannlegen lenger, men de gangene jeg var der, var følelsen lik som ved pinne i nesen og GU, bare at den varte lenger. siden tannlegen er i munnen så lenge.

 

 

jeg reagerer genrelt voldsomt om noen skal inn i kroppsåpningene min. kanskje unaturlig mye?

 

om jeg og kjæresten lekesloss og han holder meg fast litt for lenge, begyner jeg å gråte og får helt angst.

 

er dette vanlig?

 

kjæresten min mener at det ikke er det. at det må ha skjedd noe med meg som jeg ikke husker, eller ikke vil si til han.

[Anonym bruker]

Ja så følsom at det oppleves som overgrep er det ikke vanlig å være. Men det trenger ikke nødvendigvis å skyldes direkte overgrep som liten, det kan godt hende at noe kjipt (men normalt) skjedde og du var en veldig følsom jente. Har du angst eller tendenser til angst? Det kan være med på å nøre opp under ekkel-følelsene.

 

Husk at ingen av oss andre liker heller å få ting stappet oppi munn, nese, hals eller nedentil hos tannlege/lege. Alle gjør det fordi det er nødvendig, og man trenger hjelp med et problem. Det er ekklest der og da, men så rister vi det av oss. Om du går rundt og gnager på opplevelsene, så vil det bare bli verre for deg, og ekkel/overgrepsfølelsen vil vokse uten grunnlag. Vær tøff med deg selv og si at "that's life". Fake it until you make it

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Jeg tror du vet svaret selv, hi.. Dette er ikke vanlig..

 

Tror kanskje du burde få hjelp her, hi.. Jeg er ingen psykolog, men det kan høres ut som om du har opplevd noe som du har fortrengt, men som kommer opp til overflaten i enkelte situasjoner. Du bør nok ta tak i dette, for det blir nok ikke lettere med tiden om du ikke jobber deg igjennom det

 

Sender deg en klem ihvertfall

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg skal svare den, annet enn at jeg skjønner hva du mener. Har ikke problemer med at kjæresten holder fast rundt meg når vi lekesloss osv, men de følelsene hos legen og GU.. Værste jeg vet. Sitter også igjen med overgrepsfølelse. Gjorde det til og med da jeg måtte amme baby.. Og mye mere. Ikek gøy, og jeg aner ikke hvorfor der er slik!

 

Syntes det er ekkelt at/når andre har kontroll over meg.

Og jeg har ingen problemer med å ha sex med fremmede men etterhvert med kjæreste så mister jeg lysten helt og hater at han tar på div tilfeldige steder når det er ment seksuelt. Frustrerende og ødleggende for forholdet. Men aner ikke hvorfor det er slik...

 

GU er ekkelt. Min jordmor hadde jeg ikke like stort problem med at sjekket med nedentil, tøyde osv, når jeg var gravid. Men da hun dro inn en student, så fikk jeg helt sperre, og ble kvalm. Ikke pokker om HUN skulle få røre meg.. Ei ufaglært skulle da faen ikke prike på kroppen min. Var ommentrent slik jeg tenkte..

 

Og jeg aner ikke hvorfor det er slik.

Det er mere vanlig enn du tror! De fleste føler nok ikke slik som du.. Men jeg, og mange, mange andre gjør det. Så du er ikke alene.

 

Men jeg vil råde deg til, osm med meg, å oppsøke hjelp. For da kan du komme til bunns i problemet. Få det bort, forandre det. Skjønne hva som skjer.

 

Lykke til. Klem!

[Anonym bruker]

har ei veninne forresten, som føler det helt lik meg. Så vi er flere.

[Anonym bruker]

Ja så følsom at det oppleves som overgrep er det ikke vanlig å være. Men det trenger ikke nødvendigvis å skyldes direkte overgrep som liten, det kan godt hende at noe kjipt (men normalt) skjedde og du var en veldig følsom jente. Har du angst eller tendenser til angst? Det kan være med på å nøre opp under ekkel-følelsene.

 

Husk at ingen av oss andre liker heller å få ting stappet oppi munn, nese, hals eller nedentil hos tannlege/lege. Alle gjør det fordi det er nødvendig, og man trenger hjelp med et problem. Det er ekklest der og da, men så rister vi det av oss. Om du går rundt og gnager på opplevelsene, så vil det bare bli verre for deg, og ekkel/overgrepsfølelsen vil vokse uten grunnlag. Vær tøff med deg selv og si at "that's life". Fake it until you make it

 

neida, jeg går ikke å gnager på det. det går over etter 30 minutter / times tid. det er bare så ekkelt akkurat når det skjer og rett etter på.

 

jeg er egentlig ganske tøff. det gjør meg ikke noe om noen skriker til meg eller slår meg. jeg har en jobb der det skjer ganske ofte.

 

men jeg er veldig følsom når det kommer til dette og når det kommer til de som står meg veldig nær. resten går bra

 

jeg tror det handler om kontroll. at jeg føler jeg mister kontrollen hos lege/tannlegen. og at jeg føler jeg mister kontrollen når jeg er veldig glad i noen.

[Anonym bruker]

Ikke lett å komme til bunns i noe man ikke husker. Men jeg tenkte akkurat på en setning du skriver #4: at man synes det er ekkelt når andre har kontroll på seg. DVS vi STOLER IKKE på andre mennesker, selv om det er fagpersoner. Her er antageligvis rota til ondet. Livet blir så mye enklere når vi lærer oss å stole på andre, og at de vil oss godt. Det er ikke lett når man har blitt sviktet tidligere i livet, ofte av sine aller nærmeste. Men det er måten man blir kvitt de vonde følelsene på... Vi tvinger jo våre barn til å ta antibiotika som de nesten spyr av pga vond smak. Men vi gjør det av kjærlighet, så infeksjonen blir borte.

[Anonym bruker]

Ikke lett å komme til bunns i noe man ikke husker. Men jeg tenkte akkurat på en setning du skriver #4: at man synes det er ekkelt når andre har kontroll på seg. DVS vi STOLER IKKE på andre mennesker, selv om det er fagpersoner. Her er antageligvis rota til ondet. Livet blir så mye enklere når vi lærer oss å stole på andre, og at de vil oss godt. Det er ikke lett når man har blitt sviktet tidligere i livet, ofte av sine aller nærmeste. Men det er måten man blir kvitt de vonde følelsene på... Vi tvinger jo våre barn til å ta antibiotika som de nesten spyr av pga vond smak. Men vi gjør det av kjærlighet, så infeksjonen blir borte.

 

ja. jeg har opplevd en del omsorgsvikt. så det kan hende det er derfor. det er ihvertfall derfor jeg syns det er vanskelig å være glad i folk. men jeg får det delvis til med kjæresten min da, selv om det er veldig vaskelig noen ganger. altså ikke vanskelig og faktisk føle noe for han, men vanskelig å stole på at han føler nok for meg og kommer til å bli. det er veldig veldig vanskelig.

 

jeg tror jeg er en av få mennesker som ikke fins sjalu ovenfor andre jenter. men som er ekstremt redd for at mannen skal dra.

 

når babyen min ble født, så var vi konstant i samme rom i mange måneder. for jeg trodde han ellers ville forsvinne.men nå er det ikke noe problem lenger.

 

men jeg tror ingen har dyttet ting inni meg mot min vilje. det tror jeg ikke.

[Anonym bruker]

Du bør ihvertfall ikke bruke energi på å være redd for å ha blitt utsatt for overgrep du har fortrengt og ikke husker. Om det i det i det hele tatt er mulig å fortrenge minner totalt er VELDIG omstridt i psykologien, på tross av et par populære "fra virkeligheten"bøker fra 80tallet. Om du skulle ha blitt utsatt for noe overgrep som har en sammenheng med dette, er det jo fult mulig å ikke sette det i sammenheng, og at du forsvarer deg ved å ikke bagstellisere og mer eller mindre bevisst skyve det unna.

 

Men du vil huske. Om du ikke husker å ha blitt utsatt for overgrep, har du ikke det, og du vil ikke trenge terapi for å sã plutselig huske at du ble voldtatt som fem-åring! For å sette det på spissen.

 

Om du ellers trenger hjelp med disse følelsene, må du avgjøre selv. Men ikke bruk krefter på å bekymre deg for overgrep som ikke har funnet sted.