Spise middag sammen en gang i uken, for barnas del? Eller...?

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar har nett flyttet ifra hverandre. Vi har valgt 50/50 deling. En uke hos mor og en uke hos far. Vi er gode venner og har ingen problemer med å omgås Vi har snakket om at vi alle kan spise middag sammen en gang i uken hos den som da har barna. Tenkte kanskje det kunne være greit for barna + at vi synest begge det er lenge å gå en hel uke uten å se barna... Hva tenker dere om det? Er det greit? Eller vil barna bare bli forvirret av det??

[Eeniemeenie]

Samarbeider dere greit er det jo sikkert ok. Hvor gamle er ungene?

[Anonym bruker]

De er 3, 5 og 6 år

[kaktusen]

D høres jo kjempe koselig ut Så fint at dere klarer og være så gode venner Spør barna, ivertfall den eldste hva h#n syns om d.

[Anonym bruker]

Er jo greit nok, men i lengden kan det bli vanskelig.

Jeg og min eks traff ofte hverandre sammen med vår sønn, middag, 17 mai osvosv... også etter at jeg fikk ny kjæreste, da dette var helt ok for han. Da var ikke far til sønnen min så ofte hos oss, men vi traff hverandre ute, tok en is el, og feiret 17 mai sammen alle 3..... Så fikk eksen min en ny kjæreste, hun aksepterer ikke denne kontakten vi hadde og det ble en brå slutt på det.... Nå savner sønnen min dette veldig, og det er litt vanskelig for han at vi ikke gjør sånn lenger. Så en sånn situasjon skal du være litt obs på, ellers så er det veldig bra tror jeg =)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg tror faktisk dere bør unngå det. Eldste barnet deres er stort nok til å kanskje håpe at dette betyr at dere kan bli kjærester igjen. Men jeg er ikke noen ekspert da, om dere gjør dette så må dere i hvertfall forklare grundig at dere ikke blir kjærester igjen selv om dere er mye sammen.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

En venninne av meg og eksmannen gjorde det slik, og gjør det fortsatt selv om de begge har nye samboere. De spiser middag sammen en dag i uka og de finner også på ting sammen, også med sine respektive samboere, med barnet og de "nye" barna.

 

Om dere tror det vil fungere i lengden og at dette er noe dere kan fortsette med også når dere får nye kjærester / samboere så syns jeg at det ikke høres så dumt ut.

[Anonym bruker]

Enig med Alva. Jeg er selv alene og samarbeider godt med barnefar. Vi har prøvd dette ut, men da han fikk seg kjæreste gikk det ikke lenger. Da det ble slutt møttes vi noen ganger, og når gutten skjønte at vi bare skulle være venner ble han skuffet. Han er glad vi kan møtes på 17.mai, arrangementer i bhg, osv. Men den dagen en ny kommer inn igjen, vil det bli "slutt" igjen. Så vi velger heller dette og står på at sånn skal det være hvis vi får oss nye kjærester. Ikke mye å forlange det heller.

[Anonym bruker]

Vi har mine og dine unger her i hus, vi har ingen felles. Faren til mine barn spiser når han er her, om det er frokost, middag ellers kvels. Alle ungene syns dette er veldig koselig. Og det er samme hvem av oss voksne som er hjemme. Nå bor han ett stykke unna, så når han er her så er han med på det som foregår her.

 

Min manns ex- kone er her ikke så mye, men det har skjedd noen ganger at hun har spist her. Men siden hun kommer rett etter jobb og skal hjem og lage middag med ungene så blir det ikke blir det ikke tid til pause når det er flere unger hjemmehos henne som venter. Men en is på trappa er det støtt og stadig. Men hennes nye mann er her mer enn henne, han og min mann har det veldig hyggelig sammen så de har sitti her og sett film sammen noen ganger.

 

Jeg ville nok ikke avtalt å gjort slikt en fast dag i uka. Men av og til når det passer seg slik, slik at det ikke blir en fast vane for ungene. For det er jo ikke alltid det passer.

[Anonym bruker]

Så søtt at du er bekymret for at barna blir forvirret!

 

For det er de nok ikke alt når de må virre frem og tilbake mellom to hjem!

[lille sprelle]

Nå er jeg ikke skilsmissebarn, men:

Jeg synes det høres helt supert ut jeg!

Hørte en gang om en familie med et virvar av mine, dine, våre barn osv. Der møttes absolutt alle sammen til julefeiring. Etterhvert ble barna så gode venner at de faktisk også var på besøk (overnatting osv) hos de barna de ikke hadde "blodsbånd" med.

[LilleVilje]

Jeg er enig med #5: Vær obs på hva som skjer når en av dere eller begge to får ny kjæreste. Jeg har vært stemor, uten å ha barn selv, i et forhold der min kjæreste og hans eks støtt og stadig møttes, spiste, hadde pratekvelder, var på pub sammen, og til alle feiringer, jul, 17. mai og fødselsdager samt alt annet som måtte dukke opp, var det selvsagt de to og barnet som var prioritert.

 

Jeg var utrolig glad i det barnet (det er jeg enda,nå er hun stor og vi har fortsatt kontakt) og hadde også et godt forhold til barnets mor, men likevel: Det var ganske sårt å bli tilsidesatt. Hver gang det var jul. Hver 17. mai. I ferier. På bursdager. På middager. På TV-kvelder. Og jeg var med av og til, når det var naturlig, men det føltes ikke helt naturlig likevel! Jeg ble veldig splittet av dette: Jeg var glad for barnet, for at foreldrene kunne gi henne tid sammen selv om de var skilt. Samtidig ville jeg gjerne føle at jeg også var en del av et forhold og en familie, og det var sårt å ikke være en del av min kjæres julefeiring, for eksempel.

 

For dere: Det kan godt fungere! Men jeg tror jeg ville vært obs på at barna kanskje tror det betyr dere vil bli kjærester igjen, og så ville jeg vært nøye med hvordan jeg gjorde det etter at en eller begge av dere har fått nye kjærester. Det er viktig å ta vare på barna, og det er klart at de skal ha førsteprioritet, men det er også viktig å ta vare på det nye forholdet og inkludere den nye kjæresten i stor grad.

[Koala *g07*]

Jeg er enig med #5: Vær obs på hva som skjer når en av dere eller begge to får ny kjæreste. Jeg har vært stemor, uten å ha barn selv, i et forhold der min kjæreste og hans eks støtt og stadig møttes, spiste, hadde pratekvelder, var på pub sammen, og til alle feiringer, jul, 17. mai og fødselsdager samt alt annet som måtte dukke opp, var det selvsagt de to og barnet som var prioritert.

 

Jeg var utrolig glad i det barnet (det er jeg enda,nå er hun stor og vi har fortsatt kontakt) og hadde også et godt forhold til barnets mor, men likevel: Det var ganske sårt å bli tilsidesatt. Hver gang det var jul. Hver 17. mai. I ferier. På bursdager. På middager. På TV-kvelder. Og jeg var med av og til, når det var naturlig, men det føltes ikke helt naturlig likevel! Jeg ble veldig splittet av dette: Jeg var glad for barnet, for at foreldrene kunne gi henne tid sammen selv om de var skilt. Samtidig ville jeg gjerne føle at jeg også var en del av et forhold og en familie, og det var sårt å ikke være en del av min kjæres julefeiring, for eksempel.

 

For dere: Det kan godt fungere! Men jeg tror jeg ville vært obs på at barna kanskje tror det betyr dere vil bli kjærester igjen, og så ville jeg vært nøye med hvordan jeg gjorde det etter at en eller begge av dere har fått nye kjærester. Det er viktig å ta vare på barna, og det er klart at de skal ha førsteprioritet, men det er også viktig å ta vare på det nye forholdet og inkludere den nye kjæresten i stor grad.

 

Handler om å forstå den situasjonen man setter seg i når man faktisk innleder et forhold med noen som har barn også da. Da kommer ungene først.

 

Ingenting er som et godt samarbeid Vi gjør det på sett og vis på samme måte som dere. Nå har ikke vi noen konkret dag, enda. Men vi blir nok å spise middag ol vi også, men pga arbeid så blir det ikke fast i uka her.

[LilleVilje]

Ja, det er klart man må vite hva man går til når man blir sammen med noen som har barn. Og jeg unnet barnet det, og jeg syntes det var flott at foreldrene klarte det!

 

Men samme hvor innstilt jeg var på situasjonen, samme hvor bra forhold jeg hadde både til barnet og til moren, så ble det likevel sårt for meg til tider. Jeg var, som jeg også skrev, selvfølgelig klar over at barna kommer først, og det er umulig å si noe negativt om foreldre som prioriterer barna! Men samtidig var det sårt å ikke delta på julefeiringer og bursdager og 17. mai også. Da var det ikke til å unngå at jeg følte meg litt alene, selv om jeg unnet barnet alt det beste - og derfor lot være å nevne noe om dette noengang, fordi barn skal komme først. Men trist inni meg? Helt klart.

[*bolla pinnsvin*]

Ja, det er klart man må vite hva man går til når man blir sammen med noen som har barn. Og jeg unnet barnet det, og jeg syntes det var flott at foreldrene klarte det!

 

Men samme hvor innstilt jeg var på situasjonen, samme hvor bra forhold jeg hadde både til barnet og til moren, så ble det likevel sårt for meg til tider. Jeg var, som jeg også skrev, selvfølgelig klar over at barna kommer først, og det er umulig å si noe negativt om foreldre som prioriterer barna! Men samtidig var det sårt å ikke delta på julefeiringer og bursdager og 17. mai også. Da var det ikke til å unngå at jeg følte meg litt alene, selv om jeg unnet barnet alt det beste - og derfor lot være å nevne noe om dette noengang, fordi barn skal komme først. Men trist inni meg? Helt klart.

 

Jøss! Får du ikke være med på 17. mai, bursdager og jul siden du er stemor? Om jeg forstår deg rett..?

 

Det blir jo helt misforstått! For eksen og meg er det alle eller ingen. Nå skal ungene snart feire bursdag og da er det eksen og hans samboer, min kjæreste og hans sønn, min familie og eksens familie. Forstår at ikke alle klarer å få til det, men jeg synes det blir i overkant å skvise ut stemor/stefar ved slike anledninger. Voksne folk bør kunne klare å legge stridighetene til side noen få timer nå og da.

[LilleVilje]

Nå er jeg ikke stemor lenger, dette var snakk om et gammelt forhold. Og nei, mange ganger fikk jeg ikke være med på slike anledninger, siden jeg var stemor - og det hadde ingenting med stridigheter mellom voksne å gjøre (jeg hadde et uvanlig godt forhold til barnets mor, og vi kunne godt møtes på egenhånd), men med at barnet skulle ha alenetid med begge sine foreldre samtidig. Det var noe som var prioritert hos dem, og dermed ble jeg satt til side i ganske mange anledninger. Noen ganger var jeg også med, men mange ganger var det sårt å være alene - selv om man vet at barna kommer først.

 

Ellers var jeg en involvert stemor, med et barn som var hos oss 50% av tiden ble det både matpakkesmøring og leksehjelp samt trøst og kos på fanget når det var nødvendig, så sånn sett kunne jeg godt blitt inkludert. Men det var foreldrenes valg, og det måtte jeg respektere. Og det var det jeg ville tipse HI om: For all del, bruk tid sammen med barna begge to, men vær oppmerksomme når det dukker opp nye kjærester! Jeg syns måten deres høres fin ut, Bolla Pinnsvin, med å inkludere alle Selv om det ikke er mulig å få til for alle, er det verdt å være bevisst på det!

[*bolla pinnsvin*]

Jeg synes bare det er synd når man som stemor er "god nok" til å gjøre alle praktiske ting og stille opp når det passer seg for de andre, for så å ikke være god nok ved spesielle anledninger. Ja, det er fint å gjøre ting for ungene, men de må også forstå at livet går videre; at stemoren og stefaren deres er en del av fars/mors nye familie og derfor bør få være med på feiringer.

 

Helt greit at barna får gjøre noe alene med både mor og far innimellom, men synes så absolutt det bør tas hensyn til nåværende kjæreste også

[Bee&Alie]

Nå er jeg ikke stemor lenger, dette var snakk om et gammelt forhold. Og nei, mange ganger fikk jeg ikke være med på slike anledninger, siden jeg var stemor - og det hadde ingenting med stridigheter mellom voksne å gjøre (jeg hadde et uvanlig godt forhold til barnets mor, og vi kunne godt møtes på egenhånd), men med at barnet skulle ha alenetid med begge sine foreldre samtidig. Det var noe som var prioritert hos dem, og dermed ble jeg satt til side i ganske mange anledninger. Noen ganger var jeg også med, men mange ganger var det sårt å være alene - selv om man vet at barna kommer først.

 

Ellers var jeg en involvert stemor, med et barn som var hos oss 50% av tiden ble det både matpakkesmøring og leksehjelp samt trøst og kos på fanget når det var nødvendig, så sånn sett kunne jeg godt blitt inkludert. Men det var foreldrenes valg, og det måtte jeg respektere. Og det var det jeg ville tipse HI om: For all del, bruk tid sammen med barna begge to, men vær oppmerksomme når det dukker opp nye kjærester! Jeg syns måten deres høres fin ut, Bolla Pinnsvin, med å inkludere alle Selv om det ikke er mulig å få til for alle, er det verdt å være bevisst på det!

Får vondt av å lese hvordan du hadde det... nok et eksempel på hvor utakknemlig stemorsrollen kan være. Hadde aldri akseptert å bli satt til side slik av kjæresten, ikke få være med, han skal prioriterer eks, og samtidig stiller du opp å gjør praktiske ting for barnet deres. Bra for barna med godt samarbeid ja! Men barna skal også forstå at de ikke er familie og kjærester lenger, og at du er kommet inn som en del av fars liv. Mange vil ofte det beste for barna.. men jeg får inntrykket av at også mange "tar litt av" og heller lager forvirringer. Huff... får grøssninger :s

[Anonym bruker]

Jeg synes dette høres ut som en veldig god plan! Dere viser barna at dere er gode venner og kan finne på gøye ting sammen selv om dere ikke ønsker å bo sammen lenger. Det vil jeg kalle gode forbilder!! Som andre her skriver trenger det jo ikke å by problem selv om en eller begge får seg ny kjæreste. Se heller på det som en utfordring - dette klarer dere! Det kan til og med være at en slik pause i forholdet, der dere fremdeles treffes jevnt og trutt, kan gjøre at dere igjen ser sider av den andre som dere har lyst å bygge videre på og dermed flytter sammen igjen! Jeg kjenner et par som har gjort det, godt voksne med barn på u.skole og slutten av barneskole. Hadde et lite års pause, bodde fremdeles i samme bygd for at ungene skulle få det lettest i forhold til skole og venner, gode venner, stilte opp sammen for ungene på arrangement og flytta sammen igjen:)

[Anonym bruker]

Jeg synes dette høres ut som en veldig god plan! Dere viser barna at dere er gode venner og kan finne på gøye ting sammen selv om dere ikke ønsker å bo sammen lenger. Det vil jeg kalle gode forbilder!! Som andre her skriver trenger det jo ikke å by problem selv om en eller begge får seg ny kjæreste. Se heller på det som en utfordring - dette klarer dere! Det kan til og med være at en slik pause i forholdet, der dere fremdeles treffes jevnt og trutt, kan gjøre at dere igjen ser sider av den andre som dere har lyst å bygge videre på og dermed flytter sammen igjen! Jeg kjenner et par som har gjort det, godt voksne med barn på u.skole og slutten av barneskole. Hadde et lite års pause, bodde fremdeles i samme bygd for at ungene skulle få det lettest i forhold til skole og venner, gode venner, stilte opp sammen for ungene på arrangement og flytta sammen igjen:)

 

 

Det er egentlig det steforeldre er redd for når deres partner fortsetter å spise middag med eksen og finne på ting med eksen. At partner går tilbake til eksen, og der sitter man etter å ha bidratt til partnerens barn, hjem og hus, med ingenting igjen.

[Bee&Alie]

Jeg synes dette høres ut som en veldig god plan! Dere viser barna at dere er gode venner og kan finne på gøye ting sammen selv om dere ikke ønsker å bo sammen lenger. Det vil jeg kalle gode forbilder!! Som andre her skriver trenger det jo ikke å by problem selv om en eller begge får seg ny kjæreste. Se heller på det som en utfordring - dette klarer dere! Det kan til og med være at en slik pause i forholdet, der dere fremdeles treffes jevnt og trutt, kan gjøre at dere igjen ser sider av den andre som dere har lyst å bygge videre på og dermed flytter sammen igjen! Jeg kjenner et par som har gjort det, godt voksne med barn på u.skole og slutten av barneskole. Hadde et lite års pause, bodde fremdeles i samme bygd for at ungene skulle få det lettest i forhold til skole og venner, gode venner, stilte opp sammen for ungene på arrangement og flytta sammen igjen:)

 

 

Det er egentlig det steforeldre er redd for når deres partner fortsetter å spise middag med eksen og finne på ting med eksen. At partner går tilbake til eksen, og der sitter man etter å ha bidratt til partnerens barn, hjem og hus, med ingenting igjen.

 

Signerer.. Høres ut som en god plan ja.. SELV om man får nye kjærester inn i livet så er det jo suuupert at man kan fortsette å "date" eksen! Stemor/far skal passe og ta ansvar for hjem og barn som ikke er sine, mens eks og mann er ute å spiser, feirer jul, 17.mai osv sammen og finner tilbake til hverandre igjen