Jeg ønsker meg så veldig noen venner....

[Anonym bruker]

Å ikke ha noen venner er ganske kjipt...og egentlig litt sÅnn tabu. Men sÅnn er det bare....jeg har ikke venner og syns det er mega tragisk!

 

Vi har flyttet litt frem og tilbake og har nÅ endt opp pÅ mannens hjemsted. Det er fem timer fra min by. Jeg har ingen annen familie enn han her....og selv med tre unger der to er i skolealder er det kjempevanskelig Å fÅ nye venner. Det virker som om alle er fornøyd med de vennene de har og ikke har plass til nye. Jeg er egentlig ganske sosial av meg og kjenner det tærer skikkelig pÅ Å ikke ha noen Å snakke med. Vi bor i et helt nytt byggefelt der nesten alle flyttet inn pÅ likt men likevel blir man liksom ikke kjent. Jeg er mye ute med minste mann om ettermiddagen i hÅp om Å treffe noen men det virker som om alle er inne.....jeg syns ikke været er noen hindring men her er det inne foran TV eller playstation med mindre sola skinner.

 

Jeg savner sÅ utrolig slik det var før nÅr jeg bodde i "min" by...da var det kino og venninnebesøk titt og stadig....kjeda jeg meg en kveld etter ungene hadde sovna og mannen satt og jobba var det bare Å dra til noen....gÅ en tur..sÅnne ting. Her er det ingen av de delene. Mannen jobber selvstendig og utrolig mye sÅ jeg er alene med ungene fra 8-22 hver dag....er ganske tragisk nÅr de andre voksne jeg snakke mest med er de i kassen pÅ Rema.

 

Dere som flyttet i voksen alder...hvordan fikk dere venner?

[Anonym bruker]

Hvor er du fra da? Er mange som treffer hverandre her, eller på andre nettsteder.

 

 

Men vet hvordan du har det. Har ikke problemer med å bli kjent med folk, men er verre å komme videre fra å hilse på butikken til å finne på noe, og bli venner etterhvert.

[LillaGorilla♥♥]

Hvor bor du da?

[Anonym bruker]

Har du flyttet tilørsta/ volda kan du gjerne bli min venn...

[Anonym bruker]

HI her...jeg bor i Bergen. Jeg nærmer meg (desverre) førti...hehe...og når jeg ser hvordan sakene er nå med å være skikkelig viggo venneløs og forbli det fremover får jeg helt klump i halsen. Og når da venner hjemmenfra sender sms feks at nå er de samlet og her skulle jeg vært går jeg helt i kjelleren.

[hysterika]

Hvor bor du nå?

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Vi har også flytta til mannens hjemtrakter, og jeg savner å finne på ting med venninner. Har flere bekjentskap som jeg tror kan bli til vennskap. Dette er naboer, kollegaer, foreldre i barnehagen og mødre jeg har truffet gjennom småbarnsaktiviteter. Men ting tar tid!! Hvor i landet bor du?

[hysterika]

Men kjære deg, Bergen er jo en stor by, du må da kunne bli kjent med noen? Jeg har flyttet mange ganger, og jeg har alltid fått nye venner - til slutt - selv om det innimellom kunne ta litt tid, særlig i utlandet.

Hva liker du å gjøre? Kan du bli med i en håndarbeidsgruppe? En idrett? Hva med naboer? Kan du invitere dem på kaffe? Andre foreldre i barnehagen? Koner til venner av din (travle) mann? Kan du bli kjent med dem? Har du svigerfamilie i nærheten? Sett i gang, dette klarer du!!

[Anonym bruker]

Hei igjen. Så du hadde svart nå. Bor mange DiB-ere i Bergen, så kanskje du kan finne noen her? Ønsker deg alt godt!!

 

#7

[Anonym bruker]

jeg ønsker meg også venner. er alene med mine to barn :-( bor på kolbotn

[Anonym bruker]

Jobber du eller noe HI? Det er mye lettere å få venner når en er ute i jobb eller noe. Får bedre kontakt med andre der.

 

Jeg flyttet til Oslo for nesten 10 år siden nå, og kjente absolutt ingen her. Ingen familie eller noe. Fikk meg en jobb og ble kjent med flere. Endte med at vi gikk ut etter jobben sammen. Møttes noen ganger i helgen og fant på noe sammen. Og hun ene er nå min bestevenninne som jeg finner på masse rart sammen.

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, men gravid og utenfor arbeidslivet. Det tok mange år å få venner og det løsnet ikke før jeg meldte meg inn i organisasjonslivet. Da fikk jeg verv og ble med i styre og stell i idrettslag og barnehage/skole. Jeg ble kjent med masse mennesker, noen har jeg beholdt som venner, andre er blitt bekjente. Det er nå 8 år siden vi flyttet hit, og i de siste 5 årene har jeg hatt stor omgangaskrets og nære venner i alderen 20 - 60. Jeg er 35.

Lykke til.

[Anonym bruker]

jeg skal flytte til ringsaker neste år,. er så spent om jeg får noen venner der.,

[Bjæk]

Hei, HI! Jeg vil gjerne bli venn med deg! Bor også i Bergen og er akkurat fylt 40! Er i noenlunde samme situasjon som deg, innflytter (om enn for mange år siden nå) og med alle vennene sine boende i andre byer. Har tre barn i skolealder.

 

Send meg en PM om du er interessert!

[Anonym bruker]

jeg ønsker meg også venner. er alene med mine to barn :-( bor på kolbotn

 

Jeg bor også på Kobotn! Hvor bor du? Og hvor gamle er barna dine?

[kruspersille22]

HI her...jeg bor i Bergen. Jeg nærmer meg (desverre) førti...hehe...og når jeg ser hvordan sakene er nå med å være skikkelig viggo venneløs og forbli det fremover får jeg helt klump i halsen. Og når da venner hjemmenfra sender sms feks at nå er de samlet og her skulle jeg vært går jeg helt i kjelleren.

 

Jeg bor like ved Bergen, nærmer meg de 40 jeg også ettrhvert og har plass til flere venner:-) Send meg gjerne en PM:-)

[sep09nov11]

jeg ønsker meg også venner. er alene med mine to barn :-( bor på kolbotn

 

Jeg bor også på Kobotn! Hvor bor du? Og hvor gamle er barna dine?

Jeg bor også på kolbotn :-) .det kunne bli hyggelig å treffes

[Anonym bruker]

Dytt

[mrsrogaland.]

Skjønner hvordan du har det. Jeg er vant til å ha mange venner rundt meg, og er veldig utadvendt og sosial. Bare det å ta en tur på butikken å treffe kjentfolk er noe jeg savner. Jeg flyttet til min samboers hjemplass for 9 mnd siden. Har vært gravid helt siden jeg flyttet hit, og har nå en baby på 4 mnd.

 

Har veldig lyst å få egne veninner. Ikke bare min samboers. Alle trenger et eget liv utenfor parforholdet. Som du skriver, det er tragisk når den eneste du prater med om dagen bortsett fra din samboer/samboers folk er kassadama.

 

Jeg flyttet til Sandnes og kjenner jeg lengter mere og mere hjem. Jeg trives kjempegodt her, men mindre og mindre for hver dag når det kommer til det sosiale.

 

Barselgruppene, babysang osv har jeg prøvd ut, og har ikke fått noe ut av det på veninnefronten.

 

Er ikke alltid lett å flytte til nytt sted å få seg venner. For som en skrev over her, så er de som bor her allerede som regel fornøyd med de vennene de har, og trenger ikke flere. Synd, for jeg tar gjerne i mot noen

[smiia]

er også tilflytter til Bergen og opplever det samme som flere her - vanskelig å ta steget fra bekjente til ordentlige venner.

Har bodd her i to år nå, og fått bekjente gjennom barselgruppe og ungenes aktiviteter. Men enda ingen ordentlige venner.

Tror det handler litt om persontype også, ser folk i min omgangskrets som er raske til å foreslå å treffes, invitere folk hjem til seg... ofte responderer andre positivt på det, så det gjelder kanskje å være litt modig..?

Ellers så kan mye skje gjennom jobben, er du heldig og havner på en sosial arbeidsplass som har kultur for å finne på ting utenom arbeidstid, så er mye gjort. Jeg har uheldigvis havnet på en liten arbeidsplass der de som jobber der er veldig forskjellige (og forskjellige fra meg), og ellers har nok med sitt.