8.mai og føler meg som en sviker

[Anonym bruker]

Hvert år på frigjøringsdagen sitter jeg med en litt rar smak i munnen og en følelse av å være en sviker. Hvorfor? Ikke fordi jeg personlig har gjort noe galt, jeg er svært glad i landet mitt, jeg bidrar, jeg er med og jeg er veldig glad for alt vi har, og kanskje nettopp derfor føler jeg meg som en sviker og så liten på akkurat denne dagen.

 

Min bestefar var nazist. Han kjempet for tyskerne og han var på den gale siden som kjempet mot alt det vi står for og han var ikke en av dem som stolt bidro til å kjempe MOT og som stolt bidro til å frigjøre Norge. Det er ikke min feil og jeg kan ikke omgjøre det, men jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at jeg er etterkommer av en nazist.

 

Jeg elsker min bestefar og jeg er trist for at han er død. Han var aldri noe annet enn en god bestefar og selv etter at jeg i voksen alder fikk vite om dette så har jeg ikke endret syn på ham, men akkurat på dager som dette, og på 17.mai, så får jeg en ekkel og flau følelse. Som om jeg ikke er verdig til å ta del i feiringen fordi min familie var en av de som sto på feil side.

 

Vet at alt dette kanskje høres tullete ut. Det er kanskje tullete. Men jeg klarer ikke helt å fri meg fra bestefar sin fortid.

[Gjest sug lut]

Du skal ikke bære hans skyld. Ja, det var stor skam med å være på "den gale siden", og den henger ved mange ennå. Nå vet jeg ikke hva du vet om din bestefars krigsinnsats, men husk at det er lettere å se tilbake enn å se klart når man står oppi det - nazister var tross alt mye forskjellig, fra bønder som i utgangspunktet var langt reddere for kommunismen og dermed gikk med i NS, til aktive i Gestapo, til frontkjempere, hvorav de siste er blant de nordmenn som har opplevd det verste av krigen, for noe de trodde på: at Sovjet var den store trusselen, ikke Tyskland. Kanskje det vil hjelpe deg å finne ut mer, kanskje ikke. Viktigere enn å bære skylden videre er å være obs på strømninger som gjør at folk havner der igjen.

[Frenzia]

Tror du kan være stolt av en bestefar som gjorde det han trodde var riktig der og da. Det er mange av oss med besteforeldre som bare gjemte seg bort og/eller ikke gjorde noe aktivt i det hele tatt. Man skal ikke klandre forfedrene for hva de gjorde eller ikke gjorde i en så absurd situasjon som okkupasjonstiden.

 

Så slapp av, legg det vekk, vær stolt over anene dine, vær glad for at du bor i det landet som er kåret til verdens beste land å være mor i, vær glad det er vår!

[Gjest Ziva]

Min farfar var i Milorg og din bestefar var nazist. De tok sine valg og vi tar våre. Hev hodet og vær stolt av landet ditt og det det står for.

 

Tiden i krigsårene var tøff, vi kan synse og mene akkurat hva vi vil. Men vi var ikke der. Menneskene på den tiden tok sine valg ut i fra hva de mente var best for seg da.

 

Klart du kan feire denne dagen og 17 mai med hevet hode og glede.

Du setter standaren videre for dine barn, lær de at man skal være stolte uansett.

 

Klem

[Anonym bruker]

Min bestefar var også på den gale siden under krigen, og ble straffet som landssviker. Jeg kjenner den følelsen du beskriver. Samtidig er det en ting som er veldig viktig å huske på: det er stor forskjell på å ha vært nazist før og etter annen verdenskrig.Når man setter seg inn i situasjonen den gangen, er det ikke ubegripelig at neon valgte som de gjorde. De fryktet Stalin og Sovjetunionen, ikke Hitler og Tyskland. Mange av de som dro til østfronten gjorde det for å beskytte landet sitt mot det de anså for å være den aller største trusselen. Flere som støttet NS hadde ikke innsikt i naziideologien. Jeg vet hvordan dette var med din bestefar, men jeg vet i alle fall at det var slik med min. Han hadde ingen tanker om andre rasers underlegenhet, og er i dag bestefar til fire halvt asiatiske barn (voksne nå), og ha forguder sine asiatiske svigerdøtre. Man skal være forsiktig med å dømme i retrospektiv.

 

Og uansett hva din bestefar mente og gjorde: Du er ikke han, og hans valg er ikke dine! Om han så hadde vært Hitler selv, så er det ikke noe som kunne lastes på deg!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! Jeg vet at det dere skriver er rett. Har aldri fortalt noe av hvordan jeg føler det til noen, så det gjorde godt, og nå føler jeg meg litt bedre

 

Det skal sies at etter krigen var han ikke nazist og han har aldri levd sitt liv etter krigen som nazist eller rasist. Han hadde en god venn som var jøde og jeg har alltid oppfattet bestefar som en rettskaffen, ærlig og god mann. Det er slik jeg også husker ham. Er bare på disse dagene at min egen skyldfølelse kommer litt opp.

 

Viderefører det ikke til barna og 17.mai har fått et langt bedre innhold etter at jeg fikk barn. Det gjør godt

 

HI

[LillaGorilla♥♥]

Trøst deg med at ikke alle visste hvilket valg de egentlig tok. Og at han absolutt ikke var alene om de valgene han tok, mange med ham gjorde det samme. Mange var hjernevasket og overbevist pga vellykket propaganda, svært få skjønte vel hva det egentlig innebar og hvilke grusomme planer Hitler feks hadde.

 

Ikke minst har jo ikke dette noe med deg å gjøre, du kan ikke noe for de valgene dine forfedre tok, og dette gjør deg da absolutt ikke til noe dårligere menneske enn oss andre.

 

Min bestefar var krigsseiler, høyt dekorert, og regnes som Norges yngste soldat til vanns under 2. verdenskrig- på den "riktige" siden. Men det gjør jo ikke meg noe bedre enn deg, eller spesielt heltemodig. Jeg deler bare tilfeldigvis slekt med en mann som tok et annet valg enn din bestefar.

 

Gled deg over disse dagene istedet, du!