Anonym bruker Skrevet 8. mai 2012 #1 Skrevet 8. mai 2012 Hei Jeg lider av av alvorlig kjærlighetssorg. Har hatt det i mange mange mnd. nå. Har prøvet psykolog, terapeut, snakket med familie osv. Alle sier jeg må se fremover, begynne på nytt osv. I en alder av langt over 30 er dette min første store sorg. Dette var min livs kjærlighet på alle måter. Jeg kommer ikke over det. Jeg kan jo ikke stenge følelsene mine ute heller. Jeg lever nå fra dag til dag og klarer ikke å se fremover. Ber egentlig ikke om råd. Vil gjerne høre om noen andre er eller har vært i samme situasjon som meg. Hilsen Ulykkelig forelsket i sorg
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2012 #2 Skrevet 8. mai 2012 http://www.studenttorget.no/index.php?show=3961&expand=3797,3961&artikkelid=7098
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2012 #3 Skrevet 8. mai 2012 Hei Jeg lider av av alvorlig kjærlighetssorg. Har hatt det i mange mange mnd. nå. Har prøvet psykolog, terapeut, snakket med familie osv. Alle sier jeg må se fremover, begynne på nytt osv. I en alder av langt over 30 er dette min første store sorg. Dette var min livs kjærlighet på alle måter. Jeg kommer ikke over det. Jeg kan jo ikke stenge følelsene mine ute heller. Jeg lever nå fra dag til dag og klarer ikke å se fremover. Ber egentlig ikke om råd. Vil gjerne høre om noen andre er eller har vært i samme situasjon som meg. Hilsen Ulykkelig forelsket i sorg er ikke i samme situasjon nå men hadde kjærlighetssorg for none år tilbake. var utrolig vondt. jeg tok en dag av gangen. og etterhvert kunne jeg begynne å ta for meg uke på uke. jeg gjorde det jeg kunne for å ikke sitte hjemme alene. var ute mye med venner,familie,. jeg spiste sunt. begynte å trene.. det hjalp utrolig. fikk tankene over på noe annet. da glemmer man ikke følsene men man tenker ikke så lett på de. masse lykke til. er tøft. men det ordner seg skal du se. =) mvh en som har hvert der. ..
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2012 #4 Skrevet 8. mai 2012 Ikke grav deg ned i sorgen. Drit i fyren eller dama eller hva det nå er. Hva godt gjør det deg å pine deg selv? Vil du virkelig ha en som ikke vil ha deg? Hvordan ser du for deg fremtiden med en som ikke vil være med deg?
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2012 #5 Skrevet 8. mai 2012 Takk for svar. Jeg har ikke gravet meg ned. Jeg prøver å "gå på" hver dag, men føler jeg ikke lykkes med noe og blir deprimert. Det er lite som gir meg glede i livet utenom barna. Jeg elsket jobben min før dette skjedde, nå er den ikke det den var lenger. Jeg vil selvfølgelig ikke være med noen som ikke vil være med meg, men jeg klarer ikke komme over min kjærlighet til min kjære elskede. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå