Noe som har hørt om "prøve fødsel"?

[Anonym bruker]

Siden legen ikke kan love meg ks.

Så vil de at jeg skal prøve å føde.

Dvs at jeg skal la fødselen komme når den kommer, ta imot epidural tidlig i fasen. og se an hvordan psyken min reagerer.

 

Om det blir helt håpløst for meg, at jeg får panikk og ikke klarer å slappe av. skal de ta ks.

 

Hun sa at dette er noe de sjeldent gjør.

Dette blir mitt 3 svangerskap, så jeg vet hva det vil si å føde.

Har nå gått med depresjon i svangerskapet grunnet fødselsangst, og er kjempe redd for barseldepresjon.

[iskaffe ♂ ♀]

Ja. Fikk tilbud om det. Nektet og fikk ks

[uanonym]

Hørtes rart ut, men sikkert en ok løsning. Hadde jeg vært deg ville jeg ihvertfall ha forsikret om at det var JEG som styrte showet, slik at det ikke blir slik at de presser deg videre når du først er i gang.

[iskaffe ♂ ♀]

Hvilket sykehus hører du til? Jeg fikk tilbud om dette på lillehammer

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det hvis jeg ble satt igang (med nr 2). Ett av problemene hos meg var at jeg gikk tre uker over tiden med førstemann, noe som førte til akutt ks.

[Anonym bruker]

Ålesund.

Er sÅ lei av "kranglingen" mot de. (les: GrÅting)

 

HI

[Anonym bruker]

Dytt.

[iskaffe ♂ ♀]

De kan ikke nekte deg ks. Det fikk jeg vite på lillehammer. Mors ønske veier tyngst!

[Anonym bruker]

Ikke hørt om det, men syntes det høres litt ekkelt ut....

Hvem bestemmer når du har fått nok, da? Og kan du være 100% sikker på at du får det som du vill underveis? Jeg tenker på at du aner jo ikke hvem du faktisk kommer over når fødselen er igang.

 

Samtidig tenker jeg at om jeg først skulle hatt er ks (Jeg er av typen som har angst for KS, og ikke vanlig fødsel da) skulle det vert planlagt fremfor et hastesnitt mens fødselen var i gang....

[iskaffe ♂ ♀]

Var akkurat det jeg begrunnet med da jeg sa at prøve fødsel var uaktuelt, sa at jeg ikke ville prøve å føde for så ta hastesnitt, da ville jeg heller ha planlagt ks pga komplikasjons faren osv.

[Anonym bruker]

Off.

er så fortvilt. Det er 5 uker igjen til termin.

Og jeg føler jeg og sykehuset IKKE er enige.

 

Først så fikk jeg vite at jeg skal få Ks på termindagen uansett. Men i går las jeg på datan til jordmor at der står BARE om barnet er stort.

 

Men for meg handler det nå om at jeg ikke vil gå i vaginal fødsel. Uansett om barnet er stort eller ikke.

 

Jeg satt og snakket med jordmor på sykehuset i går, hun ble litt sint og sa at det er ikke noe vits å ha samtaler med dem om jeg ikke møter dem på midten. -Så ja, føler meg presset, og at de kan gjøre som de vil med meg.

Er fortvilt.

Hadde aldri forestilt meg at kampen skulle bli SO stor.

 

Jeg har to kompiserte fødsler bak meg, der den ene har satt dype spor, Psykisk (de var hardhendte på fødestuen) og i underlivet,Har blitt klippet 3 ganger og rivnet innvendig.

 

HI

 

Takk for svar. jeg føler meg helt alene.

 

PS: er super redd for å få barsel depresjon.. Dette er viktig for meg. har sakt dette til proffesjonelle fra uke 10.. Blir jo ikke hørt.

Jeg ble ikke glad i barnet mitt sist gang før han var 6- 7 mnd.

ønkser å være sterkere denne gangen.

[Benkit]

Uff... Føler så med deg... Tenkte bare jeg skulle dele min historie med deg. Jeg hadde en styrtfødsel som satte dype spor hos meg etterpå.. Brukte 6 år på å tørre å bli gravid og har i den perioden slitt mye med angst og depresjon.. Hadde og barseldepresjon etter første pga fødselen. Trodde lenge jeg aldri skulle kunne bli gravid igjen m mindre jeg fikk ks. Gravid ble jeg i august og har slitt hele svangerskapet med angst og depresjon og frykt for barseldepresjon hvis fødselen ikke skulle gå bra! Jeg begynte tidlig å gå til samtaler med jordmor på helsestasjonen og det hjalp til en viss grad, men jeg måtte forsikre meg om en bedre fødsel denne gang så ble henvist til samtaler på føden( kk i Bergen). Der forklarte jeg situasjonen og når det kommer til fare for psykisk helse tar de det veldig alvorlig, men ikke snakk om ks. Det jeg fikk innvilget var lav terskel for å komme inn, epidural og pudendal blokkade til presse fasen. Jeg fikk også innvilget familie rom slik at meg og mannen kunne være sammen etterpå....

Fødselen startet natt til 1 mai og jeg kjente panikken kom.. Jeg har gått på blodfortynnende i svabgerskapet og visste at det måtte gå 12 timer fra sprøyten var satt til jeg kunne få epidural, så at riene startet en halv time etter jeg satt sprøyten passet dårlig:((( kom inn på føden 6.30 og hadde da 4 min mellom riene og 1 min varighet. Fikk bekreftet min største frykt.. At jeg ikke kunne få epidural:(( ble veldig stresset.. Hadde 4 cm åpning og herfra regnet de m det ville gå fort. Jeg bestemte meg for å ta en ri om gangen og de var helt håndterlig. Det som ble redningen for meg var at de satt ketorax på meg( morfin lignende preparat som ikke på uker barnet) det roet ting veldig! Lå i sengen og fikk nesten 5 min mellom hver ri.. Roen var likevel hard og effektiv, men helt overkommelig! Sånn lå jeg med full kontroll.. Målet at å drøye til kl 11 så jeg kunne få epidural.. Kl ble 11 og jeg hadde 9cm åpning.. Fremdeles full kontroll og skrev sms mellom riene:) de bestemte da at jeg skulle få spinal.. Da blir man jo helt bedøvet, men den virker med en gang og siden jeg hadde 9 cm var det mest hensiktsmessig.. Nedtur da de stakk 4 ganger uten hell.. Det var det verste m hele fødselen.. Å måtte ligge i ro når de stakk innimellom nå tettere rier:( de valgte å legge en epidural siden spinal ikke gikk, men fikk ikke særlig hjelp av den. Vannet var ikke gått enda og vi viste at når vi tok det ville gutten komme.. Jeg fikk vente til jeg var klar og da satt vi pudendal blokkaden som bedøvet kjeden.. Så tok de vannet og det var tid for å presse.. Det er jo ikke noe godt, men hadde full kontroll.. Det var så deilig! Gutten var stjernekikker så det var merkbart mye tyngre å presse ut, men på 30 min var han ute og morsfølelsen kom med en gang! Tiden etter har vært fantastisk og vi bare koser oss. Jeg er sjokkert over at det går ann å ha en så god fødsel!!! Hadde aldri trodd det var mulig! Den ketoraxen gjorde siden for meg altså! Roligere forløp og jeg ble roligere.. Pudendal blokkaden hjalp godt under press fasen da jeg ikke kjente den enorme sviingen.. Kjente "bare " trykket mot endetarmen!

 

Ville gjerne bare fortelle at med riktig hjelp og plan kan det gå veldig bra! Men stå på kravene og få alt skrevet ned.. Prøv gjerne å se om det mulig å få en kjent jordmor.. Som du får samtale med på forhånd..

 

Masse lykke til!!!!

[Anonym bruker]

Takk for svaret.

Mens jeg las kjente jeg at jeg ikke vil være i en slik situasjon.

 

Men ja, jeg må få all dop jeg kan få, Alt beroligende som ikke skader barnet.

 

Skal nå skrive et nytt fødselsbrev.. Jordmor hjalp meg litt i går om hva som skal stå der.

Det blir so feil siden jeg ikke ønsker det som jeg skriver. hehe. Vil bare ha KS.

Jeg spyr bare med tanken om at noen skal ta på meg vaginalt.

Hvordan overleve undersøkelser og presse barnet ut?

 

Jeg gråt og gråt i gynekologstolen, i uke 24, de måtte sjekke om der var modning pga sterke og vonde kynnere som ikke gav seg.

Der og da kjente jeg at jeg ikke er klar for å føde vaginalt.

 

Det er 5 år siden sist fødsel.

Angrer har jeg gjort. -Stakkars gutten min i magen. Håper jeg får Morsfølelse for han. Han fortjener en god mor som ikke bare gråter.

 

Husker sist barseltid, Jeg bad besøkende om å dra hjem etter 10-20 min. I fler mnd etterpå. Jeg klarte ikke å prate med andre engang.

 

Hi

[It's all about me]

Har du mulighet så kontakt Voss, de er verdt reiseveien uansett hvor du er i landet da det er en herlig avdeling, OG du vil få ks uten noe problem.

 

Jeg har en igangsatt fødsel og et planlagt ks bak meg der, flytter nå snart 50 mil unna, men skulle det blitt en til hadde jeg uansett tatt turen til Voss.