Svangerskaps deprisjon?

[Anonym bruker]

Jeg er dritt lei alt, føler ting er håpløse, griner meg i søvn, våkner gråtende osv.

Jeg er egentlig kjempe glad for livet mitt er slik det er, at jeg har universets beste forlovede, at jeg er gravid med en liten pike, men klarer alikevel ikke smil klarer ikke tenke positivt på noen ting, og det er så slitsomt!

 

Jeg går rundt og føler meg helt tom, føler verden raser under beina på meg om og om igjen, og føler at hvert skritt er det siste jeg klarer. Men jeg fortsetter å går, selv om det er 100vis av ting som burde vært fikset, klarer jeg ikke sortere tankene nok til å få noe gjort!

 

Vi har pr dags dato adresse i 2forskjellige byer, da han leter etter ny jobb og vi ikke kan flytte før det skjer. Jeg har ikke jobb og har heller ikke hatt det, så jeg sliter med å betale regninger. Leilighet blir vanskelig med lite penger, og hund med på lasset.

 

Dette ble tillogmed rotete skrevet, beklager det. Men poenget mitt er, kan jeg ha svangerkapsdeprisjon? Har slitt med depressive perioder tidligere, og selvmordstanerk, selvskading og selvmordsforsøk, og er liivredd for jeg skal få tilbakefall, selv om jeg over alt i verden vil leve å være en god kone og mor med tiden. Men akkurat nå virker det helt umulig, puh...

 

Ble litt langt dette, men har så lyst å nyte graviditeten, få ting gjort, få leilighet, fikse barnerom, glede meg over alt som skjer i livet mitt!

 

Måtte bare få det ut en plass, og har noen erfaringer eller råd å dele blir jeg veldig glad!

[Monica30]

Hei, kjære deg!

Først og fremst, gratulerer så mye med graviditeten!!

Det er mulig man kan få svangerskapsdepresjon under graviditeten, men jeg tror det er mer vanlig å få det etter at barnet er født.

Men du begynner jo en ny epoke i livet ditt nå, du skal sette et liv til verden, det er ganske overveldende og setter mange tanker i sving. Det husker jeg selv da jeg ble gravid i fjor. Man vil jo det beste for barnet sitt og at alt det praktiske skal være i orden!

Ikke hold all bekymring inni deg, men vær åpen og ærlig med kjæresten din, han kan være din støtte. Det kan hjelpe å snakke med han.

Har du ikke mulighet til å jobbe? Man finner seg alltids en jobb hvis man ikke er for kresen. Og når det gjelder utstyr til babyen, så kan man finne mye fint og billig på finn.no!!

Jeg slet en del den første mnd etter at jeg ble mor med depressive tanker, jeg følte meg hjelpeløs, men helsestasjonen var til veldig god hjelp og etterhvert som jeg følte at jeg fikk mer kontroll over mammarollen, ordnet alt det andre seg også.

Ta vare på deg selv, den lille i magen og din fantastiske forlovede og prøv å nyt svangerskapet, les om hva som skjer med barnet fra uke til uke, det synes hvert fall jeg var spennende! ønsker deg lykke til og god sommer!

[Anonym bruker]

Hei, kjære deg.

 

JA, du har svangerskapsdepresjon. Jeg sliter med det samme selv, men i mildere form enn deg, ut fra det du skriver. Jeg har sagt fra til jordmor og skal nå starte samtaler med psyk. sykepleier for å stoppe denne tankerekken før barnet kommer.

 

Grunnen til at jeg fanget det opp nå, FøR det ble for ille, er at jeg hadde barseldepresjon forge gang. Jeg har ikke tenkt over at jeg kan få det i svangerskapet også. Er mange som har det slik som dette, dessverre, og fåtallet spør om hjelp og forsøker skjule det.

 

Og har en hatt dendens til depresjoner før, så er det ikke så sjelden at hormoner og slikt i et svangerskap gjør krøll på følelsene igjen..

 

Jeg anbefaler deg å ringe Jordmor den dag i morgen, fortelle hvordan du føler deg. Slike depresjoner kan jo føre til for tidlig fødsel og slikt også. Og har du svangerskapsdepresjon nå, så vil det mest sansynlig bli verre etter unger har kommet ut, og det kan du forhindre..

 

Håper du tar kontakt med jordmor/lege og får hjelp snares. Tro meg, det hjelper mer enn du tror!!

[Anonym bruker]

Jeg råder deg også til å ta kontakt med lege/jordmor og kanskje få videre henvisning til psykolog. Du tenker kanskje at det er lange køer på slikt, men de prioriterer ofte gravide så er bare å søke hjelp. Jeg slet med det samme som deg første halvdel av svangerskapet og det hjalp veldig å få snakket med noen og sortere tankene. Jeg var veldig i tvil om jeg ville stå frem med at jeg var utrolig lei meg når jeg burde vært superglad for graviditeten, men angrer ikke på det idag. De siste mnd har gått fint, jeg har gledet med over livet og over nurket i magen - en herlig følelse Lykke til med graviditeten og helsa ellers! Er sikker på at du som meg kan ha glede av å snakke med noen om problemene, det er iallefall verdt et forsøk

[Anonym bruker]

Høres ut som du har en form for svangerskapsdepresjon. Mitt råd er å prate om det, enten til jordmor eller fastlege (en av dem du har mest tillit og kjemi med) Få en henvisning til en psykolog..

 

Når du har mye å tenke på som gravid, så blir det liksom ikke plass til så mye glede overfor barnet i magen. Helt naturlig det.

[Tutla]

Signerer bare det som andre har skrevet her! Finn noen som du kan snakke med. Jeg har selv opplevd å være depressiv etter første fødsel og har valgt å stå på selv i svangerskapet for å forebygge det jeg kan! Ikke slite meg for mye ut, si ifra når ting går på tverke, ikke være redd for sykemelding når jeg er sliten (for meg er det viktig å ha et reservelager med engeri som familien kan bruke av). Og ikke minst - snakke med noen! Jeg gikk til psykiater i 2 år etter jeg fødte den første - og gikk fast til legen 1 gang i mnd da jeg var gravid med nr 2. Nå tar jeg selv kontakt ved behov.

 

Ring lege/jordmor som de andre skriver og kom det vonde i forkant!!! Du vet kanskje hvordan du kom deg utav det sist - kanskje det kan hjelpe deg denne gangen også!

 

Lykke!

[magnhild81]

Først av alt så synes jeg det er utrolig vigtig at du får tatt kontakt med enten legen din eller jordmor, og det ganske fort. Sliter du først med depresjon i svangerskapet, så er du desverre veldig disponert for å ende opp med fødselsdepresjon. Problemene blir desverre bare større, jo lengere du venter med å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. I løpet av et svangerskap jobber hormonene på spreng og tuller med både de ene og det andre i kroppen og hodet ditt. Følelser løper lømsk og viss du allerede har slitt med vonde tanker tidligere, i ikke gravid tilstand, så har de en lei tendens til å dukke opp igjen når du er gravid og hormonell.

 

Får du tatt tak i dette så tror jeg at du vil se en del lettere på ting etterhvert. Som du skriver du er trots alt heldig, som venter en liten jente sammen med forloveden.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper alt ordner seg til det beste for dere

[Maizen]

Tusen takk for svar kjære dere!

Noe av problemet er at jeg ikke har lege eller jordmor for øyeblikket, da jeg holder på å reiser frem og tilbake til den byen jeg har bodd i, og den byen jeg skal bo i. Mannen har ikke fått jobb, så vi får heller ikke flyttet ordentlig. Jeg vet selv at det kommer til å ta tid å finne leilighet, da vi har en hund også. Har termin i august, så føler tiden renner ut. Denne mnd er det desverre veldig kaos med reising og komfirmasjon, så får ikke gjort særlig mye nå heller.

 

Men skal snakke med jordmor så fort jeg kan, har enda ikke vært på jordmor time.

 

Føler meg som verdens verste person, har liksom bare utsatt og utsatt ting, klarer ikke tenke på noe fornuftig engang før tankene overkjører meg helt og hjernen bare kobler ut.

 

Men takk for svar, skal virkelig få snakket med noen så fort som mulig

 

HI