Hva faen gjør jeg nå??

[Anonym bruker]

Skriver her for dette er ikke et problem jeg vil at "alle" skal vite om.

 

Hva gjør jeg når samboeren faller av vannvogna 7uker før termin?

 

Har 2 barn fra et tidligere forhold. Traff denne mannen som jeg falt pladask for. Ble virkelig forført av han, skjønte overhodet ikke hvor alvorlig alkoholproblemet hans var før jeg satt der med skjegget i postkassa og stor mage.

 

Han har ikke rørt alkohol siden helt i svangerskapet men i går skjedde det. Kom hjem nå og nektet blåse i alkotesteren, stinket gammel fyll og gikk rett i seng.

 

Her sitter jeg med to barn og en i magen og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre? Burde jeg flytte?

 

 

Hadde bare barna vært med faren , da kunne jeg i det minste fått grått litt..

[Anonym bruker]

Stakkars deg, føler med deg. Jeg har barn med en alkoholiker, var ung og naiv og innså ikke hvor store konsekvenser det fikk for livet vårt før barna var i skolealder, da gikk jeg fra han. Det var beintøft den første tiden hvor han kom full på døra og laget bråk, politiet måtte bistå flere ganger, han fikk kontakt og besøksforbud osv osv. Hvis du er sikker på at hans alkoholproblemer er store bør du flytte før babyen blir født. Livet med en alkoholiker vil bare gi deg hjertesorg, og barna dine vil lide under dette. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet en del med rusavhengige. En sprekk og et tilbakefall er to forskjellige ting. En sprekk er mer vanlig enn uvanlig for en tørrlagt alkoholiker. Blir personen møtt med sinne og fordømmelse, øker dessverre fristelsen til å reparere, og tilbakefallet kan bli et faktum.

 

Samtidig er du altså høygravid, og trenger støtte og omsorg fra en stabil partner. Jeg har stor forståelse for at dette er vanskelig for deg.

 

Forsøk å snakke med han når han har sovet av seg rusen. Prøv å komme til bunns i hva som trigget sprekken, og hva han føler ifht dette. Angrer han? Er han skamfull? Lei seg? Bagatelliserer han (varselsignal!)? Understrek at du elsker han, men at denne oppførselen ikke er forenlig med det du trenger når du er høygravid. Spør han hva han tenker fremover, trenger han hjelp? (Det gjør han jo.. men innser han det selv?).

 

Pust dypt med magen, ro deg ned, forsøk å være imøtekommende. Da har du størst sjanse til å nå frem.

 

Han trenger antagelig mer oppfølging ifht rusproblemet. Du kan kontakte lokalt sosialkontor (nav) for å få oppfølging fra ruskonsulent. Evt finnes jo Anonyme Alkoholikere, samt flere private aktører. Det er hjelp å få!

[Anonym bruker]

fMerkeligeste her er vel at du stod trappet opp med en alkotest...

han har holdt seg hele sv frem til dags dato..

får håpe det bare var et tilbakefall, men at han tar seg i selen igjen.

dersom han er alkoholiker, så bør han jo ha hjelp.

at du vurdere å flytte... litt drastisk.

 

er det noe han ofte har gjort, før du ble gravid, så burde du sett "faresignalene" da,

[valkyrien]

Hvis ikke han blir voldelig i fylla så blir det for dumt å gå etter en glipp...

[Anonym bruker]

fMerkeligeste her er vel at du stod trappet opp med en alkotest...

han har holdt seg hele sv frem til dags dato..

får håpe det bare var et tilbakefall, men at han tar seg i selen igjen.

dersom han er alkoholiker, så bør han jo ha hjelp.

at du vurdere å flytte... litt drastisk.

 

er det noe han ofte har gjort, før du ble gravid, så burde du sett "faresignalene" da,

Jeg burde nok ha sett det før jeg ble gravid men det gjorde jeg ikke. Jeg skjønte selvfølgelig at han drakk mer en mange andre men så ikke på det som noe problem.

 

Han hadde ikke barn og var separert fra et 13år langt ekteskap. Jeg var alene med 2 små, så det var sjeldent jeg var hos han. Når han kom til meg var han jo kjørbar og edru. Av forskjellige grunner flyttet vi sammen litt for fort. Da begynte jeg å forstå at det kanskje var litt mer alkohol en jeg hadde trodd.

 

Så hadde han to episoder der han datt på "fylla" i 3 uker, og det var da jeg fant ut at jeg var gravid. Da kjøpte jeg alko-tester og satt kniven mot strupen.

 

Så han er en såkalt periodedranker, da kan det ta ganske lang tid før det blir avslørt, siden de kan gå veldig lenge uten å drikke.

 

Grunnen til at jeg nå reagerer vedig sterkt er at jeg blir veldig redd for at barna må oppleve et nytt brudd og at jeg må forholde meg til en barnefar som jeg ikke kan stole på mht alkohol.

 

Jeg har heller ikke tenkt til å kaste vekk livet mitt på noen som gang på gang velger å sette alkohol før meg og barna.